Gjest fullstendig knust Skrevet 25. januar 2009 Skrevet 25. januar 2009 Det er uaktuelt for meg å gå på jobb imorgen. Jeg klarer såvidt å prate uten å gråte. Jeg trenger en unnsklydning. Jeg orker ikke forklare arbeidsgiver situasjonen, og jeg vil ikke si at jeg er syk (var ordentlig syk for to uker siden så lite sannsynlig at jeg er det igjen). Jeg pleier ikke lyve om sånt men i dette tilfelle vil jeg gjøre et unntak. Noen ideer om hva jeg kan si? 0 Siter
Gjest Vinita Skrevet 25. januar 2009 Skrevet 25. januar 2009 Du kan jo ta deg tre dager for å komme deg ovenpå igjen,da trenger ingen vite grunnen. 0 Siter
Gjest ingen god grunn til å være hjemme det da Skrevet 25. januar 2009 Skrevet 25. januar 2009 Unnskyld meg, men ''I høst så kuttet han (kaller han Martin) plutselig all kontakt. Han gikk fra å være hyggelig den ene dagen til å ikke svare på en eneste melding siden'' og imorgen orker du ikke på jobb fordi at en av venninnene dine har holdt på me`n ...... 0 Siter
Gjest høstløv Skrevet 25. januar 2009 Skrevet 25. januar 2009 Beste måten å kommer over "kjærlighetssorg" på er å begrave seg i arbeide, ikke ligge hjemme på sofaen og gråte som et barn. Opp på to og ut og jobb! 0 Siter
Glimtipper Skrevet 25. januar 2009 Skrevet 25. januar 2009 Brutalt ærlig: Du overreagerer. Ja, det var kjipt at venninnene dine holdt dette skjult for deg. Ja, jeg synes det er leit at det skjedde med deg. Men denne tråden sammenlagt med den første tråden og jeg sitter igjen med inntrykk av at du overdramatiserer dette. Jeg forstår det er flaut, men et så usigelig stort -svik- er det nå ikke. Jeg synes du burde dra på jobb i morgen. Det vil hjelpe bedre enn å deppe hjemme 0 Siter
Gjest fullstendig knust Skrevet 25. januar 2009 Skrevet 25. januar 2009 Unnskyld meg, men ''I høst så kuttet han (kaller han Martin) plutselig all kontakt. Han gikk fra å være hyggelig den ene dagen til å ikke svare på en eneste melding siden'' og imorgen orker du ikke på jobb fordi at en av venninnene dine har holdt på me`n ...... Hun holdt jo på med han mens jeg var sammen med han. Dette begynte visst allerede i april (fikk jeg vite istad), og har holdt på til nå, mens han endte det med meg i november. Men det er ikke det som er verst. Den verste følelsen er at alle mine venner har visst det og ingen har sagt noe. Lurt meg trill rundt med andre ord. 0 Siter
Gjest fullstendig knust Skrevet 25. januar 2009 Skrevet 25. januar 2009 Brutalt ærlig: Du overreagerer. Ja, det var kjipt at venninnene dine holdt dette skjult for deg. Ja, jeg synes det er leit at det skjedde med deg. Men denne tråden sammenlagt med den første tråden og jeg sitter igjen med inntrykk av at du overdramatiserer dette. Jeg forstår det er flaut, men et så usigelig stort -svik- er det nå ikke. Jeg synes du burde dra på jobb i morgen. Det vil hjelpe bedre enn å deppe hjemme Hva er et større svik enn at en av dine nærmeste venninner holder på med en du er sammen med? Altså jeg mener ikke at de holdt på _etter_ at vi var sammen, men _mens_ vi var sammen. De begynte å treffes i april og har holdt på til nå. Han endte det med meg i november. Og dette har de andre jentene visst hele tiden også. 0 Siter
Gjest høstløv Skrevet 25. januar 2009 Skrevet 25. januar 2009 Hun holdt jo på med han mens jeg var sammen med han. Dette begynte visst allerede i april (fikk jeg vite istad), og har holdt på til nå, mens han endte det med meg i november. Men det er ikke det som er verst. Den verste følelsen er at alle mine venner har visst det og ingen har sagt noe. Lurt meg trill rundt med andre ord. Følelsene dine blir ikke bedre av å begrave deg hjemme, møt verden med en åpen panne, det er ikke deg, som har gjort noe galt. Det sier mere om vennene dine enn om deg. Du har det best ved å fortsette livet ditt som før. 0 Siter
Gjest vingla Skrevet 25. januar 2009 Skrevet 25. januar 2009 Hun holdt jo på med han mens jeg var sammen med han. Dette begynte visst allerede i april (fikk jeg vite istad), og har holdt på til nå, mens han endte det med meg i november. Men det er ikke det som er verst. Den verste følelsen er at alle mine venner har visst det og ingen har sagt noe. Lurt meg trill rundt med andre ord. Jeg skjønner at det er ille. Som det er sagt tidligere i tråden, er den beste medisinen å komme seg ut, og leve som normalt. Men dersom du føler for et par dager hjemme, si at du er syk:) 0 Siter
Gjest fullstendig knust Skrevet 25. januar 2009 Skrevet 25. januar 2009 Følelsene dine blir ikke bedre av å begrave deg hjemme, møt verden med en åpen panne, det er ikke deg, som har gjort noe galt. Det sier mere om vennene dine enn om deg. Du har det best ved å fortsette livet ditt som før. Jeg er helt enig i det, og jeg har ikke tenkt til å begrave meg ned. Jeg snakker om én dag fri for å komme meg. Jeg synes ikke jeg krever så mye. Jeg har dessuten kun vært borte fra jobb totalt 10 dager i hele 2008 (inkludert ferie) 0 Siter
