Placebo

[Colette]

Glemte å si at historien brukes maks i ettertid Jeg påstår selvsagt at han vred seg i smerter, he he. Det er vår interne humor ;o)

Hm......tror ikke jeg skal si hva jeg mener om det. Men min tålmodighet med menn har etterhvert blitt meget begrenset :-(

[morsan]

Vi liker sånn mild grensesetting som du praktiserer nå

;-)

[AneM1365380603]

Det kan jo alltids føles ubehagelig å få noe inn på øynene. Selv om det bare er vann...men at det skal være noen grunn til å okke og oje seg, det synes jeg ikke. Men noen hyler ut for det minste lille ubehag, mens andre knapt nok kommer med en lyd.

Selv er jeg typen som føder barn uten å lage en lyd, og husker at jeg var forskrekket over hvordan enkelte hylte og skrek. Jeg biter i meg- og tier og tåler. Det er meg :-) Bra eller ikke- det vet jeg ikke.

Men du kjente sterke smerter selv om du ikke laget lyder? Jeg brølte kraftig da jeg fødte de første. Den siste var ikke vond, så hun hun kom plutselig før jeg fikk klargjort stemmebåndene

[AneM1365380603]

Hm......tror ikke jeg skal si hva jeg mener om det. Men min tålmodighet med menn har etterhvert blitt meget begrenset :-(

Jeg har også begrenset tålmodighet med syke mannfolk. Ikke pga mannen min, men mest pga en eks. Fremdeles sutrer han til meg over ting han brygger på, men som ikke bryter skikkelig ut. Derfor er han aldri helt frisk...

[Colette]

Men du kjente sterke smerter selv om du ikke laget lyder? Jeg brølte kraftig da jeg fødte de første. Den siste var ikke vond, så hun hun kom plutselig før jeg fikk klargjort stemmebåndene

Ja, jeg skal love deg at jeg kjente smerter. Men det å gi seg over til smertene med hyling og skriking...nei, det er ikke min stil. Men jeg er vanligvis også av den typen som - hvis noe plager meg- går i dekning og vil være for meg selv. Mens det å gråte - det klarer jeg sjelden alene.

[AneM1365380603]

Ja, jeg skal love deg at jeg kjente smerter. Men det å gi seg over til smertene med hyling og skriking...nei, det er ikke min stil. Men jeg er vanligvis også av den typen som - hvis noe plager meg- går i dekning og vil være for meg selv. Mens det å gråte - det klarer jeg sjelden alene.

Der er vi motsatt Jeg brøler når jeg føder, men gråte gjør jeg helst alene.

[Colette]

Jeg har også begrenset tålmodighet med syke mannfolk. Ikke pga mannen min, men mest pga en eks. Fremdeles sutrer han til meg over ting han brygger på, men som ikke bryter skikkelig ut. Derfor er han aldri helt frisk...

Huff, ja...jeg har også en eks som driver meg til vanvidd innimellom. Han kan være på besøk- og bli oppvartet med mat og drikke. Når han går hjem til seg selv- kan jeg spørre om han kan ta med seg f.eks. en søppelpose. Nei, han orker ikke å drasse på det, og har nok med sin egen søppel, sier han:-)

Men heldigvis, så trenger jeg ikke å ha noe med han å gjøre annet enn når jeg vil det selv.

[tonie]

Noen er mer opptatt av sykdom og smerter enn andre. Det hender jeg synes mannen min dramatiserer vel mye, men som regel klarer jeg å le av det. Som da han uffet og oiet seg over noen øyendråper som visstnok sved noe innmari. Da småjentene mine tok de samme øyendråpene senere ga de ikke en lyd fra seg Jeg har også brukt samme medisin, og det svei ikke i det hele tatt

Jammen, jammen, det kommer jo helt an på hundre forskjellige ting! Hvor lenge man har gått og pintes før man fikk satt inn behandling, hvorfor man får medisinen, hvordan man tåler den osv X 97. Jeg kan informere om at de som har sprøyta maling inn i det venstre øyet med airbrushen sin får svært, svært vondt og får ganske tåkete syn og har all grunn til å klage;)

Jeg tror nok han hadde ganske vondt. Det er i grunnen litt rart det der. Alle menn vil bli oppfattet som tøffe og sterke vikinger som tåler en trøkk. Likevel er de de første som faller når en ynkelig liten forkjølelse rammer familien. Og de ligger langflate lenger enn alle andre. Noe til vikinger!

[AneM1365380603]

Huff, ja...jeg har også en eks som driver meg til vanvidd innimellom. Han kan være på besøk- og bli oppvartet med mat og drikke. Når han går hjem til seg selv- kan jeg spørre om han kan ta med seg f.eks. en søppelpose. Nei, han orker ikke å drasse på det, og har nok med sin egen søppel, sier han:-)

Men heldigvis, så trenger jeg ikke å ha noe med han å gjøre annet enn når jeg vil det selv.

Det høres ut som en utrolig irriterende og utakknemlig eks

[Colette]

Der er vi motsatt Jeg brøler når jeg føder, men gråte gjør jeg helst alene.

Det har nok noe med personlighetstype å gjøre :-) Jeg var annerledes før.

Da jeg mistet min kjære pus for en uke siden var jeg helt avhengig av å ha andre rundt meg for å gråte. Alene- så ble jeg bare forsteinet. Sammen med andre, som delte sorgen min, sprutet tårene så lett som ingenting. Rart, i grunnen ...

