Tror du?

[3stakk]

Jeg vet ikke hva jeg skal tro.... Men det som er litt rart er at det blir færre som er religiøst troende, samtidig som det er fler som tror på det overnaturlige. Hvorfor er det sånn? Mennesker har vel behov for å tro på noe større, og en mening med det hele?

Enig med deg jeg

[Gjest qigong]

Det gjør jeg. Har både sett og erfart at det finnes noen "utenfor" oss.

[Gjest J31!]

Jeg er veldig skeptisk til det.. det må jeg si..

[Åsgard]

Nei, dette har jeg ingen verdens tro på. Men jeg har tro på placeboeffektens positive virkning.

[Gjest qigong]

Nei, dette har jeg ingen verdens tro på. Men jeg har tro på placeboeffektens positive virkning.

Tror du heller ikke at noen har såkalte "varme hender?" I tilfelle ikke, synes jeg du skulle oppsøke en. Jeg ble ihvertfall meget overrasket :-)

[Åsgard]

Tror du heller ikke at noen har såkalte "varme hender?" I tilfelle ikke, synes jeg du skulle oppsøke en. Jeg ble ihvertfall meget overrasket :-)

Skader jo aldri å prøve. Får vel kanskje vente til noe sykelig dukker opp. Men som sagt, skeptisk.

[Gjest qigong]

Skader jo aldri å prøve. Får vel kanskje vente til noe sykelig dukker opp. Men som sagt, skeptisk.

Skeptisk tror jeg de fleste vil være helt til de får se selv :-)

[cathlin]

Jeg tror på naturvitenskapen, og i lys av den er en hel masse som skjer mellom himmel og jord. Masse gasser, og ozonlaget, også er det verdensrommet osv.

Også er det masse som skjer i planteceller og dyreceller osv. Også er det fotosyntesen og kretsløp i økosystemene.

osv osv. Mye spennende som skjer.

[frosken]

Jeg tror på naturvitenskapen, og i lys av den er en hel masse som skjer mellom himmel og jord. Masse gasser, og ozonlaget, også er det verdensrommet osv.

Også er det masse som skjer i planteceller og dyreceller osv. Også er det fotosyntesen og kretsløp i økosystemene.

osv osv. Mye spennende som skjer.

...og vi må heller ikke glemme tylakoidmembranene!

[cathlin]

...og vi må heller ikke glemme tylakoidmembranene!

Nei, for i tylakoidmembranen skjer nemlig det viktigste av alt:-)

Tenk hvis vi ikke hadde hatt fotosyntesen, da hadde ikke produsentene fått utnyttet solenergien, som igjen ville ført til at ingen ville hatt noe å spise, fordi alle næringskjeder starter med produsentene, alt det grønne, som produserer energirikt organisk materiale.

Sett bortsett fra de kjemoautotrofe organismene (noen bakterier) som kan omsette uorganiske forbindelser, og får energi via disse redoksreaksjoner.

[frosken]

Nei, for i tylakoidmembranen skjer nemlig det viktigste av alt:-)

Tenk hvis vi ikke hadde hatt fotosyntesen, da hadde ikke produsentene fått utnyttet solenergien, som igjen ville ført til at ingen ville hatt noe å spise, fordi alle næringskjeder starter med produsentene, alt det grønne, som produserer energirikt organisk materiale.

Sett bortsett fra de kjemoautotrofe organismene (noen bakterier) som kan omsette uorganiske forbindelser, og får energi via disse redoksreaksjoner.

Er det nå kuene snart kommer inn i bildet?

[Gjest JUSTaMinute]

Godt poeng. Det er ofte slik at de som kan minst er de som er veldig bastante på at det er kun en løsning, jo mindre de vet om noe jo færre løsninger har de. Men det er jo ikke så rart at det er slik, fordi det er jo slik at jo mer man vet jo mer finner man ut at man ikke vet.

Men det som kanskje er litt rart er at de som kan minst er minst åpne for andre løsninger. De er veldig bastante i sin tro på sine egne svar.