Gjest minnah Skrevet 25. januar 2009 Skrevet 25. januar 2009 Du kan jo ta deg tre dager for å komme deg ovenpå igjen,da trenger ingen vite grunnen. Ja, du syns vel det ;-) 0 Siter
Gjest qigong Skrevet 25. januar 2009 Skrevet 25. januar 2009 Hun holdt jo på med han mens jeg var sammen med han. Dette begynte visst allerede i april (fikk jeg vite istad), og har holdt på til nå, mens han endte det med meg i november. Men det er ikke det som er verst. Den verste følelsen er at alle mine venner har visst det og ingen har sagt noe. Lurt meg trill rundt med andre ord. Tror det er mange som har opplevd noe lignende som dette. Jeg fikk også beskjed en gang fra en venn om at jeg ble så til de grader bedratt. Den beste måten å komme ut av det på var å treffe mennesker og gå videre. Jeg også gråt for den minste ting, men etterhvert gikk det lengre og lengre i mellom. Til slutt satt jeg igjen med en ting: Jeg var SINNA!! Jeg leste rent for disse idiotene og fortalte dem hva jeg mente. Etterpå har jeg fått unnskyldninger. Nå er det så lenge siden at jeg kan se tilbake og smile av det hele :-) 0 Siter
Gjest Vinita Skrevet 25. januar 2009 Skrevet 25. januar 2009 Hva er et større svik enn at en av dine nærmeste venninner holder på med en du er sammen med? Altså jeg mener ikke at de holdt på _etter_ at vi var sammen, men _mens_ vi var sammen. De begynte å treffes i april og har holdt på til nå. Han endte det med meg i november. Og dette har de andre jentene visst hele tiden også. Ikke la andre fortelle deg hva som er ok å føle,det er du som er i den situasjonen du er i,og det er du som vet hvor vondt dette gjør. Kun du kjenner dine følelser,og dette er et stort svik! Om folk vil bagatelisere det så dem om det,det er du som avgjør om du orker å gå på jobb eller ikke,det er ditt liv. Husk det : ) 0 Siter
Glimtipper Skrevet 25. januar 2009 Skrevet 25. januar 2009 Hva er et større svik enn at en av dine nærmeste venninner holder på med en du er sammen med? Altså jeg mener ikke at de holdt på _etter_ at vi var sammen, men _mens_ vi var sammen. De begynte å treffes i april og har holdt på til nå. Han endte det med meg i november. Og dette har de andre jentene visst hele tiden også. Jeg forstår at venninnen din har sviktet deg. Og de andre venninnene dine har begått deg en stor urett, som samtidig er rimelig menneskelig. Men han er du vel over innen nå? Uansett - jeg sier ikke at dette ikke er vondt. Det forstår jeg veldig godt at det er. Men ikke grav deg ned. Dra på jobb, det vil føles mye bedre enn å bli hjemme 0 Siter
Gjest minnah Skrevet 25. januar 2009 Skrevet 25. januar 2009 Det *kan* være greit å gå på jobb for å ha noe annet å tenke på, ikke mure seg fullstendig inne med de vonde følelsene. 0 Siter
Gjest Vinita Skrevet 25. januar 2009 Skrevet 25. januar 2009 Ja, du syns vel det ;-) Hehe ; ) Ja dette må vel være grunn nok,det er det sett med mine øyne. 0 Siter
SoriaMoria Skrevet 25. januar 2009 Skrevet 25. januar 2009 Spørs om du ikke må til legen om du skal være hjemme fra jobb i morgen på grunn av dette. Hvis du nylig var syk, så har du vel ikke rett til egenmelding enda? 0 Siter
Gjest fullstendig knust Skrevet 25. januar 2009 Skrevet 25. januar 2009 Jeg forstår at venninnen din har sviktet deg. Og de andre venninnene dine har begått deg en stor urett, som samtidig er rimelig menneskelig. Men han er du vel over innen nå? Uansett - jeg sier ikke at dette ikke er vondt. Det forstår jeg veldig godt at det er. Men ikke grav deg ned. Dra på jobb, det vil føles mye bedre enn å bli hjemme Alle mine venner har visst at jeg ikke har vært helt over han. Jeg har vært åpen om det. Og hele tiden har hun drevet og ligget med han. Som sagt, jeg skal ikke begrave meg ned og jeg vet at livet går videre og alt det der. Jeg kommer meg nok fort på bena, jeg er flink til å stenge følelser unna og fortsette som før. Jeg snakker bare om en dag å komme meg. Jeg fikk vite alt dette igår kveld. 0 Siter
Gjest høstløv Skrevet 25. januar 2009 Skrevet 25. januar 2009 Du kan jo ta deg tre dager for å komme deg ovenpå igjen,da trenger ingen vite grunnen. Livets små og store fortredeligheter er ikke sykdom, som aspirerer til at en sykemelder seg og hever sykepenger. 0 Siter
Gjest fullstendig knust Skrevet 25. januar 2009 Skrevet 25. januar 2009 Spørs om du ikke må til legen om du skal være hjemme fra jobb i morgen på grunn av dette. Hvis du nylig var syk, så har du vel ikke rett til egenmelding enda? Jeg begynte i ny jobb i februar 2008. Jeg har hatt krav på 5 uker ferie som alle andre men uten lønn. Av de 25 dagene har jeg kun tatt 4 dager fri. Så jeg har mange fridager å gå på. Jeg tar ikke ut egenmelding. Jeg tenker en dag fri uten lønn. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.