Folk som overdramatiserer noe voldsomt

[Lillemus]

Ja, hva gjør man med slike?! Som får den minste lille ting til å bli stooore katastrofer - her er det ikke snakk om at en fjær blir til 5 høns, de blir ikke bare til en hønsegård heller, men til flere!

Jeg vil ikke gå i detalj her (det kan bli for gjenkjennbart), men hva gjør man når også vedkommendes barn viser samme tendenser? Når barnet kommer hjem fra skolen og forteller om ting som har skjedd og får det til å høres 15 ganger verre ut enn den lille bagatellen det egentlig var... *Sukk*

La oss si at Ola var borti et skrujern i sløyden og fikk ei lita skramme. Per kommer så hjem og forteller at Ola har skåret seg selv med skrujernet så blodet silte! Mor til Per ringer så mor til Ola og er nærmest hysterisk og mener at Ola sikkert har psykiske problemer og trenger hjelp... Hva gjør man med slike?!

[mil1365380270]

Man er hyggelig nok, men akkurat så passelig nedlatende at de forstår at den slags drama-oppførsel ikke er noe du gidder bruke tiden på, og at de av deg ikke får positiv tilbakemelding av det, men bare dummer seg ut.

[Lillemus]

Man er hyggelig nok, men akkurat så passelig nedlatende at de forstår at den slags drama-oppførsel ikke er noe du gidder bruke tiden på, og at de av deg ikke får positiv tilbakemelding av det, men bare dummer seg ut.

Når man kjenner Pers mor ganske godt, er det da ufint å si at hun må roe seg ned og prøve å få roet ned Per også og skrelle bort 90% av det han sier når han forteller slikt for at det skal nærme seg sannheten? For det har ikke hendt bare en gang...

[mil1365380270]

Når man kjenner Pers mor ganske godt, er det da ufint å si at hun må roe seg ned og prøve å få roet ned Per også og skrelle bort 90% av det han sier når han forteller slikt for at det skal nærme seg sannheten? For det har ikke hendt bare en gang...

Mulig hun tar det for å være ufint, men medfører det at sønnen slutter å oppføre seg sånn, har du gjort han en enorm tjeneste m.h.t. sosiale relasjoner resten av livet. Jeg hadde m.a.o. sagt noe om det, ja :-)

[Lillemus]

Mulig hun tar det for å være ufint, men medfører det at sønnen slutter å oppføre seg sånn, har du gjort han en enorm tjeneste m.h.t. sosiale relasjoner resten av livet. Jeg hadde m.a.o. sagt noe om det, ja :-)

Jeg er stygt redd jeg kommer til å sprekke nesten gang muligheten er der ja... Hva skjer den dagen det virkelig er noe alvorlig? Jeg kommer ikke til å ta dem alvorlig lengre i slike saker i alle fall. Ulv ulv.

[AneM1365380603]

Jeg har slik oppførsel så tett på meg at jeg forstår veldig godt hva du mener. Det er irriterende, spesielt om det går ut over noen.

[tonie]

Jeg prøver å unngå dem hvis det bare er mulig. Jeg får spasmer av slike mennesker. Selv her på dol har jeg problemer med å skjule irritasjonen når de poster den ørtende tråden på en og samme dag om tull og ingenting som de blåser opp til det ugjenkjennelige. Jeg skjønner ikke helt hva det er som driver dem. Blir det normale for kjedelig, eller trenger de bare noe helt enormt mye oppmerksomhet?

[Lillemus]

Jeg har slik oppførsel så tett på meg at jeg forstår veldig godt hva du mener. Det er irriterende, spesielt om det går ut over noen.

Når man får ville oppringinger sent på kvelden om ting som viser seg å være en bagatell til syvende og sist og får det presentert som om tredje verdenskrig skulle være rett rundt hjørnet blir man en smule oppgitt ja...

På den annen side mener nok "Per"s mor at jeg er uansvarlig og gir blaffen kanskje... )

[Lillemus]

Jeg prøver å unngå dem hvis det bare er mulig. Jeg får spasmer av slike mennesker. Selv her på dol har jeg problemer med å skjule irritasjonen når de poster den ørtende tråden på en og samme dag om tull og ingenting som de blåser opp til det ugjenkjennelige. Jeg skjønner ikke helt hva det er som driver dem. Blir det normale for kjedelig, eller trenger de bare noe helt enormt mye oppmerksomhet?

Noen er bare enorme drama-queens og tar _veldig_ mye plass - og i lengden blir dette ganske slitsomt for noen av oss. )

Begeret begynner å fylles for meg nå.

[tonie]

Noen er bare enorme drama-queens og tar _veldig_ mye plass - og i lengden blir dette ganske slitsomt for noen av oss. )

Begeret begynner å fylles for meg nå.