Nå var jeg kanskje litt vel tøff i trynet da jeg sa 'dumme folk', men det er noe i det. Enspora er kanskje bedre å si. Noen er jo veldig intelligente og kunnskapsrike på noen felter, men virker helt innesnødd på andre felter. Et eksempel er NHD, har alltid forundret meg at en som kan så mye på sitt felt totalt (nesten) avviser alt som har med det alternative å gjøre. Når noen kommer med slike bastante avvisning av andres tanker og meninger tenker jeg alltid for meg selv; 'du hadde vært en av dem som brente hekser på bålet hvis du hadde levd på den tida de drev med slikt'.

For folkens, om noen hundre år så ler våre etterkommere seg skakke av vår puslete viten og nektinger av 'overnaturlige' ting, som i fremtiden vil være realiteter. Tenk bare på den reklamen (glimrende forøvrig) om jenta som skrev fremtidshistorie på skolen (om mobiltelefoner osv osv), lærere og elever fikk seg en god (?) latter, mens jenta ble sendt til psykolog mens mora satt og grein av fortvilelse. hehe... Snakk om blinkskudd!

Nei, vi mennesker er nok 'små' når det kommer til stykket...

[Gjest JUSTaMinute]

Jeg vet ikke hva jeg skal tro.... Men det som er litt rart er at det blir færre som er religiøst troende, samtidig som det er fler som tror på det overnaturlige. Hvorfor er det sånn? Mennesker har vel behov for å tro på noe større, og en mening med det hele?

Det som er ille, er de religionene hvor folk blir truet og skremt til å tro på den spesielle religionen. Som igjen er noe helt annet en andre religioner, som igjen holder sine tilhengere i jerngrep. Nei, en får tenke selv! Det høres ut som noen her er så store tenkere at de vet at slik og slik er det, og slik og slik er det ikke. Jeg er bar en liten tenker, men allikevel blir jeg mer og mer klar over at jeg ikke vet hva som er rett. Jeg holder mange muligheter åpne, i mellomtida tror jeg mest på de positive krefter i universet, kan ikke forklare det på annen måte. Men jeg har jo behov for å tro på noe, men andre kan ikke spikre den tro for meg, for de er (heldigvis) ikke inni mitt hode. Noen religionsfanatikere prøver riktignok å overta andres tenkeevne, og dessverre klarer de det gang på gang.

[cathlin]

Er det nå kuene snart kommer inn i bildet?

At kuene spiser gress, eller at de spiser kraftfor?

Det er veldig energikrevende å lage rødt kjøtt, derfor burde vi spise mindre av det.

Ellers er de konsumenter, heterotrofe organismer, som lever av å spise autotrofe og/eller andre dyr. Autotrof betyr selvnærende, de lager energirike organsiske forbindelser ved enkle forbindelser. Fotoautotrofe har lys som energikilde.

Det som er problemet her er at mennesket er øverst i næringskjeden. Det er ingen som spiser oss. Vi har ingen naturlige fiender, også blir det bare flere og flere av oss.

[frosken]

At kuene spiser gress, eller at de spiser kraftfor?

Det er veldig energikrevende å lage rødt kjøtt, derfor burde vi spise mindre av det.

Ellers er de konsumenter, heterotrofe organismer, som lever av å spise autotrofe og/eller andre dyr. Autotrof betyr selvnærende, de lager energirike organsiske forbindelser ved enkle forbindelser. Fotoautotrofe har lys som energikilde.

Det som er problemet her er at mennesket er øverst i næringskjeden. Det er ingen som spiser oss. Vi har ingen naturlige fiender, også blir det bare flere og flere av oss.

Det var noe med at kuene er med i kretsløpet. Det var et eller annet med noe nitrogen, men det har kanskje ikke helt med det klorofyllet å gjøre?

Tylakoidmembranene derimot, de har med klorofyllet å gjøre, og grønt er en ganske fin farve, i allefall om sommeren, så dermed er ringen sluttet!

[cathlin]

Det var noe med at kuene er med i kretsløpet. Det var et eller annet med noe nitrogen, men det har kanskje ikke helt med det klorofyllet å gjøre?

Tylakoidmembranene derimot, de har med klorofyllet å gjøre, og grønt er en ganske fin farve, i allefall om sommeren, så dermed er ringen sluttet!

