Overfølsomme ører?

[Gjest Superhørsel?]

Leste noe et sted, men husker ikke helt hva det het, men lurer på om det er det jeg har hatt. Da jeg var liten, sånn i 8-11 års alderen var jeg plaget med at jeg "hørte for godt". sterke lyder ble forsterket og forvrengt i ørene mine,

nesten som når noen gnir et tavlekritt på tavlen så det kommer en irriterende gnissende lyd som skjærer seg inn i ørene og gir frysninger, bare mye verre... Det ble slik at jeg fikk angst for sterke lyder.

helikoptere, fly (hvis jeg var på en flyplass), store lastebiler, gravemaskiner osv...

eller i dusjen på skolen, jentene pleide å synge, hyle og rope i dusjen og lyden forvrengte seg i ørene mine så det var helt forferdelig, en gang gikk jeg på kne og holdt meg for ørene. Læreren lurte nok på hva som feilet meg...

Men dette ble aldri fulgt opp. Jeg syns jeg burde blitt sendt til legen. Moren min bare avfeide meg med at det var psykisk og jeg var en reddhare...

men det må jo ha vært noe i veien med ørene? Siden de var så overfølsomme! Jeg fikk helt angst for høye lyder og gikk gjerne omveier om jeg så en gravemaskin.

Så ble jeg omsider "kurert"... Har ikke hatt problemet siden og det gikk over av seg selv.

noen som vet hva dette "syndromet" kalles? Burde jeg vært undersøkt?

Jeg har ikke fått noen senskader som jeg vet om, men føler jeg har bittelitt redusert hørsel, må ha tvn litt høyere på enn normalt....

[Gjest prust]

Gutten min, som nå snart er ti år, var i en periode veldig ømfintlig for sterke lyder, og han sa det gjorde vondt i ørene hvis det kom skarpe lyder, men også andre lyder, som vi andre ikke reagerte på. Ballonger var et mareritt, f.eks. Dette var verst i 2-3 års alderen, men avtok heldigvis etterhvert.

Men nå i jula fortalte han meg at har reagerer veldig på gnissinger på tøy, tavlekrittlyd og en del andre lyder, som for meg høres helt vanlige ut....

Jeg selv hadde en periode i 12-13 års alderen der jeg hørte veldig dårlig, men da jeg etter noen måneder kom meg på hørselstest, var alt normalt. Da jeg i 19-20 års alderen bodde et sted med mange flaggermus, kunne jeg "høre" lydene fra dem i nakken min - det vibrerte på en rar måte i nakken, de høyfrekvente lydene deres!

Nå hører jeg litt dårligere enn normalt (tok nettopp en hørselstest), særlig på ett øre. Jeg hører høyfrekvente lyder dårligere enn ungene mine og mannen min. Jeg kan bli veldig sliten av mye lyd - og den ene dattera mi har ekstremt sterk stemme, og det gjør ofte vondt i ørene mine når hun snakker eller roper....

Så sannsynligvis har både jeg og gutten min litt spesiell hørsel... Men ingen av oss har altså blitt undersøkt for det.

[ruskesnusk]

Jeg har ikke greie på hørsel og om man kan ha superhørsel eller lignende, men jeg hadde bare lyst til å fortelle om våre erfaringer.

Jeg var også plaget med slike hørselsopplevelser i barndommen og kan også ha tilfeller av det nå. Det minste lille sus kunne "vokse" til et bulder i hodet på meg. Poden klaget over det samme og beskyldte klassekameratene for å skrike inn i ørene på ham f.eks. Han var stadig i konflikter blant annet pga dette og hadde en såkalt utagerende adferd og stor konsentrasjonssvikt.

For et par år siden fikk vi påvist proteinintoleranse mot gluten og melk og startet på diett. Etter det har han ikke klaget en gang på at noen skrike! Ikke har han symptomene på adhd lenger heller og så lenge han holder dietten(det er ikke helt enkelt å være helt ren for gluten og melk hvis man ikke lager alt fra bunnen av), er han en rolig, konsentrert og glad gutt som går greit sammen med de andre.

