Hva hadde du som datter gjort..

[Gjest J31!]

.. dersom faren din var alvorlig somatisk syk.. og du er "vitne" til at han blir sykere for hver dag som går.. Han nekter legehjelp. Sannsynligvis er han livredd leger og det å evnt måtte få et negativt svar(kreft el.l).

De få ganger han har vært syk før, er han bragt til sykehus i hui og hast - fordi han ikke vil ta imot hjelp på et tidligere tidspunkt.

Samtidig ligger han på sofaen og klager, dag ut og dag inn. Hiver etter pusten. Kaster opp blod.. +++. Dere føler at han roper om hjelp.. men moren din tør ikke ta initiativet til å kontakte lege. Hun er redd for å få et helvete i ettertid (noe hun erfaringsmessig har god grunn til).

Hva hadde du som datter gjort i et sånt tilfelle?

Jeg ble faktisk irritert i går, på faren min. Sa til han at dette går ikke lenger, du er nødt til å ha legehjelp. Han svarer at det går over. Men det gjør det ikke - tvert om sa jeg. Jeg sier at jeg vil ringe legen men mamma ga tegn på at jeg ikke skulle gjøre det.

I dag morges kjørte jeg henne til jobb. Hun ba meg passe på han mens hun var på jobb, og da sa jeg at hun heller får være hjemme fra jobben. Men det kan hun ikke, sier hun, for ingen andre kan jobben hennes...........................

Jeg ble faktisk tydelig irritert og sa hva jeg mente. At det er fryktelig egosistisk gjort av pappa. Jeg nærmest skjelte henne ut også, og sa hun er svak som finner seg i alt fra han, og at dersom de ikke vil gjøre noe så får de slutte å syte. Det har jeg sagt fra om før også, men det er tydelig at hun er fortvilet..

Ååå, jeg blir så irritert. Samtidig får jeg dårlig samvittighet...for jeg vet jo at han har ansvar for sitt eget liv.. men hva i allverden gjør man når han ikke er i stand til å kontakte lege selv? Bare ser på at han er i ferd med å.. ja.., dø...?

[Bookworm]

Det er veldig vanskelig å gi deg et svar her, synes jeg. For ut fra det jeg kan se (og mener å huske fra tidligere) har dere en forhistorie som ikke er helt bra - og da kan det ikke sammenlignes med min situasjon.

For - hvis min far hadde ligget slik du beskriver, så hadde jeg bare ringt ambulansen og fått hjelp, og pappa hadde nok vært takknemlig etterpå.

Samtidig så er det nok nettopp det du skulle ha gjort også, "tvunget" han til å ta imot hjelp, men jeg skjønner at det er vanskelig..

[Gjest J31!]

Det er veldig vanskelig å gi deg et svar her, synes jeg. For ut fra det jeg kan se (og mener å huske fra tidligere) har dere en forhistorie som ikke er helt bra - og da kan det ikke sammenlignes med min situasjon.

For - hvis min far hadde ligget slik du beskriver, så hadde jeg bare ringt ambulansen og fått hjelp, og pappa hadde nok vært takknemlig etterpå.

Samtidig så er det nok nettopp det du skulle ha gjort også, "tvunget" han til å ta imot hjelp, men jeg skjønner at det er vanskelig..

Men har jeg rett til å gjøre det, tvinge han da?

[Gjest J31!]

Men har jeg rett til å gjøre det, tvinge han da?

For hvis jeg har "rett" til det, så gjør jeg det, og så får han bare bli så forbanna som han vil på meg, etterpå.

[Spirello]

Jeg vill uten tvil tvunget han til legen! jeg mener når voksne folk oppfører seg som barn, og lar sykdom gå på helse kløs for seg selv, og alle andre rundt seg - så er det ikke lenger et spøsmål om å gå til legen, det er et must!

Vær sterk, vær sjefete og ta en avgjørelse han er for ego og barnslig/redd for å ta og hun for feig...

[Spirello]

For hvis jeg har "rett" til det, så gjør jeg det, og så får han bare bli så forbanna som han vil på meg, etterpå.

Han vil nok takke deg etterpå.. selv om han blir sint først.. Han er heldig som har en datter som tar ansvr, når han ikke greier det selv..

Han er et voksent mennekse, og verken du eller sykehuset kan tvinge han til behandling..

[Gjest J31!]

Jeg vill uten tvil tvunget han til legen! jeg mener når voksne folk oppfører seg som barn, og lar sykdom gå på helse kløs for seg selv, og alle andre rundt seg - så er det ikke lenger et spøsmål om å gå til legen, det er et must!

Vær sterk, vær sjefete og ta en avgjørelse han er for ego og barnslig/redd for å ta og hun for feig...

Jeg er fortsatt i tvil om jeg har noen rett til å gjøre det. Men istedet for å være "vitne" til dette lenger og i tillegg fungere som en søppelbøtte, så gjør jeg det, rett og slett. Om det får følger etterpå - så får jeg ta dem da. For dette gidder jeg ikke lenger.

Takk for støtten ;o)

[laban]

Men har jeg rett til å gjøre det, tvinge han da?