Får det fryktelige konsekvenser hvis du blåser ut da? Hvis du greier å beherske deg og si sannheten på en forholdsvis pen måte, altså.

[frosken]

Man ignorerer. Og ignorerer. Og ignorerer igjen :-)

[mil1365380270]

Jeg er stygt redd jeg kommer til å sprekke nesten gang muligheten er der ja... Hva skjer den dagen det virkelig er noe alvorlig? Jeg kommer ikke til å ta dem alvorlig lengre i slike saker i alle fall. Ulv ulv.

Ja, sant?! Og det blir jo sønnens problem, alle kommer til å tenke på han som en plagsom tulling fordi de aldri vet hva som er sant.

[Lillemus]

Får det fryktelige konsekvenser hvis du blåser ut da? Hvis du greier å beherske deg og si sannheten på en forholdsvis pen måte, altså.

Neida, ikke annet enn at hun sikkert blir sur og skikkelig fornærmet. ) Men det tåler jeg.

[Lillemus]

Ja, sant?! Og det blir jo sønnens problem, alle kommer til å tenke på han som en plagsom tulling fordi de aldri vet hva som er sant.

Jeg tror / vet ikke om han er på denne måten overfor kompiser da, spørs om det ikke er mest hjemme hos dramaqueen-mor han får gehør for dette kanskje?

[tonie]

Neida, ikke annet enn at hun sikkert blir sur og skikkelig fornærmet. ) Men det tåler jeg.

Det tror jeg også Noen ganger trenger folk å få klare tilbakemeldinger.

Jeg har et par sånne bekjente og skjønner veldig godt hva du mener.

[mil1365380270]

Jeg tror / vet ikke om han er på denne måten overfor kompiser da, spørs om det ikke er mest hjemme hos dramaqueen-mor han får gehør for dette kanskje?

Man kan jo håpe, for hans skyld. Dessverre tror jeg nok det fort kan bli en tillært måte å få oppmerksomhet på, for mennesker med litt svak selvtillit.

[Gjest togli]

Man forsøker å forholde seg helt rolig og fattet slik at den som overdramatiserer etterhvert (forhåpentligvis) begynner å føle seg en smule teit

[Gjest prust]

Jeg har en kollega som veldig ofte overdriver, og det irriterer meg noe grenseløst. Eksempler:

"Mobilen min er hele 10 år" - og jeg VET at den er 8 år

"Vi gikk i 7 timer fra den hytta...." og kona sier 4 timer....

"Det var 25 kuldegrader..." - og det var 10 kuldegrader.....

"Minstegutten min er 8 år...." - og han er snart 10....

" Jeg sliter ut to par joggesko pr år..." - og ved nærmere ettertanke er det kanskje toppen ett par i året

og mange flere i samme gata, og en del andre ting, som blir litt for sært å nevne her...... Utrolig irriterende!

[tonie]

Jeg har en kollega som veldig ofte overdriver, og det irriterer meg noe grenseløst. Eksempler:

"Mobilen min er hele 10 år" - og jeg VET at den er 8 år

"Vi gikk i 7 timer fra den hytta...." og kona sier 4 timer....

"Det var 25 kuldegrader..." - og det var 10 kuldegrader.....

"Minstegutten min er 8 år...." - og han er snart 10....

" Jeg sliter ut to par joggesko pr år..." - og ved nærmere ettertanke er det kanskje toppen ett par i året

og mange flere i samme gata, og en del andre ting, som blir litt for sært å nevne her...... Utrolig irriterende!

Men det er jo filleting for å spice opp fortellingen? Sånt har en viss underholdningsverdi. Det er verre med de som krever at hele verden skal engasjere seg dypt og inderlig fordi de er uten bil tirsdag neste uke. Eller fordi de må jobbe en time ekstra på onsdag. Eller fordi datteren på seks har kranglet med venninnen sin.

[Gjest prust]

Men det er jo filleting for å spice opp fortellingen? Sånt har en viss underholdningsverdi. Det er verre med de som krever at hele verden skal engasjere seg dypt og inderlig fordi de er uten bil tirsdag neste uke. Eller fordi de må jobbe en time ekstra på onsdag. Eller fordi datteren på seks har kranglet med venninnen sin.

Joda - jeg var også med på underholdningsverdien de første gangene - men når det blir mer nor,malt enn unntaket at han smører tjukt på (uten egentlig årsak) - så blir det at jeg sjelden tar "antallene" serisøst.

Husker en gang at han skrøt på seg at han faktisk hadde solgt BILEN (med utropstegn i måten å si det på) for å være miljøvennlig..... Da jeg forsiktig påpekte at jeg hadde sett ham i bil for ikke så lenge siden, og lurte på om det var nylig de hadde solgt den - så sa han motvillig at det var jo bil nr 2 han hadde solgt...

Det er irriterende, synes jeg. Hvorfor ikke forholde seg til fakta?