FU: Er jeg hysterisk?

[Gjest hysterisk mor?]

Jeg synes ikke du er hysterisk, men jeg tror det er litt lett å være negativ siden det gjelder den andre parten. (jeg skjønner det slik at du ikke bor sammen med pappaen )

Jeg hadde nok tenkt som deg om jeg hadde vært i dine sko. At mine unger skulle være alene på natten og minsteungen kanskje ikke engang skulle vite om det hadde jeg likt dårlig. Om jeg snur problemstillingen på hodet kan jeg greie å se det på en annen måte. Hadde jeg hatt nattarbeid hadde nok mine unger i den alderen vært alene hjemme, og det uavhengig av hva pappaen eventuellt måtte synes om saken. Så jeg synes ikke du er hysterisk, men jeg skjønner at du reagerer. På en annen side må man jo ha en jobb, og avågtil må man finne løsninger som ikke alle er komfortable med. En voksen og fornuftig 14-åring greier fint å ta rede på bror eller søster på 8.

''Jeg synes ikke du er hysterisk, men jeg tror det er litt lett å være negativ siden det gjelder den andre parten. (jeg skjønner det slik at du ikke bor sammen med pappaen )''

Det er riktig at vi ikke bor sammen, men vi har et samarbeide som er utmerket, ja vi er tilogmed gode venner for det meste Men jeg skjønner og tar poenget ditt.

''Så jeg synes ikke du er hysterisk, men jeg skjønner at du reagerer. På en annen side må man jo ha en jobb,''

Han _må_ ikke på jobb. Dette er snakk om frivillig overtid. Og jeg får aldri vite det før etter at det har skjedd. Jeg bor noen få hundre meter fra ham, så jeg hadde mer enn gjerne sett at de var hos meg......

[Gjest hysterisk mor?]

Jeg jobber turnus. Er for eksempel på jobb nå, og skaljobbe i natt, mens 14 åringen er alene hjemme. Eneste måten å få det til å gå rundt på.

Eldstejenta var vel 13 da hun ikke vaille ha dagmamma lenger. Da var minstejenta 11. De har vært uten dagmamma siden da. Fungerer fint som bare det.

Men det skal jo sies at jeg er under fem min unna i gå avstand. :-)

Når ungene er så med på det som det dine er, og du er så kort unna, skjønner jeg at du/dere synes det er en ok løsning. Pappaen i denne saken har en jobb som kan gjøre det ganske umulig å komme hjem på kort varsel.

Jo mer jeg tenker på det, jo mer vondt får jeg i magen. I morgen _må_ jeg ta det opp med ham igjen.

[Gjest hysterisk mor?]

Jeg vet ikke så mye om 8 og 14-åringer, men jeg tenker at hvordan rommene deres ligger i forhold til utgang/nødutgang, i forhold til hverandre, at røykvarslere er i orden, at pappaen er lett å få tak i hvis det skulle være noe, og sånn, bør være nøye tenkt igjennom.

Jeg tror nok sikkert jeg som 14-åring hadde syns det var helt okei å ha det ansvaret. Men det er jo forskjell på folk.

''Men det er jo forskjell på folk.''

Det er akkurat det det er, jeg vet at jeg aldri i livet hadde villet være hjemme alene som fjortenårig, og ihvertfall ikke med ansvar for et yngre søsken.

[Gjest hysterisk mor?]

Nei du er ikke hysterisk,dette er uansvarlig..

På generelt grunnlag er han en ansvarfull og god far, men akkurat på dette området er vi som sagt uenige.....

[Gjest hysterisk mor?]

Må pappan jobbe på nettene når han har ungene da?

Kan dere bytte dager (netter), slik at ungene er hos deg når han jobber?

Jeg synes 8-åringen skal vite at pappa er på jobb, og at han da kan gå til 14-åringen om det er noe. Hvis 8-åringen våkner og ikke finner pappa er det verre en om han sover litt dårlig de første gangene dette skjer.

''Må pappan jobbe på nettene når han har ungene da?''

Nei han _må_ ikke det. Det er snakk om frivillig overtid her. I tillegg bor jeg svært nærme og kan ha ungene til enhver tid. (jobber i skoleverket og har alltid fri når ungene har fri)

ps. dette skjer ikke _ofte_, men ofte nok til at jeg synes at det blir feil.

[Gjest hysterisk mor?]

[quote name=Lotte )' timestamp='1233259380' post='4079231]

Hvis du er urolig et det IKKE greit. Jeg ser at 8-åringen heller ikke er klar over at de er hjemme alene/uten far...????!!! Dette skal ikke forekomme, er min tanke. Hva om noe skjer, barnet våkner og blir redd, og ikke finner den voksne som er forventet å være der...

''Hva om noe skjer, barnet våkner og blir redd, og ikke finner den voksne som er forventet å være der...''

Det er akkurat dette jeg ikke får ham til å forstå (pappaen altså). Han er av typen som tenker "Det skjer ikke meg.... (eller mine barn)

[Gjest hysterisk mor?]

Nei, du er ikkje hysterisk om du synes dette er feil, du er sikkert barnas mor og kjenner de godt.

Men om 14 åringen er "voksen" og annsvarsfull, faren har kort vei hjem fra jobb, og at han er tilgjengelig på mobil, så stiller saken seg noe annerledes.

Det foregår nok adskillig mye verre saker innenfor husets fire vegger, hva med barna til aleinemødre som jobber turnus innenfor fks. helsesektoren?

''Det foregår nok adskillig mye verre saker innenfor husets fire vegger, hva med barna til aleinemødre som jobber turnus innenfor fks. helsesektoren?''

