Mrs D Skrevet 27. januar 2009 Skrevet 27. januar 2009 Jeg tror at hvis han hadde ovelevd og når det da gikk opp for han hva han hadde gjort, og påført andre av sorg, så er det vel stor sannsynelighet for at han hadde tatt livet sitt "igjen"... Det er jeg slett ike sikker på. Til det er det alt for få mordere som tar livet av seg. 0 Siter
Gjest Løveføtter Skrevet 27. januar 2009 Skrevet 27. januar 2009 Øh... utilregnelig i gjerningsøyeblikket? Hallo!! Mannen hentet ut et tjenestevåpen før han ventet på henne i en halv time før han skjøt henne med TRE skudd. Ikke bare ett men faktisk tre skudd... Overlagt drap vil jeg kalle det. I vertfall forsettlig.. Den mannen visste hva han gjorde. Derfor tok han livet av seg også. Han visste nemlig at han ville ha mistet jobben, havnet i fengsel og levd med en slik avskyelig handling resten av sitt liv. Han var ikke mye utilregnelig nei.. Det var vel kanskje ikke bare i gjerningsøyeblikket han var utilregnelig, men kanskje helt fra hun gjorde det slutt. Sammenlignet med folk som kun tar sitt eget liv, jeg tror de fleste har det svart ganske lenge før de gjør det slutt... Det samme tenker jeg om folk som tar med seg andre i døden slik som politimannen. Jeg tror ikke slike mennesker tanker klart... Da hadde de ikke gjort det...? Jeg forsvarer ikke det denne mannen gjorde, det er utilgivelig! Men allikevel, jeg tror ikke han var frisk i hodet når han gjør noe slikt.. 0 Siter
Gjest Løveføtter Skrevet 27. januar 2009 Skrevet 27. januar 2009 Det er jeg slett ike sikker på. Til det er det alt for få mordere som tar livet av seg. Jeg tror det er forskjell på de som dreper et annet menneske, og de som dreper et annet menneske og så seg selv... Jeg tror det er to helt forskjellige ting. 0 Siter
Glimtipper Skrevet 27. januar 2009 Skrevet 27. januar 2009 Det er alltid èn ting eg undrer meg over i slike uforståelige tragedier, og det er spørsmålet: Hvorfor? For at samfunnet skal kunne forhindre/forebygge at slike drap skjer så MÅ vi komme til bunns i Hvorfor dette skjedde, men nå er det ikkje så lett å få svar på det i.o.m. at gjerningsmannen er død. Antisosial personlighetsforstyrrelse. Jeg skjønner ikke hvorfor dette er slikt et mysterium for folk... Det skjer ofte. Kanskje det er kun vi som har levd med psykopater halve livet som kjenner igjen denne typen oppførsel? 0 Siter
Janna Skrevet 27. januar 2009 Skrevet 27. januar 2009 Det var vel kanskje ikke bare i gjerningsøyeblikket han var utilregnelig, men kanskje helt fra hun gjorde det slutt. Sammenlignet med folk som kun tar sitt eget liv, jeg tror de fleste har det svart ganske lenge før de gjør det slutt... Det samme tenker jeg om folk som tar med seg andre i døden slik som politimannen. Jeg tror ikke slike mennesker tanker klart... Da hadde de ikke gjort det...? Jeg forsvarer ikke det denne mannen gjorde, det er utilgivelig! Men allikevel, jeg tror ikke han var frisk i hodet når han gjør noe slikt.. Hvorfor er det sånn at man alltid tror at friske folk ikke dreper? Det tror jeg. At man kan miste beherskelsen når man er veldig såret eller sint er ikke det samme som å være syk. Dette var en oppegående mann som regelmessig går gjennom oppfølging og tester for å undersøke om han er frisk nok til å ha det yrket han hadde. Jeg tror nok han ble veldig såret og led av grusom kjærlighetssorg. Men det er ikke en sykdom. Han visste nok hva han gjorde. Ellers hadde han vel erklært seg sinnsyk i gjerningsøyeblikket og hevdet at han ikke husket noe. Han var klok nok til å ta livet av seg. 0 Siter