Du tenker på nitrogenets kretsløp. Alle organismer trenger nitrogen for å bygge aminosyrer, proteiner, og klorofyll osv.

I atmosfæren er det 78% nitrogen. N2, som har sterke trippel elektronparbindinger mellom seg, som gjør at det er vanskelig for noen å nyttiggjøre seg av det.

Men heldigvis fins det nitrogenfikserende bakterier. De har enzymer som kan bryte bindingene, og omdanne N2 til nitrogenforbindelser, ammoniakk, som reagerer med vann og blir til NH3 som straks reagerer med vann og blir til NH4+, ammoniumioner. Disse ionene kan plantene nyttiggjøre seg av. Bakteriene lever i mutualisme (der begge nyttiggjør seg av samlivet) med f.eks erteplanter og Or.

Konsumentene spiser det plantene lager, altså organiske forbindelser, og nitrogenet går fra ledd til ledd i næringskjeden.

Nitrogen er en begrensende faktor for planter, men for de som spiser plantene osv, blir nitrogen skilt ut i form av ekskrementer, og ellers når dyr dør. Dette blir brutt ned av bakterier, sopp osv, til aminosyrer og videre til NH3 og NH4 + igjen.

Nitrifiseringsbakterier omdanner ammoniumioner til nitritt og nitrat, hvorfor de gjør det vet jeg ikke, men kanskje får de energi fra det selv, at det er en redoksreaksjon. Nitrat kan tas opp av planter sammen med vann.

Så har vi bakterier som omdanner nitrat tilbake til N2 (og O2), og nitrogenet kommer tilbake til atmosfæren. Dette kalles denitrfisering. Bakteriene får oksygenet herfra til sin celleånding.

Det meste av nitrogenet sirkulerer i næringskjedene i form av proteiner, ATP og nukleinsyrer i organismene.

Plantene har sine nitrogenkilder i form av ammoniumioner og nitrat. Dyr har sine i form av proteiner og DNA, for eks.

Nitrogen er et viktig stoff i gjødsel som består av urea fra dyr, det gir økt plantevekst. Problemet her er at ionene renner ned mot f.eks innsjøer, der det skaper økt plantevekst. Det blir også mer alger. Algene produserer oksygen, men når plantene dør, brukes oksygenet opp fordi bakteriene som bryter ned plantene bruker det opp i sin celleånding.

Problemet er også at når vi forbrenner fossilt brensel, blir det produsert forskjellige nitrogenforbindelser, og oppløst i vann gir disse nitrat og nitrittioner, som gjør vannet surt, og skogen.

---

Håper dette fester seg i hjernen min i allefall;-)

[mariaflyfly]

Du tenker på nitrogenets kretsløp. Alle organismer trenger nitrogen for å bygge aminosyrer, proteiner, og klorofyll osv.

I atmosfæren er det 78% nitrogen. N2, som har sterke trippel elektronparbindinger mellom seg, som gjør at det er vanskelig for noen å nyttiggjøre seg av det.

Men heldigvis fins det nitrogenfikserende bakterier. De har enzymer som kan bryte bindingene, og omdanne N2 til nitrogenforbindelser, ammoniakk, som reagerer med vann og blir til NH3 som straks reagerer med vann og blir til NH4+, ammoniumioner. Disse ionene kan plantene nyttiggjøre seg av. Bakteriene lever i mutualisme (der begge nyttiggjør seg av samlivet) med f.eks erteplanter og Or.

Konsumentene spiser det plantene lager, altså organiske forbindelser, og nitrogenet går fra ledd til ledd i næringskjeden.

Nitrogen er en begrensende faktor for planter, men for de som spiser plantene osv, blir nitrogen skilt ut i form av ekskrementer, og ellers når dyr dør. Dette blir brutt ned av bakterier, sopp osv, til aminosyrer og videre til NH3 og NH4 + igjen.

Nitrifiseringsbakterier omdanner ammoniumioner til nitritt og nitrat, hvorfor de gjør det vet jeg ikke, men kanskje får de energi fra det selv, at det er en redoksreaksjon. Nitrat kan tas opp av planter sammen med vann.

