Folk som overdramatiserer noe voldsomt

[tonie]

Joda - jeg var også med på underholdningsverdien de første gangene - men når det blir mer nor,malt enn unntaket at han smører tjukt på (uten egentlig årsak) - så blir det at jeg sjelden tar "antallene" serisøst.

Husker en gang at han skrøt på seg at han faktisk hadde solgt BILEN (med utropstegn i måten å si det på) for å være miljøvennlig..... Da jeg forsiktig påpekte at jeg hadde sett ham i bil for ikke så lenge siden, og lurte på om det var nylig de hadde solgt den - så sa han motvillig at det var jo bil nr 2 han hadde solgt...

Det er irriterende, synes jeg. Hvorfor ikke forholde seg til fakta?

So what? Så var det vel bil nr 2 han hadde solgt. Fjas for å underholde eller for å holde samtalen flytende er bare småsjarmerende;) Sånt bryr jeg meg ikke om. Det er ikke ting som involverer og tvinger andre til å engasjere seg, og som viser seg å bare være filleting som du selv opplevde x 7 i forrige uke.

Sånt synes jeg er drøyt. Det er som de sier at bare fordi det gjelder dem er det fryktelig viktig. At det samme har skjedd alle de andre de kjenner er mindre viktig. Det er meg, meg og så enda litt mer meg, hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg synes det er resektløst og teit.

[tzatziki1365380058]

Kommer litt an på. Ofte er slike mennesker de samme som er midtpunktet på enhver fest fordi de er så flinke til å fortelle "gode historier". Har ei venninne som er sånn, og når vi er på fest sammen og hun forteller historier fra anledninger hvor begge var til stede, kjenner jeg knapt igjen historien. Men festlig blir det, i motsetning til hvis jeg gjør det - da blir det dørgende kjedelig fordi jeg er så sakelig og opptatt av å gjenfortelle ting som de var.

Så jeg bærer over med det, og har lært meg at når hun forteller at "blodet silte", så betyr det "ei lita skramme" osv osv osv

[candyqueen_83]

Jeg har en kollega som veldig ofte overdriver, og det irriterer meg noe grenseløst. Eksempler:

"Mobilen min er hele 10 år" - og jeg VET at den er 8 år

"Vi gikk i 7 timer fra den hytta...." og kona sier 4 timer....

"Det var 25 kuldegrader..." - og det var 10 kuldegrader.....

"Minstegutten min er 8 år...." - og han er snart 10....

" Jeg sliter ut to par joggesko pr år..." - og ved nærmere ettertanke er det kanskje toppen ett par i året

og mange flere i samme gata, og en del andre ting, som blir litt for sært å nevne her...... Utrolig irriterende!

Jeg syns kanskje ikke disse eksemplene virket så veldig irriterende da? Hva spiller det for rolle hvor gammel mobilen er liksom? Men det er sikkert verre ting du ikke kan skrive om også.

[Gjest vingla]

noen overdriver.evige optimister.andre underdriver alltid.jeg synes det er verre fakstisk.folk som er konstant pessimist og underdriver.

opptimistene eller overdrivene får iallefall lagd en god historie, livet blir ikkr lenge så kjedelig:)

[Lillemus]

noen overdriver.evige optimister.andre underdriver alltid.jeg synes det er verre fakstisk.folk som er konstant pessimist og underdriver.

opptimistene eller overdrivene får iallefall lagd en god historie, livet blir ikkr lenge så kjedelig:)

Joda, men det er ikke særlig morsomt å bli oppringt kl. 11 om kvelden og få høre at ungen din har fått juling på skolen den dagen når det viser seg å være nærmest bare oppspinn fra en overfølsom guttunge med stor fantasi og en overdramatiserende og hysterisk mor!

[Gjest vingla]

Joda, men det er ikke særlig morsomt å bli oppringt kl. 11 om kvelden og få høre at ungen din har fått juling på skolen den dagen når det viser seg å være nærmest bare oppspinn fra en overfølsom guttunge med stor fantasi og en overdramatiserende og hysterisk mor!

Jo jeg skjønner godt hva du mener i dettte tilfellet. Barn har jammen god fantasi mange ganger..