Det er nok stor forskjell på alenemødre som _må_ forlate sine barn alene (disse har min allerstørste sympati) og en pappa som tar meget frivillig overtid, mens han har barna. Enig?

[AneM1365380603]

Det kommer jo veldig an på barna. Jeg ville ikke nølt med å la min 13-åring være alene hjemme en natt. Han på snart 11 år ville jeg vært litt mer usikker på, og spesielt de to sammen. Det kan lett skjære seg.

[Gjest hysterisk mor?]

Hvis det er en vanlig, forstandig 14 åring det er snakk om burde vel dette gå bra?

Det jeg ville sjekket var brannvarslere, at dette finnes og virker. I tillegg kommer det jo an på om barna synes det er ok? Hvis de ble utrygge av det ville jeg vel vurdert å ha en voksen der.

Du har mange gode poeng. Takk for innspill.

Barna kan meget gjerne være hos meg!

[bustebeisa]

Når ungene er så med på det som det dine er, og du er så kort unna, skjønner jeg at du/dere synes det er en ok løsning. Pappaen i denne saken har en jobb som kan gjøre det ganske umulig å komme hjem på kort varsel.

Jo mer jeg tenker på det, jo mer vondt får jeg i magen. I morgen _må_ jeg ta det opp med ham igjen.

Hva med naboer?

Men jeg er enig med de som sier at 8-åringen burde vite hva som skjer. Mye verre om han våkner og ikke finner faren sin.

[Gjest hysterisk mor?]

Hva med naboer?

Men jeg er enig med de som sier at 8-åringen burde vite hva som skjer. Mye verre om han våkner og ikke finner faren sin.

''Hva med naboer?''

Naboer - det er meg det

(har ikke noe nært forhold til sine allernærmeste naboer)

[bustebeisa]

''Hva med naboer?''

Naboer - det er meg det

(har ikke noe nært forhold til sine allernærmeste naboer)

Ok.:-)

[frosken]

''Hva med naboer?''

Naboer - det er meg det

(har ikke noe nært forhold til sine allernærmeste naboer)

I såfall så kan vel 14åringen instrueres til å ringe deg dersom det skulle oppstå større problemer og han ikke får tak i far?

[frosken]

Jeg synes en del av det å ha delt foreldreansvar også innebærer å prøve å stole på at motparten gjør forsvarlige vurderinger.

Jeg hadde ikke hatt motforestillinger mot at guttene sover uten en voksen i huset, men ville ønsket at 14 åringen var instruert i å ringe dersom han ikke fikk tak i far. Slik jeg tolker det, så har også yngstemann noen ganger visst om at faren var borte, og det har allikevel ikke oppstått større problemer som følge av det?

[Gjest VKF]

Mine eldste har vært barnevakt for den yngste på nattetider av og til når det har vært noe som har foregått. Eldstedatteren allerede fra hun hun var 11. Broren har vært eldre når vi følte oss trygge på å bruke han som barnevakt, men en 14-åring greier da det helt fint.

[Lotte :o)]

''Hva om noe skjer, barnet våkner og blir redd, og ikke finner den voksne som er forventet å være der...''

Det er akkurat dette jeg ikke får ham til å forstå (pappaen altså). Han er av typen som tenker "Det skjer ikke meg.... (eller mine barn)

Våre barn sover veldig godt om natta. Men det forhindrer ikke at de en eller annen gang våkner... gå på do og drikke en vannskvett gjør de på egen hånd. Men de kan føle seg uvel, ha mareritt og trenge trøst. Merkelig at det stort sett er mannfolk som ikke skjønner den biten....

[Gjest VKF]

[quote name=Lotte )' timestamp='1233269499' post='4079394]

Våre barn sover veldig godt om natta. Men det forhindrer ikke at de en eller annen gang våkner... gå på do og drikke en vannskvett gjør de på egen hånd. Men de kan føle seg uvel, ha mareritt og trenge trøst. Merkelig at det stort sett er mannfolk som ikke skjønner den biten....

Tror du ikke en 8-åring vil finne trøst hos en 14-åring?

[Lotte :o)]

Tror du ikke en 8-åring vil finne trøst hos en 14-åring?

Det er ikke en 14-årings jobb å trøste en urolig unge på natta...

Men hovedpoenget her, var at 8-åringen ikke er informert om at den voksne er på jobb.

[Sofline]

''Jeg synes ikke du er hysterisk, men jeg tror det er litt lett å være negativ siden det gjelder den andre parten. (jeg skjønner det slik at du ikke bor sammen med pappaen )''

Det er riktig at vi ikke bor sammen, men vi har et samarbeide som er utmerket, ja vi er tilogmed gode venner for det meste Men jeg skjønner og tar poenget ditt.

''Så jeg synes ikke du er hysterisk, men jeg skjønner at du reagerer. På en annen side må man jo ha en jobb,''

Han _må_ ikke på jobb. Dette er snakk om frivillig overtid. Og jeg får aldri vite det før etter at det har skjedd. Jeg bor noen få hundre meter fra ham, så jeg hadde mer enn gjerne sett at de var hos meg......

Jeg synes ikke du er hysterisk. Jeg ser bare to alternativer her:

1. Barna sover hos deg (i hvert fall 8-åringen)

2. Faren dropper den frivillige overtiden eller utsetter den til en natt han ikke har barna.

Ingen av tingene burde være et problem.

[Gjest VKF]

[quote name=Lotte )' timestamp='1233269807' post='4079396]

Det er ikke en 14-årings jobb å trøste en urolig unge på natta...

Men hovedpoenget her, var at 8-åringen ikke er informert om at den voksne er på jobb.

En 14-åring har ikke vondt av å passe på et småsøsken innimellom. Jeg regner med at dette ikke gjelder hver natt.