Jeg testet like godt meg selv også og går nå også på gluten- og melkefri diett. Bryter jeg dietten(ufrivillig fordi maten ikke er "ren"), kan f.eks det at noen rydder ut av oppvaskmaskinen og skrangler med tallerkener drive meg til vannvidd. Det gjør vondt i ørene mine og forplanter seg oppover i hodet, føler jeg.

http://www.npif.no - norges proteinintoleranseforening har mer informasjon om proteinintoleranse.

[Gjest prust]

Jeg har ikke greie på hørsel og om man kan ha superhørsel eller lignende, men jeg hadde bare lyst til å fortelle om våre erfaringer.

Jeg var også plaget med slike hørselsopplevelser i barndommen og kan også ha tilfeller av det nå. Det minste lille sus kunne "vokse" til et bulder i hodet på meg. Poden klaget over det samme og beskyldte klassekameratene for å skrike inn i ørene på ham f.eks. Han var stadig i konflikter blant annet pga dette og hadde en såkalt utagerende adferd og stor konsentrasjonssvikt.

For et par år siden fikk vi påvist proteinintoleranse mot gluten og melk og startet på diett. Etter det har han ikke klaget en gang på at noen skrike! Ikke har han symptomene på adhd lenger heller og så lenge han holder dietten(det er ikke helt enkelt å være helt ren for gluten og melk hvis man ikke lager alt fra bunnen av), er han en rolig, konsentrert og glad gutt som går greit sammen med de andre.

Jeg testet like godt meg selv også og går nå også på gluten- og melkefri diett. Bryter jeg dietten(ufrivillig fordi maten ikke er "ren"), kan f.eks det at noen rydder ut av oppvaskmaskinen og skrangler med tallerkener drive meg til vannvidd. Det gjør vondt i ørene mine og forplanter seg oppover i hodet, føler jeg.

http://www.npif.no - norges proteinintoleranseforening har mer informasjon om proteinintoleranse.

Oi - dette var interessant! Skal lese mer om dette....

[ruskesnusk]

Oi - dette var interessant! Skal lese mer om dette....

Hyggelig å høre at det jeg skriver kan komme til nytte Jeg påstår ikke at dere har proteinintoleranse altså, men at følsomme ører også er et symptom for oss.

Jeg vet ikke om jeg tør si det, men minstemann her var veldig høyrøstet før han startet på diett. Merkelig igrunnen, for han klaget aldri på at han selv skrek ;-) Nå har stemmevolumet hans roet seg betraktelig og jeg vil påstå at han ikke er mer høyrøstet enn andre unger på den alderen

[Gjest prust]

Hyggelig å høre at det jeg skriver kan komme til nytte Jeg påstår ikke at dere har proteinintoleranse altså, men at følsomme ører også er et symptom for oss.

Jeg vet ikke om jeg tør si det, men minstemann her var veldig høyrøstet før han startet på diett. Merkelig igrunnen, for han klaget aldri på at han selv skrek ;-) Nå har stemmevolumet hans roet seg betraktelig og jeg vil påstå at han ikke er mer høyrøstet enn andre unger på den alderen

Hmmmm - veldig interessant!

[Gjest thatwouldbeme]

Gutten min, som nå snart er ti år, var i en periode veldig ømfintlig for sterke lyder, og han sa det gjorde vondt i ørene hvis det kom skarpe lyder, men også andre lyder, som vi andre ikke reagerte på. Ballonger var et mareritt, f.eks. Dette var verst i 2-3 års alderen, men avtok heldigvis etterhvert.

Men nå i jula fortalte han meg at har reagerer veldig på gnissinger på tøy, tavlekrittlyd og en del andre lyder, som for meg høres helt vanlige ut....

Jeg selv hadde en periode i 12-13 års alderen der jeg hørte veldig dårlig, men da jeg etter noen måneder kom meg på hørselstest, var alt normalt. Da jeg i 19-20 års alderen bodde et sted med mange flaggermus, kunne jeg "høre" lydene fra dem i nakken min - det vibrerte på en rar måte i nakken, de høyfrekvente lydene deres!