[Elis31]

Jeg tenker at du kanskje er en såpass ærlig person at du kan si noe om det, eller gi et hint. Det er jo bare å ta kontakt og si at det nesten ikke hadde skjedd noe med sønnnen din. Tenker at da får de en sjanse til å forbedre seg.

[Gjest ikke noe hyggelig nei]

Huff, ja jeg vet hva du snakker om- jeg har en venninne som er en skikkelig "drama quen", og da hun for ca. ett år siden skulle å ta noen celleprøver var jeg nesten sikker på at hun ikke snakket sant da hun bedyret etter flere uker at hun ikke hadde fått noen svar, jeg trodde hun som vanlig bare skulle lage litt ekstra dramatikk av dette ( hadde ikke hørt at noen måtte vente så lenge på ett prøvesvar) men nei , denne gangen var det alvor og hun er virkelig syk, å fy søren jeg hadde svart samvittighet da, men er med tiden kommet frem til at det skal jeg ikke ha, for folk som roper ulv-ulv til alle tider, kan dessverre faktisk regne med å bli mistrodd når ulven virkelig er der.

[alwaysme]

Roer dem ned kanskje.

Ihvertfall ikke nøre under deres psykiske tendenser til overdrivelse.

[Gjest nei ikke]

Jeg har en kollega som veldig ofte overdriver, og det irriterer meg noe grenseløst. Eksempler:

"Mobilen min er hele 10 år" - og jeg VET at den er 8 år

"Vi gikk i 7 timer fra den hytta...." og kona sier 4 timer....

"Det var 25 kuldegrader..." - og det var 10 kuldegrader.....

"Minstegutten min er 8 år...." - og han er snart 10....

" Jeg sliter ut to par joggesko pr år..." - og ved nærmere ettertanke er det kanskje toppen ett par i året

og mange flere i samme gata, og en del andre ting, som blir litt for sært å nevne her...... Utrolig irriterende!

Gubben er slik. Og det er innihampen irriterende!!!

[Gjest prust]

Gubben er slik. Og det er innihampen irriterende!!!

Godt det var flere som irriterte seg over sånne typer også da! De andre her kunne ikke skjønne at dette var noe å irritere seg over.

Poenget er jo at en ikke tenker noe særlig over det 1, og 2, og 3, og 4. gangen, fordi det er sånne småting, men når det er mer regeln enn unntaket, så blir det til at en ikke kan ta en beskrivelse av en situasjon eller en ting for god fisk - en mistror personen automatisk :-(

[Gjest nei ikke]

Godt det var flere som irriterte seg over sånne typer også da! De andre her kunne ikke skjønne at dette var noe å irritere seg over.

Poenget er jo at en ikke tenker noe særlig over det 1, og 2, og 3, og 4. gangen, fordi det er sånne småting, men når det er mer regeln enn unntaket, så blir det til at en ikke kan ta en beskrivelse av en situasjon eller en ting for god fisk - en mistror personen automatisk :-(

Ja desverre så tar man ikke noe for god fisk. Meget tungt å være gift med en som er slik.

Noen ler av han, andre reagerer med å riste på hodet, og jeg skjemmes.

[Gjest prust]

Ja desverre så tar man ikke noe for god fisk. Meget tungt å være gift med en som er slik.

Noen ler av han, andre reagerer med å riste på hodet, og jeg skjemmes.

Går det an å spørre ham om hvorfor han ikke sier korrekte ting? Han gjør det sikkert ikke for å lyve, men at det er blitt en uvane å legge på litt ekstra.

Jeg korrigerer min kollega når jeg vet at han sier feil. Da retter han på seg selv, men jeg tror ikke han selv vet hvor ofte han ikke sier ting korrekt - det er ikke alltid jeg jeg gidder å si noe. Gjør det selvsagt ikke hvis det er "fremmede" tilstede, slik at han blir hegt ut - men mer for å få frem det han egentlig mener.

Hadde min kollega vært min mann, hadde det vært en veldig irriterende side ved ham! Jeg hadde nok prøvd å plukke av ham den uvanen, men det har vel kona hans prøvd på i 20 år, fånyttes :-(

[Gjest nei ikke]

Går det an å spørre ham om hvorfor han ikke sier korrekte ting? Han gjør det sikkert ikke for å lyve, men at det er blitt en uvane å legge på litt ekstra.

