Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Helt greit, det skjønner jeg. Det finnes ingen unnskyldninger for oppførselen min.

Det er helt normalt at man ikke orker å snakke med noen som er uimottakelig for dialogen eller oppfører seg på en måte man ikke aksepterer.

Det er ikke det samme som at man ikke aksepterer de som person og man kan like de godt fremdeles :)

  • Svar 64
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Glimtipper

    13

  • tonie

    8

  • henrikke71

    6

  • Lotte :o)

    4

Mest aktive i denne tråden

Skrevet

[quote name=Lotte :o)' timestamp='1233231916' post='4078931]

Du. Som blokkerer Glim, og annonserer det her. *hehe*

Tror han spør hvem Ari B. er, ikke hvem som er i klasse med ham...

Skrevet

Ja, han er garantert ulik din ;)

Han synes jeg er litt slitsom om jeg begynner å snakke om ferie, for eksempel. Gå tur, gå i parken, dra på butikken, gå på kino, spise ute... Helt greit. Større prosjekter: Utrolig motvillig :P

Litt merkelig, siden han har jobbet og bodd i fem-seks forskjellige land. Men kanskje han er litt mett?

''Han synes jeg er litt slitsom om jeg begynner å snakke om ferie, for eksempel. Gå tur, gå i parken, dra på butikken, gå på kino, spise ute... Helt greit. Større prosjekter: Utrolig motvillig :P''

Da er det kanskje like bra at du har din og jeg har min ;-) Noen ganger kunne jeg tenke meg en mellomting, hvis de finnes.

''Litt merkelig, siden han har jobbet og bodd i fem-seks forskjellige land. Men kanskje han er litt mett?''

Ok, da er han kanskje ikke så "ille" som det jeg fikk inntrykk av i det første avsnittet ditt:-)

Min begynte allerede å ta sommerjobber på Elfenbenkysten og Thailand under studietiden. Han kommer aldri til å bli mett. Hvis han blir som moren sin kommer det til å ta av mer og mer jo eldre han blir.

Han er en planlegger. Helger og ferier skal planlegges og hvis han føler at tiden kastes bort, blir han irritabel.

Han er veldig rask til å klage hvis hverdagene blir for like. Da lever vi kjedelig.

Det er i slike situasjoner jeg sprekker. Det skulle ikke være lov å klage over et kjedelig slik slik som vi lever.

Det hender jeg greier få han til å forstå det en kort stund.

Noen ganger har jeg lurt på om mannen min har Adhd, men han er for ressursterk til å ha det. Dessuten har vel de med adhd lett for å begynne på noe uten å fullføre. Han her fullfører alt han bestemmer seg for.

Skrevet

Tror han spør hvem Ari B. er, ikke hvem som er i klasse med ham...

*s*

Send mannen en seigmann...om ikke annet må det hjelpe på humøret ;-)

Skrevet

Men når det bare er oppførsel type A som vekker en annens interesse, så blir ikke vedkommende sett eller likt for hva en er.

Ja, slik er det. På en måte.

Enkelte deler av personligheten til mennesker er uakseptabelt. Jeg kan ikke klappe til samboeren min å forvente hans aksept for det. Jeg kan heller ikke si provoserende ting og forvente at han blir i rommet.

Skrevet

[quote name=Lotte :o)' timestamp='1233234836' post='4078967]

*s*

Send mannen en seigmann...om ikke annet må det hjelpe på humøret ;-)

Eller kanskje en seigdame... De har kommet i sånn sukkerstrø-løs variant, har jeg sett (men ikke smakt). Man vet virkelig at slankebølgen har slått til når godteriet skal virke sunt!

Skrevet

''Han synes jeg er litt slitsom om jeg begynner å snakke om ferie, for eksempel. Gå tur, gå i parken, dra på butikken, gå på kino, spise ute... Helt greit. Større prosjekter: Utrolig motvillig :P''

Da er det kanskje like bra at du har din og jeg har min ;-) Noen ganger kunne jeg tenke meg en mellomting, hvis de finnes.

''Litt merkelig, siden han har jobbet og bodd i fem-seks forskjellige land. Men kanskje han er litt mett?''

Ok, da er han kanskje ikke så "ille" som det jeg fikk inntrykk av i det første avsnittet ditt:-)

Min begynte allerede å ta sommerjobber på Elfenbenkysten og Thailand under studietiden. Han kommer aldri til å bli mett. Hvis han blir som moren sin kommer det til å ta av mer og mer jo eldre han blir.

Han er en planlegger. Helger og ferier skal planlegges og hvis han føler at tiden kastes bort, blir han irritabel.

Han er veldig rask til å klage hvis hverdagene blir for like. Da lever vi kjedelig.

Det er i slike situasjoner jeg sprekker. Det skulle ikke være lov å klage over et kjedelig slik slik som vi lever.

Det hender jeg greier få han til å forstå det en kort stund.

Noen ganger har jeg lurt på om mannen min har Adhd, men han er for ressursterk til å ha det. Dessuten har vel de med adhd lett for å begynne på noe uten å fullføre. Han her fullfører alt han bestemmer seg for.

Han er eventyrlysten og en energibunt. Det har, som du vet, positive og negative sider.