Nå hører jeg litt dårligere enn normalt (tok nettopp en hørselstest), særlig på ett øre. Jeg hører høyfrekvente lyder dårligere enn ungene mine og mannen min. Jeg kan bli veldig sliten av mye lyd - og den ene dattera mi har ekstremt sterk stemme, og det gjør ofte vondt i ørene mine når hun snakker eller roper....

Så sannsynligvis har både jeg og gutten min litt spesiell hørsel... Men ingen av oss har altså blitt undersøkt for det.

Så utrolig interessant! :-) (Særlig det med flaggermusene)

[Gjest Superhørsel?]

Jeg har ikke greie på hørsel og om man kan ha superhørsel eller lignende, men jeg hadde bare lyst til å fortelle om våre erfaringer.

Jeg var også plaget med slike hørselsopplevelser i barndommen og kan også ha tilfeller av det nå. Det minste lille sus kunne "vokse" til et bulder i hodet på meg. Poden klaget over det samme og beskyldte klassekameratene for å skrike inn i ørene på ham f.eks. Han var stadig i konflikter blant annet pga dette og hadde en såkalt utagerende adferd og stor konsentrasjonssvikt.

For et par år siden fikk vi påvist proteinintoleranse mot gluten og melk og startet på diett. Etter det har han ikke klaget en gang på at noen skrike! Ikke har han symptomene på adhd lenger heller og så lenge han holder dietten(det er ikke helt enkelt å være helt ren for gluten og melk hvis man ikke lager alt fra bunnen av), er han en rolig, konsentrert og glad gutt som går greit sammen med de andre.

Jeg testet like godt meg selv også og går nå også på gluten- og melkefri diett. Bryter jeg dietten(ufrivillig fordi maten ikke er "ren"), kan f.eks det at noen rydder ut av oppvaskmaskinen og skrangler med tallerkener drive meg til vannvidd. Det gjør vondt i ørene mine og forplanter seg oppover i hodet, føler jeg.

http://www.npif.no - norges proteinintoleranseforening har mer informasjon om proteinintoleranse.

Takk for link! Ikke godt å si, mulig jeg har hatt dette jeg og da...

Symptomer:

Magetrøbbel

Autisme/ asperger

Aggresjon

Konsentrasjonsvansker

Smerter/ fibromyalgi

Multippel sklerose

Epilepsi

Sengevæting

Hyperaktivitet/ ADHD

Depresjon

Psykoser

Utslett og eksem

Av dem må jeg nevne at i samme periode som jeg hadde "superhørsel" var jeg også sengevæter.... helt til jeg var 11-12 år...

og begge deler gav seg egentlig omtrent samtidig når jeg tenker etter...

Men jeg har jo ikke hatt symptomer etter dette, kan man bli bra igjen? Eller at tarmene mine ble mer modne så jeg tålte proteiner bedre?

Har alltid ment jeg er litt overfølsom for melk, får litt mageknip/løs mage om jeg drikker mye, og har en del luft i magen...

Kanskje har jeg melkeintoleranse?

[ruskesnusk]

Takk for link! Ikke godt å si, mulig jeg har hatt dette jeg og da...

Symptomer:

Magetrøbbel

Autisme/ asperger

Aggresjon

Konsentrasjonsvansker

Smerter/ fibromyalgi

Multippel sklerose

Epilepsi

Sengevæting

Hyperaktivitet/ ADHD

Depresjon

Psykoser

Utslett og eksem

Av dem må jeg nevne at i samme periode som jeg hadde "superhørsel" var jeg også sengevæter.... helt til jeg var 11-12 år...

og begge deler gav seg egentlig omtrent samtidig når jeg tenker etter...

Men jeg har jo ikke hatt symptomer etter dette, kan man bli bra igjen? Eller at tarmene mine ble mer modne så jeg tålte proteiner bedre?

Har alltid ment jeg er litt overfølsom for melk, får litt mageknip/løs mage om jeg drikker mye, og har en del luft i magen...

Kanskje har jeg melkeintoleranse?

Hei igjen.

Jeg er ikke lege, så jeg ville være på dypt vann hvis jeg begynte å stille diagnoser. Jeg kan bare fortelle hva jeg har. Jeg tror ikke det er noe som tyder på at man vokser av seg proteinintoleranse(men det finnes jo mange andre intoleranser ute og går).