[Colette]

Det høres ut som en utrolig irriterende og utakknemlig eks

Ja, han er det. Men han har sine problemer. Jeg orker bare ikke noe mer av dem :-( Han er en utrolig egoist, og det var han da jeg levde med han også. Men heldigvis - ikke lenger en nødvendig del av mitt liv. Og det kjennes godt, i hvert fall :-)

[AneM1365380603]

Jammen, jammen, det kommer jo helt an på hundre forskjellige ting! Hvor lenge man har gått og pintes før man fikk satt inn behandling, hvorfor man får medisinen, hvordan man tåler den osv X 97. Jeg kan informere om at de som har sprøyta maling inn i det venstre øyet med airbrushen sin får svært, svært vondt og får ganske tåkete syn og har all grunn til å klage;)

Jeg tror nok han hadde ganske vondt. Det er i grunnen litt rart det der. Alle menn vil bli oppfattet som tøffe og sterke vikinger som tåler en trøkk. Likevel er de de første som faller når en ynkelig liten forkjølelse rammer familien. Og de ligger langflate lenger enn alle andre. Noe til vikinger!

''Og de ligger langflate lenger enn alle andre.''

Vikingen ligger faktisk flere dager enn oss andre. Jeg glemmer aldri da han lå i sofaen i en hel uke. Kunne han ikke holdt seg i senga....? Nei, han trengte selskap der han sov....

Airbrush? Er det sånn malingsgreie som snuppa fikk i bursdagsgave? Den funka ikke engang. Dessverre

[AneM1365380603]

Det har nok noe med personlighetstype å gjøre :-) Jeg var annerledes før.

Da jeg mistet min kjære pus for en uke siden var jeg helt avhengig av å ha andre rundt meg for å gråte. Alene- så ble jeg bare forsteinet. Sammen med andre, som delte sorgen min, sprutet tårene så lett som ingenting. Rart, i grunnen ...

Jeg og de to eldste barna gråt sammen da en av pusene vi hadde omplassert døde. Vi gikk på et rom sammen, for de andre her kjente ikke pusen. Det var egentlig en fin stund, men jeg er ikke vant til å gråte sammen med andre. Jeg lukker sorgen inni meg og får den ut når jeg er alene.

[AneM1365380603]

Ja, han er det. Men han har sine problemer. Jeg orker bare ikke noe mer av dem :-( Han er en utrolig egoist, og det var han da jeg levde med han også. Men heldigvis - ikke lenger en nødvendig del av mitt liv. Og det kjennes godt, i hvert fall :-)

Da er det godt å lukke døra etter han når han går

[tonie]

''Og de ligger langflate lenger enn alle andre.''

Vikingen ligger faktisk flere dager enn oss andre. Jeg glemmer aldri da han lå i sofaen i en hel uke. Kunne han ikke holdt seg i senga....? Nei, han trengte selskap der han sov....

Airbrush? Er det sånn malingsgreie som snuppa fikk i bursdagsgave? Den funka ikke engang. Dessverre

Det er neppe en sånn, med mindre du har veldig velstående slektninger. Denn funker som bare rakkeren. Dessverre, hadde jeg nær sagt:/

[AneM1365380603]

Det er neppe en sånn, med mindre du har veldig velstående slektninger. Denn funker som bare rakkeren. Dessverre, hadde jeg nær sagt:/

Jasså? Du har fått det i øyet selv?

Den snuppa fikk vet jeg ble kjøpt til halv pris, ca 150 kr. Giveren så selv at den ikke funka, så den ble byttet. Selgeren sa at mange andre hadde klaget på det produktet.

[Colette]

Jeg og de to eldste barna gråt sammen da en av pusene vi hadde omplassert døde. Vi gikk på et rom sammen, for de andre her kjente ikke pusen. Det var egentlig en fin stund, men jeg er ikke vant til å gråte sammen med andre. Jeg lukker sorgen inni meg og får den ut når jeg er alene.

Huff ja..det er nå i hvert fall veldig trist, uansett hvordan man gir uttrykk for følelsene sine. Nå er jeg langt ute på viddene mht hva denne tråden handlet om, men jeg føler meg fortsatt som en bøddel, og er fortsatt i tvil om om pusen min levde da jeg la han i fryseren. Tenk om han ikke var død - og at jeg la han i en eske i fryseren - for å fryse i hjel? Men jeg går ut fra at slike tanker kan ramme alle. Vondt er det, i hvert fall:-(

[Colette]

Da er det godt å lukke døra etter han når han går

Ja, kjempegodt :-) Heldigvis- selv om det tok 5 år :-)

[AneM1365380603]

Huff ja..det er nå i hvert fall veldig trist, uansett hvordan man gir uttrykk for følelsene sine. Nå er jeg langt ute på viddene mht hva denne tråden handlet om, men jeg føler meg fortsatt som en bøddel, og er fortsatt i tvil om om pusen min levde da jeg la han i fryseren. Tenk om han ikke var død - og at jeg la han i en eske i fryseren - for å fryse i hjel? Men jeg går ut fra at slike tanker kan ramme alle. Vondt er det, i hvert fall:-(

Uffda, men han var død Det er så trist når kjæledyr.

[tonie]

Jasså? Du har fått det i øyet selv?

Den snuppa fikk vet jeg ble kjøpt til halv pris, ca 150 kr. Giveren så selv at den ikke funka, så den ble byttet. Selgeren sa at mange andre hadde klaget på det produktet.

Å ja, jeg har fått det i øyet. Derfor er jeg enøyd i dag. Utrolig klønete, ja... Min koster ca 10 0000, og det er et hesikes trykk i den. Man kan nok slipe ned maling med den hvis man vil.

Det du snakker om er et leketøy, tror jeg?