Jeg ligger nok midt i mellom, slik som deg. Elsker å oppleve nye ting og vil ikke ha et kjedelig liv. Men jeg trives også med en viss grad av rutiner, forutsigbarhet og alene-/familietid.

Skrevet

Jaja, det er nå én ting. Men jeg gidder i alle fall ikke bli likt fordi jeg har problemer.

Hva mener du med det?

Skrevet

Eller kanskje en seigdame... De har kommet i sånn sukkerstrø-løs variant, har jeg sett (men ikke smakt). Man vet virkelig at slankebølgen har slått til når godteriet skal virke sunt!

*hehe*

Skrevet

At du kan spare deg for den der "jeg liker deg" gimikken. Jeg vet nok hvor landet ligger. =) Det er bare når jeg skriver pessimistiske innlegg jeg får oppmerksomhet. Men det gidder jeg ikke.

Du får da lite oppmerksomhet fra meg når du skriver mange innlegg om hvor ensom du er osv. Det hender jeg kontakter deg på MSN for å snakke litt, men det blir jo mest på generelt basis.

Jeg vet ikke hvorfor du har fått dette for deg, i grunnen. Faktisk oppfattet jeg svarene dine som rimelig pessimistiske.

Skrevet

Selvsagt oppfatter du svarene mine som pessimistiske. Det er en del av den derre "hjelp stakkaren" solidariteten.

Du får ta deg en pause og snakke til meg igjen når du får tankene på plass. Jeg har tidligere sagt til deg at jeg finner det direkte fornærmende når du antyder slike ting du gjør nå. Så det gidder jeg faktisk -heller- ikke høre på.

Ha en fin dag.

Skrevet

Hørte en gang noen kloke ord om lykke.

"Lykke er ikke en varig tilstand. Men noe man opplever i små glimt nå og da"

Tror det er mye sant i dette.

Man kan sikkert være både tilfreds og førnøyd med tilværelsen.

Men det ligger noe mere i det å være "lykkelig"

Skrevet

Nei, jeg er syk og meget sinna :((. Har lyst til å gjøre mye, men er fanget i denne pokkers kroppen.

Skrevet

Lykke er fravær av smerte.

Det vil alltid være smerte i livet, visst ikke, er det ikke livet.

Men noen ganger er det andre ting som overskygger smerten og det føler jeg er lykke. F.eks glede eller kjærlighet. Jeg føler heller ikke at å være lykkelig er en varig tilstand. Men en kan kjenne øyeblikk av lykke. Dersom det hadde vart evig, hadde det neppe kjentes som en var lykkelig. Motpoler hører sammen for å oppleve dybde.

Skrevet

Ja, i det store og hele er jeg absolutt lykkelig.

Skrevet

Jeg mangler ingenting, det er snarere tvert imot noe jeg har som jeg tror jeg ville blitt lykkelig foruten.

Og hva er det da?

Gjest pittelitt misunnelig
Skrevet

''Han synes jeg er litt slitsom om jeg begynner å snakke om ferie, for eksempel. Gå tur, gå i parken, dra på butikken, gå på kino, spise ute... Helt greit. Større prosjekter: Utrolig motvillig :P''

Da er det kanskje like bra at du har din og jeg har min ;-) Noen ganger kunne jeg tenke meg en mellomting, hvis de finnes.

''Litt merkelig, siden han har jobbet og bodd i fem-seks forskjellige land. Men kanskje han er litt mett?''

Ok, da er han kanskje ikke så "ille" som det jeg fikk inntrykk av i det første avsnittet ditt:-)

Min begynte allerede å ta sommerjobber på Elfenbenkysten og Thailand under studietiden. Han kommer aldri til å bli mett. Hvis han blir som moren sin kommer det til å ta av mer og mer jo eldre han blir.

Han er en planlegger. Helger og ferier skal planlegges og hvis han føler at tiden kastes bort, blir han irritabel.

Han er veldig rask til å klage hvis hverdagene blir for like. Da lever vi kjedelig.

Det er i slike situasjoner jeg sprekker. Det skulle ikke være lov å klage over et kjedelig slik slik som vi lever.

Det hender jeg greier få han til å forstå det en kort stund.

Noen ganger har jeg lurt på om mannen min har Adhd, men han er for ressursterk til å ha det. Dessuten har vel de med adhd lett for å begynne på noe uten å fullføre. Han her fullfører alt han bestemmer seg for.

Skulle virkelig ønske at han "min" hadde litt mer av din mann. Skikkelig tiltakslyst og full rulle :D

Skrevet

Jeg kan tenke det i ettertid, som deg.

Men heldigvis kan jeg også ta meg i å tenke: "Nå er jeg lykkelig!"

Sist jeg husker at jeg tenkte det, var i begynnelsen av januar, da jeg suste bortover isen på skøyter. Helt alene, på fjordisen og det var sol og noen praktfulle skyer.

På _skøyter_, faktisk!

Gjest Ulvinnen
Skrevet

På _skøyter_, faktisk!

Ja, faktisk :)

Det var praktfull skøyteis her en periode, for første gang på mange år. Selv om jeg ventet helt til Istilsynet sa det var trygt, fikk jeg meg 6 turer på isen før snøen kom og gjorde slutt på moroa.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...