Proteinintoleranse skyldes mangelen på et enzym som skal bryte ned gluten og/eller melkeproteiner(noen reagerer også på soya). Man kan ikke vokse det av seg, men kanskje kan man kontrollere sin egen adferd bedre og på en måte "vokse av seg adferden"?

Jeg vokste den av meg, tilsynelatende. Altså, jeg har ikke akkurat vært utagerende eller lignende. -men distre, glemsom, sløv... Rart hvordan man ikke vet hvor syk man har vært før man blir frisk. Kanskje får jeg aldri vite hvordan det er å være "helt normal", men i dag finner jeg iallfall bilnøklene mine uten å lete etter dem, jeg husker hvor jeg legger ting, og har generelt mer orden uten å følge "militære rutiner" for å ikke gå surr.

[Gjest Superhørsel?]

Hei igjen.

Jeg er ikke lege, så jeg ville være på dypt vann hvis jeg begynte å stille diagnoser. Jeg kan bare fortelle hva jeg har. Jeg tror ikke det er noe som tyder på at man vokser av seg proteinintoleranse(men det finnes jo mange andre intoleranser ute og går).

Proteinintoleranse skyldes mangelen på et enzym som skal bryte ned gluten og/eller melkeproteiner(noen reagerer også på soya). Man kan ikke vokse det av seg, men kanskje kan man kontrollere sin egen adferd bedre og på en måte "vokse av seg adferden"?

Jeg vokste den av meg, tilsynelatende. Altså, jeg har ikke akkurat vært utagerende eller lignende. -men distre, glemsom, sløv... Rart hvordan man ikke vet hvor syk man har vært før man blir frisk. Kanskje får jeg aldri vite hvordan det er å være "helt normal", men i dag finner jeg iallfall bilnøklene mine uten å lete etter dem, jeg husker hvor jeg legger ting, og har generelt mer orden uten å følge "militære rutiner" for å ikke gå surr.

Så å være distre kan være et symptom?

Jeg glemmer hvor mobilen min, veska mi osv er hele tiden...

[mariaflyfly]

Har du lest om Hyperakusis? http://www.helsenett.no/index.php?option=com_content&task=view&id=3555&Itemid=113

[mariaflyfly]

Gutten min, som nå snart er ti år, var i en periode veldig ømfintlig for sterke lyder, og han sa det gjorde vondt i ørene hvis det kom skarpe lyder, men også andre lyder, som vi andre ikke reagerte på. Ballonger var et mareritt, f.eks. Dette var verst i 2-3 års alderen, men avtok heldigvis etterhvert.

Men nå i jula fortalte han meg at har reagerer veldig på gnissinger på tøy, tavlekrittlyd og en del andre lyder, som for meg høres helt vanlige ut....

Jeg selv hadde en periode i 12-13 års alderen der jeg hørte veldig dårlig, men da jeg etter noen måneder kom meg på hørselstest, var alt normalt. Da jeg i 19-20 års alderen bodde et sted med mange flaggermus, kunne jeg "høre" lydene fra dem i nakken min - det vibrerte på en rar måte i nakken, de høyfrekvente lydene deres!

Nå hører jeg litt dårligere enn normalt (tok nettopp en hørselstest), særlig på ett øre. Jeg hører høyfrekvente lyder dårligere enn ungene mine og mannen min. Jeg kan bli veldig sliten av mye lyd - og den ene dattera mi har ekstremt sterk stemme, og det gjør ofte vondt i ørene mine når hun snakker eller roper....

Så sannsynligvis har både jeg og gutten min litt spesiell hørsel... Men ingen av oss har altså blitt undersøkt for det.

Har du lest om Hyperakusis? http://www.helsenett.no/index.php?option=com_content&task=view&id=3555&Itemid=113

Jeg hadde også fullstendig noia for ballonger da jeg var yngre, av akkurat samme grunn som du beskriver med sønnen din. Jeg liker fortsatt ikke ballonger. Gnisselyder og slikt får jeg helt spader av. Men det aller verste er hvis jeg er sliten og det er mange lyder på en gang i huset. Som f.eks at ungene egentlig ser på tv i stua, men ikke følger med på den og har glemt og slå av - så de spiller dataspill med lyd istedet. Og så står radioen på kjøkkenet på samtidig - da flipper jeg helt ut.