hidi, the scorpion Skrevet 27. januar 2009 Skrevet 27. januar 2009 Hvorfor er det sånn at man alltid tror at friske folk ikke dreper? Det tror jeg. At man kan miste beherskelsen når man er veldig såret eller sint er ikke det samme som å være syk. Dette var en oppegående mann som regelmessig går gjennom oppfølging og tester for å undersøke om han er frisk nok til å ha det yrket han hadde. Jeg tror nok han ble veldig såret og led av grusom kjærlighetssorg. Men det er ikke en sykdom. Han visste nok hva han gjorde. Ellers hadde han vel erklært seg sinnsyk i gjerningsøyeblikket og hevdet at han ikke husket noe. Han var klok nok til å ta livet av seg. Helt enig med deg! Endelig noen som sier sannheten. _En_ som planlegger drap, er _ikke_ utilregnelig i øyeblikket. 0 Siter
Gjest mora2 Skrevet 28. januar 2009 Skrevet 28. januar 2009 Uff..Slike saker har bare tapere.... På en måte burde han få sin straff. På en annen måte er det kanskje like greit for alle parter at han er død? Vanskelig.. 0 Siter
laban Skrevet 28. januar 2009 Skrevet 28. januar 2009 For å være litt kynisk: Siden han vel skjøt seg i hodet, hadde alternativet kanskje vært at han aldri hadde kunnet stå til rette for det han hadde gjort, men vært meget sterkt pleietrengende resten av livet. Akkurat det synes jeg det er greit at samfunnet slipper å bruke ressurser på. 0 Siter
Gjest giggsi Skrevet 28. januar 2009 Skrevet 28. januar 2009 Og det er du? Nei, men jeg påpeker ingenting så skråsikkert som det du gjør. 0 Siter
Gjest togli Skrevet 28. januar 2009 Skrevet 28. januar 2009 Uff..Slike saker har bare tapere.... På en måte burde han få sin straff. På en annen måte er det kanskje like greit for alle parter at han er død? Vanskelig.. Enig med deg.. Når mannen min fortalte meg at han nå var død, så glapp et "heldigvis" ut av meg... Måtte tenke meg litt om etterpå, men jeg antar dette egentlig var det beste for alle parter. Lettere å gå videre nå, kanskje både for hennes familie og for hans? 0 Siter
Gjest mora2 Skrevet 28. januar 2009 Skrevet 28. januar 2009 Enig med deg.. Når mannen min fortalte meg at han nå var død, så glapp et "heldigvis" ut av meg... Måtte tenke meg litt om etterpå, men jeg antar dette egentlig var det beste for alle parter. Lettere å gå videre nå, kanskje både for hennes familie og for hans? Ja, slik tenker jeg også. Men vanskelig... 0 Siter
Gjest Geir Skrevet 28. januar 2009 Skrevet 28. januar 2009 Antisosial personlighetsforstyrrelse. Jeg skjønner ikke hvorfor dette er slikt et mysterium for folk... Det skjer ofte. Kanskje det er kun vi som har levd med psykopater halve livet som kjenner igjen denne typen oppførsel? ''Antisosial personlighetsforstyrrelse.'' Det _kan_ det ha vært, men ikkje nødvendigvis. ''Jeg skjønner ikke hvorfor dette er slikt et mysterium for folk... Det skjer ofte.'' ''Kanskje det er kun vi som har levd med psykopater halve livet som kjenner igjen denne typen oppførsel?'' Ja da er det nok mye lettere å gjennkjenne en psykopat, det har du helt rett i, men det rare er at de som har levd med en psykopat tidligere, har en lei tendens til å finne seg en ny psykopat i nye kjærester. DET er ihvertfall en gåte for meg... Men når det gjelder politimannen så vil vi (desverre) aldri få høre hans versjon, det er dumt for en fremtidig forebygging av nye tilfeller. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 28. januar 2009 Skrevet 28. januar 2009 Antisosial personlighetsforstyrrelse. Jeg skjønner ikke hvorfor dette er slikt et mysterium for folk... Det skjer ofte. Kanskje det er kun vi som har levd med psykopater halve livet som kjenner igjen denne typen oppførsel? Han hadde definitivt ikke antisosial personlighetsfortyrrelse. 0 Siter
