Ref tråden "Jeg er knust"

[ekte nick]

Jeg har lyst til å tilføye en ting. Det er at dette forumet er preget av at et flertall (heldigvis ikke alle) har liten forståelse for arbeidsuførhet (kort eller lendre tids) som skyldes psykiske ting. Det har jeg observert mange ganger.

De fleste leger vil faktisk være uenig med dem. Ta deg en tur til fastlegen din, du.

[morsan]

''Tar du fri som avspasering, så kan du jo gjøre som du vil.''

Ja, men avspasering er ikke noe man skal ty til når det dukker opp en akutt grunn til å være hjemme fra jobb, det skal avtales med arbeidsgiver i god tid.

Det går ikke an å ringe jobben kl. 0800 og si at " i dag tar jeg avspasering".

På min jobb hadde det gått fint, så lenge jeg ikke skulle hatt møter el lign den dagen, eller noe jeg hadde lovd ferdig til kunder.

Det er ingen som gjør jobben min når jeg er borte, enten det skyldes sykdom eller avspassering.

[morsan]

Jeg er enig med Glimtipper. Tørk tårene og gå på jobb. Du var jo ikke kjæreste med denne fyren, slik jeg har forstått det?

Rett nok går det an å være arbeidsufør uten å være syk, men i dette tilfellet synes jeg du bør ta deg sammen. Og det er mye bedre å ha noe annet å beskjeftige tankene med enn å ligge hjemme og se i taket.

Jeg er enig.

[songbirdy]

Hei. Dersom du føler du må si noe, kan du kanskje si noe om at det har oppstått/skjedd noe på personlig plan/i vennekretsen, så du trenger et par dager hjemme/å komme deg på/til å ordne opp i ting?

Du trenger ikke si noe mer - om de spør om det er noe alvorlig eller sånn, så kan du jo si at det ikke er alvorlig men trist nok det som har skjedd, og en følelsesmessig påkjenning. Eller noe sånt. Eller si at du ikke ønsker å si så mye om det.

Skjønner godt at dette er en påkjenning for deg, at du er i sjokk, sorg og føler deg sviktet av alle på en gang! Lett å si for andre "ta deg sammen" osv, men dagen etter at _katten_ min døde tror jeg faktisk ikke at jeg hadde vært i stand til å gå på jobb! Jeg grein for den minste ting og hadde ikke vært noe særlig å være sammen med. Nå hadde jeg fri uansett, men det var jeg sjeleglad for!

Nei, ta deg en dag eller to om du trenger det - det er bare du som vet hvordan dette går inn på deg. Men ikke begrave deg i sorgen. Stor trøsteklem fra

[Gjest fullstendig knust]

Hei. Dersom du føler du må si noe, kan du kanskje si noe om at det har oppstått/skjedd noe på personlig plan/i vennekretsen, så du trenger et par dager hjemme/å komme deg på/til å ordne opp i ting?

Du trenger ikke si noe mer - om de spør om det er noe alvorlig eller sånn, så kan du jo si at det ikke er alvorlig men trist nok det som har skjedd, og en følelsesmessig påkjenning. Eller noe sånt. Eller si at du ikke ønsker å si så mye om det.

Skjønner godt at dette er en påkjenning for deg, at du er i sjokk, sorg og føler deg sviktet av alle på en gang! Lett å si for andre "ta deg sammen" osv, men dagen etter at _katten_ min døde tror jeg faktisk ikke at jeg hadde vært i stand til å gå på jobb! Jeg grein for den minste ting og hadde ikke vært noe særlig å være sammen med. Nå hadde jeg fri uansett, men det var jeg sjeleglad for!

Nei, ta deg en dag eller to om du trenger det - det er bare du som vet hvordan dette går inn på deg. Men ikke begrave deg i sorgen. Stor trøsteklem fra

Det overrasker meg hvor mye man fordømmer utroskap, elskerinner osv her inne, men når det faktisk skjer med en så er det lite støtte å få.

Til de som sier at vi ikke var kjærester så var vi det, men vi hadde et turbulent forhold (av og på som sagt).

For min del har hele verden rast sammen. Ikke nok med at han har dolket meg i ryggen (noe jeg tror er takket være Lise), men vennene mine har gjort akkurat det samme, i nesten et år. Jeg har fortsatt ikke kommet over sjokket. Denne Lise har latterliggoort meg bak min rygg, og lagt ut om intime detaljer om meg og Martin til mine venner. Altså istedet for være ydmyk ang dette så har hun tvert imot synes det har vært kult. Mine venner sier såklart nå at de er fryktelig lei seg og har fordømt Lises handlinger hele tiden men alle har vært for feige til å si noe.

[songbirdy]

Det overrasker meg hvor mye man fordømmer utroskap, elskerinner osv her inne, men når det faktisk skjer med en så er det lite støtte å få.

Til de som sier at vi ikke var kjærester så var vi det, men vi hadde et turbulent forhold (av og på som sagt).

For min del har hele verden rast sammen. Ikke nok med at han har dolket meg i ryggen (noe jeg tror er takket være Lise), men vennene mine har gjort akkurat det samme, i nesten et år. Jeg har fortsatt ikke kommet over sjokket. Denne Lise har latterliggoort meg bak min rygg, og lagt ut om intime detaljer om meg og Martin til mine venner. Altså istedet for være ydmyk ang dette så har hun tvert imot synes det har vært kult. Mine venner sier såklart nå at de er fryktelig lei seg og har fordømt Lises handlinger hele tiden men alle har vært for feige til å si noe.

Det provoserer meg mye mer enn å "velge" å la være å si noe av "feile grunner". Når folk er for feige til å si fra!?! De er da voksne! Identitetsløse høns sier jeg bare. Har de ingen meninger selv? Kan de ikke ta et standpunkt og ta avstand? Jeg hadde ikke vært i tvil om _hvem_ jeg ville støttet som venninne i denne saken iallefall... Det er så mye feighet blant venninner. Men feige venninner er ikke ekte venninner. Leit at du måtte finne ut om det på denne harde måten her.

At Lise er "grunnere" enn alle de andre til sammen har du visst hele tiden. At hun i tillegg viser seg å være såpass beregnende og sleip at hun kan holde på slik i månedsvis, og i tillegg skryte av det og slenge dritt om deg, tillegger henne jo nesten mer intelligens enn hun fortjener.

Jeg syns du skal opparbeide et realt sinne og la neket(ene) få så ørene flagrer. Jeg vet ikke om jeg hadde vært i stand til å ha en fortrolig relasjon til noen av disse jentene igjen etter noe slikt, det hadde tatt laaaang tid!

[Gjest vingla]

Jeg er fullstendig uenig med Glimtipper. Du overreagerer IKKE Du har blitt utsatt for et stort svik, av flere personer samtidig, som alle stod deg nær på ulike måter.

Ta godt vare på deg selv, og gjør det du trenger i denne vanskelige situasjoner. Ta tiden til hjelp.

Klem,

Jeg er så enig. Det er en naturlig og sunn reaksjon det du har! Skjønner veldig godt at du e forbannet, skuffet og såret. Det ville jeg og vært.