Uten å ha noen paragrafer å henvise til, synes jeg du har "rett" til å gjøre det når du ser at det går hardt ut over moren din. De er to som virkelig trenger hjelp, og ingen av dem har noe å vinne på at moren din sliter seg helt ut.

Når han evt. har fått stilt diagnose, er det vel ingen som kan tvinge ham til noen behandling han ikke ønsker. Men det kan forhåpentligvis finnes løsninger som ikke går fullt så hardt ut over resten av familien hans.

[Speak]

Vanskelig situasjon. Jeg tror jeg hadde ringt til legen og spurt han/ho om hva jeg skulle gjøre. Jeg hadde IKKE blitt hjemme og passet på han. Det blir bare helt feil så lenge han ikke vil passe på seg selv.

[Bookworm]

Men har jeg rett til å gjøre det, tvinge han da?

Nei, du har sikkert ikke det - for meg blir denne situasjonen helt forskjellig fra det jeg ville ha opplevd, så jeg tusler nok stille ut igjen fra tråden, og skal prøve å ikke påberope meg noen fasit her...

[Katt-ja]

De andre gangene har har blitt innlagt,- har han vært like vrang etter at han har kommet på sykehuset, eller akseptert det?

En slektning av meg var sånn at han hatet kontakt med folk, og ville ikke på sykehus. Når han først ble tvunget både til sosiale tilstelninger og sykehus/sykehjem, ble det noe annet. Da fungerte det helt fint,- og ble nærmest både mønsterpasient og selskapets underholder...

[Gjest høstløv]

Men har jeg rett til å gjøre det, tvinge han da?

Nei, din far har rett til selv å velge om han vil ha legebehandling eller ikke.

[Lillemus]

Jeg synes du skal si til ham i klartekst at nå ringer du etter ambulanse og får ham innlagt og at det ikke er for hans egen del, men fordi denne idiotiske oppførselen hans går ut over moren din.

[Gjest VKF]

Jeg er fortsatt i tvil om jeg har noen rett til å gjøre det. Men istedet for å være "vitne" til dette lenger og i tillegg fungere som en søppelbøtte, så gjør jeg det, rett og slett. Om det får følger etterpå - så får jeg ta dem da. For dette gidder jeg ikke lenger.

Takk for støtten ;o)

Enig!

Gjør det!

[adelie]

Dersom han er så gammel og svekket at han er ddøden nær, ville jeg kanskje latt ham få være 'i fred' på sin sære måte.

Dersom han IKKE er gammel og skal dø, ville jeg ringt og fått en lege hjem i hui og hast nå med en gang. Han trenger åpenbart behandling for en alvorlig tilstand. Hvis det kommer en lege i huset, vil jo hn ha mer autoritet enn feks du har, og da ville kanskje faren din bli mer ydmyk og godta en undersøkelse eller akuttinnleggelse?

[Gjest ikke gjør noe.]

La ham ligge og overse ham. Det er hans liv og må bestemme selv.Så lenge han er ved sine fulle fem.

Jeg får jo også en viss fornemmelse om at ikke alt er som det skal være i ekteskapet mellom foreldrene dine? Veldig rart at det skal bli bråk for mor om hun får lege til din far.? Tyranni slår meg her..

[Gjest mora2]

Jeg tror jeg ville ringt legen. Han kan sikkert komme på hjemmebesøk. Men vanskelig, din far bør jo respekteres også...

Min mor hørte på min far da han fikk vondt i hjertet. Han ville ikke ringe sykebil, men kjøre selv ned. Han var livredd sykehus og leger. Hun respekterte han. Han døde bak rattet.... Hun har anrgret i ettertid, men slått seg til ro med at det var dette han ville.

Lettere å få tilgivelse enn tilatelse..

Det må være forferdelig vondt for dere å se på dette.... *klem*

[Gjest VKF]

Hva gjorde du?

[Gjest J31!]

Hva gjorde du?

Jeg dro innom fastlegen hans og sa det akkurat som det var.

Desverre kunne jeg ikke gjøre noe uten min fars tillatelse, fordi han er ved sine fulle fem. Men legen er iallefall informert, og er klar til å ta imot han.

Mamma hadde sagt til pappa før jeg kjørte henne i morges at hvis han ikke var bedre når hun kom hjem igjen (tolv tiden) så ringte hun om han ville eller ikke.

Jeg aner ikke om han er så redd at han gjør alt for å ta seg sammen nå, eller om han har overdrevet det hele.

Iallefall orker jeg ikke mer av dette. Det hjelper ikke. Det er kansje egoistisk gjort av meg (men i såfall er _han_ enda mer egoistisk). Men jeg må bruke energien på ungene og meg selv, og ikke dem.

De kommer nok (erfaringsmessig) til å ringe etter ambulanse når det har kommet dithen at det ikke lenger går.

Takk for hjelpen til dere alle! Det hjalp helt klart.

[Gjest J31!]

Nei, du har sikkert ikke det - for meg blir denne situasjonen helt forskjellig fra det jeg ville ha opplevd, så jeg tusler nok stille ut igjen fra tråden, og skal prøve å ikke påberope meg noen fasit her...

det går helt fint.. jeg spurte jo hva du som datter hadde gjort ;o)