Gjest Mirakelet Skrevet 22. januar 2009 Skrevet 22. januar 2009 Genetisk sett er man like nære, men det skjer vel oftere at halvsøsken av samme mor vokser opp sammen (med mindre det er mange år mellom dem) enn halvsøsken av samme far? Ja, du har rett i det... og mange fedre går rundt og aner lite om sine barn rundt om.... plutselig en dag får de vite om en datter de aldri visste om Og han har kanskje barn fra før, så blir de halvsøsken.... 0 Siter
jubalong70 Skrevet 22. januar 2009 Skrevet 22. januar 2009 Jeg har to halvbrødre og en "helbror". For meg er det naturlig å skille slik, siden jeg ikke har vokst opp med noen av halvbrødrene mine (de har også forskjellige mødre), og vi har hatt ganske liten kontakt. Samtidig kjenner jeg godt på at det er en forbindelse der, og jeg er veldig glad i dem. Skulle gjerne hatt mer kontakt med dem også, men geografien er ikke på vår side... 0 Siter
fineline Skrevet 22. januar 2009 Skrevet 22. januar 2009 Jeg har bare helsøsken, men jeg er vant til at søsken som vokser opp sammen ikke omtaler det. Derimot de som kjenner hverandre lite omtales som halvsøsken. Synes det er naturlig og greit. Det hender at det må forklares slik som f.eks."halvbroren til søsteren min";) 0 Siter
Gjest J31! Skrevet 22. januar 2009 Skrevet 22. januar 2009 ''Jeg finner aldri på å snakke om han som "halvbroren min".... '' Samme her.. men han/broren min har aldri møtt faren sin da.. 0 Siter
Lisabeth Skrevet 22. januar 2009 Skrevet 22. januar 2009 Jeg har helsøsken jeg har vokst opp med og halvsøsken jeg ble kjent med først i voksen alder. Jeg omtaler halvsøsken som halvsøsken og helsøsken som søsken. Følelsesmessig er det også slik, jeg er glad i og setter stor pris på halvsøsken, men de vil aldri få samme plass i livet mitt som helsøsken. Felles oppvekst setter spor som ingen andre kan innta. 0 Siter
Speak Skrevet 23. januar 2009 Skrevet 23. januar 2009 Er halvsøsken hvor man har felles mor mer nær hverandre enn halvsøsken med felles far? Jeg tror det kommer an på hvor man faktisk vokser opp. Og ettersom mange vokser opp mest sammen med sin mor så blir det kanskje slik? Jeg hadde aldri kontakt med min far, og vokste kun opp sammen med min mor (og etterhvert min halvbror) Men ettersom vi bodde sammen 100% så føler jeg dette som min bror. 0 Siter
Speak Skrevet 23. januar 2009 Skrevet 23. januar 2009 Oi, komplisert familie du har :-) Slik er det når min far ikke har fortalt sine "nye barn" at de har en søster fra før. Så halvsøstra mi vil ikke ha noe med meg å gjøre. Jeg synes jo det er litt merkelig. Vi bår kun 20-25 minutters kjøring fra hverandre, og risikerer jo faktisk å "gå på hverandre" i byen. Men jeg kan ikke gjøre noe med det. Det eneste jeg gjør er å sende en lite oppmerksomhet til hennes barn på jul/bursdag. Jeg vet jo ikke hvordan dette blir mottatt, men dette velger jeg å gjøre uansett. 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 23. januar 2009 Skrevet 23. januar 2009 Slik er det når min far ikke har fortalt sine "nye barn" at de har en søster fra før. Så halvsøstra mi vil ikke ha noe med meg å gjøre. Jeg synes jo det er litt merkelig. Vi bår kun 20-25 minutters kjøring fra hverandre, og risikerer jo faktisk å "gå på hverandre" i byen. Men jeg kan ikke gjøre noe med det. Det eneste jeg gjør er å sende en lite oppmerksomhet til hennes barn på jul/bursdag. Jeg vet jo ikke hvordan dette blir mottatt, men dette velger jeg å gjøre uansett. Høres trist ut. Fint at du husker på barna, selv om moren holder avstand. 0 Siter
Speak Skrevet 23. januar 2009 Skrevet 23. januar 2009 Høres trist ut. Fint at du husker på barna, selv om moren holder avstand. Jeg har veid veldig fram og tilbake her, men bestemt meg for å gi en liten oppmerksomhet her. Dessuten venter broren vår (han jeg har litt kontakt med) barn nå, og disse barna vil jo snakke sammen. Dumt om en får og ikke den andre da. Så vår vi håpe at søstra mi ikke blir altfor fornærmet. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.