Jeg korrigerer min kollega når jeg vet at han sier feil. Da retter han på seg selv, men jeg tror ikke han selv vet hvor ofte han ikke sier ting korrekt - det er ikke alltid jeg jeg gidder å si noe. Gjør det selvsagt ikke hvis det er "fremmede" tilstede, slik at han blir hegt ut - men mer for å få frem det han egentlig mener.

Hadde min kollega vært min mann, hadde det vært en veldig irriterende side ved ham! Jeg hadde nok prøvd å plukke av ham den uvanen, men det har vel kona hans prøvd på i 20 år, fånyttes :-(

Joda jeg gjør hva jeg kan for å plukke det av han. Det går fremover, saaakte.

Problemet er jo at jeg mister endel av respekten for han, og korrigerer og "hakker" ofte. Slitsomt for alle.

Dessuten vet jeg at han har "tatt seg opp" i den nye jobben sin, og at han blir midtpunkt for sine kommentarer. (de ler jo av han)

[Gjest prust]

Joda jeg gjør hva jeg kan for å plukke det av han. Det går fremover, saaakte.

Problemet er jo at jeg mister endel av respekten for han, og korrigerer og "hakker" ofte. Slitsomt for alle.

Dessuten vet jeg at han har "tatt seg opp" i den nye jobben sin, og at han blir midtpunkt for sine kommentarer. (de ler jo av han)

Jeg må bare fortelle deg (du er den eneste her som forstår min irritasjon...) hva denne kollegaen min fortalte i dag:

Vi satt rundt lunsjbordet og pratet om ulike måter å drive barnehage på - og så kom det fra ham: "Jeg har jo faktisk ei stor hytte i "Vestskogen" - og har tenkt litt på om det hadde gått an å leie den ut til en barnehage"

"Har du ei hytte der?" sa jeg og en kollega i kor (dette hadde vi ikke hørt før)

"Ja, det har jeg", svarte han

"Men, " gjentok jeg - "har du virkelig ei hytte der - hvilken hytte er det???"

Så kom det da til slutt: "Nei.... det er jo skiforeningens hytte, ikke min - men jeg er jo med i styret der, så jeg tenker jo på den som litt min!"

Åhhhhhrhg!

Skjønner du at jeg blir irritert?!!!!

Og han hadde enda en liknende historie i går - da i forhold til en jobb han hadde gjort "tre uker etter han startet hos oss" - og jeg VET at den jobben gjorde han om høsten det året, og han startet hos oss på vinteren, altså hadde han jobbet hos oss i et halvt år før han gjorde den jobben han snakket om...

:-(((((

[Lillemus]

Jeg må bare fortelle deg (du er den eneste her som forstår min irritasjon...) hva denne kollegaen min fortalte i dag:

Vi satt rundt lunsjbordet og pratet om ulike måter å drive barnehage på - og så kom det fra ham: "Jeg har jo faktisk ei stor hytte i "Vestskogen" - og har tenkt litt på om det hadde gått an å leie den ut til en barnehage"

"Har du ei hytte der?" sa jeg og en kollega i kor (dette hadde vi ikke hørt før)

"Ja, det har jeg", svarte han

"Men, " gjentok jeg - "har du virkelig ei hytte der - hvilken hytte er det???"

Så kom det da til slutt: "Nei.... det er jo skiforeningens hytte, ikke min - men jeg er jo med i styret der, så jeg tenker jo på den som litt min!"

Åhhhhhrhg!

Skjønner du at jeg blir irritert?!!!!

Og han hadde enda en liknende historie i går - da i forhold til en jobb han hadde gjort "tre uker etter han startet hos oss" - og jeg VET at den jobben gjorde han om høsten det året, og han startet hos oss på vinteren, altså hadde han jobbet hos oss i et halvt år før han gjorde den jobben han snakket om...

:-(((((

Sånne blir man dritleie av temmelig fort, man kan jo aldri stole på det de sier og det er jo håpløst å forholde seg til i lengden.

Så skiforeningens hytte var "hans" hytte som han skulle leie ut... *Hehe*