Gjest qigong Skrevet 28. januar 2009 Skrevet 28. januar 2009 Han hadde definitivt ikke antisosial personlighetsfortyrrelse. Da hadde han vel ikke "tatt" seg selv? 0 Siter
Janna Skrevet 28. januar 2009 Skrevet 28. januar 2009 Han hadde definitivt ikke antisosial personlighetsfortyrrelse. Dette er egentlig ganske interessant. Du som er utdannet psykolog og har en del års erfaring. Hva er det som gjør at folk utfører slike handlinger? Vet jo ikke helt om du kan svare på dette, men dere har vel diskutert en del rundt dette dere fagfolk? Sånn "off the record" Hva tror du? Hva tror du skjedde inne i hodet på den mannen? Vet at det ikke finnes fasitsvar, men ut i fra erfaringer og forskning så har sikkert dere fagfolk en teori? Jeg skjønner også at det bare blir spekulasjoner, men det er lov å ha teorier. Jeg kan si hva jeg tror (uten å ha noe hold for det) Men jeg tror: Mannen var lokalkjendis. Han var en betrodd tjenestemann og en person mange så opp til. Han hadde også en kanskje litt oppblåst selvtillit og tro på seg selv. Så fant han seg en betydelig yngre kvinne. De hadde et forhold og han var sikkert veldig glad i henne. Hun hadde ingen utdanning, men var også lokalkjendis fordi hun var kunstner. Forholdet fungerte ikke. Ser for meg at han var den dominerende parten. Hun gjorde det slutt. Han var veldig lei seg, men samtidig tålte han ikke at en kvinne som var mye yngre enn han og ikke hadde den status i form av stilling og utdanning kunne finne på å "dumpe" han. Det gjorde han sint og provosert i tillegg til såret. Så endte det med at han skjøt henne. " Hun kunne jo ikke behandle HAN på den måten hun gjorde" DET godtok han ikke. På mange måter likt det muslimske menn tenker når de begår drap på konene sine fordi de har gjort noe de ikke likte. "Du skal ikke komme her og komme her. Du er ikke i posisjon osv" - Altså æresdrap. (Husk at dette bare er min teori, ikke nødvendigvis min absolutte mening) Kjære NHD Hva tror du? 0 Siter
Glimtipper Skrevet 28. januar 2009 Skrevet 28. januar 2009 Han hadde definitivt ikke antisosial personlighetsfortyrrelse. Ok, hvis du sier det. Oppførselen hans i forkant minnet svært om de jeg kjenner som folk flest ville referert til som "psykopat". 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 28. januar 2009 Skrevet 28. januar 2009 Ok, hvis du sier det. Oppførselen hans i forkant minnet svært om de jeg kjenner som folk flest ville referert til som "psykopat". Husk at psykopati er vedvarende personlighetstrekk som viser seg gjennom mange år, gjerne fra personen var i førskolealder. 0 Siter
Glimtipper Skrevet 28. januar 2009 Skrevet 28. januar 2009 Husk at psykopati er vedvarende personlighetstrekk som viser seg gjennom mange år, gjerne fra personen var i førskolealder. Hm... Ja, det er et godt poeng. Men hva tilsier at dette ikke er tilfellet med politimannen? Hvis det er med tanke på testene de gjennomgår: Jeg har en eks som helt klart ikke burde være politimann. Men han består med glans. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 28. januar 2009 Skrevet 28. januar 2009 Dette er egentlig ganske interessant. Du som er utdannet psykolog og har en del års erfaring. Hva er det som gjør at folk utfører slike handlinger? Vet jo ikke helt om du kan svare på dette, men dere har vel diskutert en del rundt dette dere fagfolk? Sånn "off the record" Hva tror du? Hva tror du skjedde inne i hodet på den mannen? Vet at det ikke finnes fasitsvar, men ut i fra erfaringer og forskning så har sikkert dere fagfolk en teori? Jeg skjønner også at det bare blir spekulasjoner, men det er lov å ha teorier. Jeg kan si hva jeg tror (uten å ha noe hold for det) Men jeg tror: Mannen var lokalkjendis. Han var en betrodd tjenestemann og en person