[Gjest prust]

Har du lest om Hyperakusis? http://www.helsenett.no/index.php?option=com_content&task=view&id=3555&Itemid=113

Jeg hadde også fullstendig noia for ballonger da jeg var yngre, av akkurat samme grunn som du beskriver med sønnen din. Jeg liker fortsatt ikke ballonger. Gnisselyder og slikt får jeg helt spader av. Men det aller verste er hvis jeg er sliten og det er mange lyder på en gang i huset. Som f.eks at ungene egentlig ser på tv i stua, men ikke følger med på den og har glemt og slå av - så de spiller dataspill med lyd istedet. Og så står radioen på kjøkkenet på samtidig - da flipper jeg helt ut.

Interessant artikkel! Jeg har nok litt av disse tendensene, men ikke så ille som enkelte av de som skriver her.

Det som er verst, er faktisk stemmen til 7-åringen. Den ligger i et toneleie som veldig ofte gjør fysisk vondt i ørene mine, særlig når hun (som regel) snakker temmelig sterkt i tillegg.

Jeg har aldri likt å ha på radio eller musikk "i bakgrunnen". Kan gjerne ha det på, men da er det for å lytte, ikke ha på mens jeg jobber eller leser....

[mariaflyfly]

Interessant artikkel! Jeg har nok litt av disse tendensene, men ikke så ille som enkelte av de som skriver her.

Det som er verst, er faktisk stemmen til 7-åringen. Den ligger i et toneleie som veldig ofte gjør fysisk vondt i ørene mine, særlig når hun (som regel) snakker temmelig sterkt i tillegg.

Jeg har aldri likt å ha på radio eller musikk "i bakgrunnen". Kan gjerne ha det på, men da er det for å lytte, ikke ha på mens jeg jobber eller leser....

''Det som er verst, er faktisk stemmen til 7-åringen. Den ligger i et toneleie som veldig ofte gjør fysisk vondt i ørene mine, særlig når hun (som regel) snakker temmelig sterkt i tillegg.

''

Åja, det var hun som skulle hatt ei sånn t-skjorte som Datra hadde. http://www.probat.no/gjor_det_v1/

[Gjest prust]

''Det som er verst, er faktisk stemmen til 7-åringen. Den ligger i et toneleie som veldig ofte gjør fysisk vondt i ørene mine, særlig når hun (som regel) snakker temmelig sterkt i tillegg.

''

Åja, det var hun som skulle hatt ei sånn t-skjorte som Datra hadde. http://www.probat.no/gjor_det_v1/

Stemmer!!! Skulle ha kjøpt den i 4-5 års alderen - hun er vel litt for stor til det nå....

Han eldstemann frika helt ut i dag. Han og jeg satt og så på film sammen i sofaen, tett inntil hverandre. Jeg satt og pilte på litt hard hud inni hånda mi (sånn typisk gammel vannblemme) - og han syntes den lyden var HELT fryktelig!!!! Han vrei seg og hoppet bort i andre enden av sofaen, og syntes det var gruuuuuuusom lyd!

Jeg hørte den nesten ikke....

Vi satt med dyna over oss, og jeg skrapte litt forsiktig med negla oppå dynetrekket - og det var på samme måte. Han holdt seg for ørene!

[mariaflyfly]

Stemmer!!! Skulle ha kjøpt den i 4-5 års alderen - hun er vel litt for stor til det nå....

Han eldstemann frika helt ut i dag. Han og jeg satt og så på film sammen i sofaen, tett inntil hverandre. Jeg satt og pilte på litt hard hud inni hånda mi (sånn typisk gammel vannblemme) - og han syntes den lyden var HELT fryktelig!!!! Han vrei seg og hoppet bort i andre enden av sofaen, og syntes det var gruuuuuuusom lyd!

Jeg hørte den nesten ikke....

Vi satt med dyna over oss, og jeg skrapte litt forsiktig med negla oppå dynetrekket - og det var på samme måte. Han holdt seg for ørene!

Stakkars liten!