mange så opp til. Han hadde også en kanskje litt oppblåst selvtillit og tro på seg selv. Så fant han seg en betydelig yngre kvinne. De hadde et forhold og han var sikkert veldig glad i henne. Hun hadde ingen utdanning, men var også lokalkjendis fordi hun var kunstner. Forholdet fungerte ikke. Ser for meg at han var den dominerende parten. Hun gjorde det slutt. Han var veldig lei seg, men samtidig tålte han ikke at en kvinne som var mye yngre enn han og ikke hadde den status i form av stilling og utdanning kunne finne på å "dumpe" han. Det gjorde han sint og provosert i tillegg til såret. Så endte det med at han skjøt henne. " Hun kunne jo ikke behandle HAN på den måten hun gjorde" DET godtok han ikke. På mange måter likt det muslimske menn tenker når de begår drap på konene sine fordi de har gjort noe de ikke likte. "Du skal ikke komme her og komme her. Du er ikke i posisjon osv" - Altså æresdrap. (Husk at dette bare er min teori, ikke nødvendigvis min absolutte mening) Kjære NHD Hva tror du? Du har mange kloke tanker. Æresdrap vil jeg dog ikke kalle det. Har svart i en annen tråd at det nok har med kontroll og "at om ikke jeg får deg, så skal i hvert fall ingen annen få deg". I fagkretser vil nok mange bruke begrepet "narsissistisk krenkelse". Her forkuseres det på våpenrutiner og prosedyrer. Det er et totalt feilspor. Skulle en fokusere på noe og lære, ville jeg dratt frem denne kombinasjonen: 1. Hvor mange politifolk er det i Norge? Hvor mange av dem er dømt for seksuell trakassering? Jeg vil tro mindre enn 5. 2. Han betror seg om betydelige følelsesmessige problemer i forbindelse med samlivsbrudd. En kunne fra overordnet hold tatt en telefon eller et besøk til kvinnen og spurt hvordan det gikk. En kunne også iverksatt en 3 mnd karantene i forhold til skarpe oppdrag og tilgang til våpen. 0 Siter
Persille1365381127 Skrevet 28. januar 2009 Skrevet 28. januar 2009 Du har mange kloke tanker. Æresdrap vil jeg dog ikke kalle det. Har svart i en annen tråd at det nok har med kontroll og "at om ikke jeg får deg, så skal i hvert fall ingen annen få deg". I fagkretser vil nok mange bruke begrepet "narsissistisk krenkelse". Her forkuseres det på våpenrutiner og prosedyrer. Det er et totalt feilspor. Skulle en fokusere på noe og lære, ville jeg dratt frem denne kombinasjonen: 1. Hvor mange politifolk er det i Norge? Hvor mange av dem er dømt for seksuell trakassering? Jeg vil tro mindre enn 5. 2. Han betror seg om betydelige følelsesmessige problemer i forbindelse med samlivsbrudd. En kunne fra overordnet hold tatt en telefon eller et besøk til kvinnen og spurt hvordan det gikk. En kunne også iverksatt en 3 mnd karantene i forhold til skarpe oppdrag og tilgang til våpen. Men dette fordrer at leder har forutsetninger for å 1 forstå alvorligheten i en slik betroelse 2 kjenne empati/omsorg for den omtalte 3. part Det er vel ikke veldig mange ledere (og kanskje spesielt ikke mannlige i den alderen) som er komfortabel med en slik samtale, og tar det som noe mer enn en ubehaglig lederplikt? Jeg er leder (riktignok uten ansatte med tilgang til våpen på jobb), og selv om jeg anser meg selv som over snittet omsorgsfull - så tror jeg ikke jeg ville trodd at vedkommende ville utført en slik handling. Vi har jo hatt samlivsbrudd her, både med og uten depresjoner og andre psykiske problemer (iflg ansatt/lege), men jeg har aldri trodd at noen av dem kunne gjort noe sånt? Og jeg vet ikke om jeg ville tatt signalet om det hadde kommet heller? Det burde kanskje vært en del av lederutdanningen; hvordan takle/besvare ansattes antydninger til rop om hjelp.... 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.