Så har vi bakterier som omdanner nitrat tilbake til N2 (og O2), og nitrogenet kommer tilbake til atmosfæren. Dette kalles denitrfisering. Bakteriene får oksygenet herfra til sin celleånding.

Det meste av nitrogenet sirkulerer i næringskjedene i form av proteiner, ATP og nukleinsyrer i organismene.

Plantene har sine nitrogenkilder i form av ammoniumioner og nitrat. Dyr har sine i form av proteiner og DNA, for eks.

Nitrogen er et viktig stoff i gjødsel som består av urea fra dyr, det gir økt plantevekst. Problemet her er at ionene renner ned mot f.eks innsjøer, der det skaper økt plantevekst. Det blir også mer alger. Algene produserer oksygen, men når plantene dør, brukes oksygenet opp fordi bakteriene som bryter ned plantene bruker det opp i sin celleånding.

Problemet er også at når vi forbrenner fossilt brensel, blir det produsert forskjellige nitrogenforbindelser, og oppløst i vann gir disse nitrat og nitrittioner, som gjør vannet surt, og skogen.

---

Håper dette fester seg i hjernen min i allefall;-)

Du blir en yppelig biolog, Cath!

[cathlin]

Du blir en yppelig biolog, Cath!

:-)

[frosken]

Du tenker på nitrogenets kretsløp. Alle organismer trenger nitrogen for å bygge aminosyrer, proteiner, og klorofyll osv.

I atmosfæren er det 78% nitrogen. N2, som har sterke trippel elektronparbindinger mellom seg, som gjør at det er vanskelig for noen å nyttiggjøre seg av det.

Men heldigvis fins det nitrogenfikserende bakterier. De har enzymer som kan bryte bindingene, og omdanne N2 til nitrogenforbindelser, ammoniakk, som reagerer med vann og blir til NH3 som straks reagerer med vann og blir til NH4+, ammoniumioner. Disse ionene kan plantene nyttiggjøre seg av. Bakteriene lever i mutualisme (der begge nyttiggjør seg av samlivet) med f.eks erteplanter og Or.

Konsumentene spiser det plantene lager, altså organiske forbindelser, og nitrogenet går fra ledd til ledd i næringskjeden.

Nitrogen er en begrensende faktor for planter, men for de som spiser plantene osv, blir nitrogen skilt ut i form av ekskrementer, og ellers når dyr dør. Dette blir brutt ned av bakterier, sopp osv, til aminosyrer og videre til NH3 og NH4 + igjen.

Nitrifiseringsbakterier omdanner ammoniumioner til nitritt og nitrat, hvorfor de gjør det vet jeg ikke, men kanskje får de energi fra det selv, at det er en redoksreaksjon. Nitrat kan tas opp av planter sammen med vann.

Så har vi bakterier som omdanner nitrat tilbake til N2 (og O2), og nitrogenet kommer tilbake til atmosfæren. Dette kalles denitrfisering. Bakteriene får oksygenet herfra til sin celleånding.

Det meste av nitrogenet sirkulerer i næringskjedene i form av proteiner, ATP og nukleinsyrer i organismene.

Plantene har sine nitrogenkilder i form av ammoniumioner og nitrat. Dyr har sine i form av proteiner og DNA, for eks.

Nitrogen er et viktig stoff i gjødsel som består av urea fra dyr, det gir økt plantevekst. Problemet her er at ionene renner ned mot f.eks innsjøer, der det skaper økt plantevekst. Det blir også mer alger. Algene produserer oksygen, men når plantene dør, brukes oksygenet opp fordi bakteriene som bryter ned plantene bruker det opp i sin celleånding.

Problemet er også at når vi forbrenner fossilt brensel, blir det produsert forskjellige nitrogenforbindelser, og oppløst i vann gir disse nitrat og nitrittioner, som gjør vannet surt, og skogen.

---

Håper dette fester seg i hjernen min i allefall;-)

Ja, da husket jeg jo riktig om både biler og kuer. Virkelig mye som har festet seg hos meg... Men jeg kan det med tylakoidmembranene!!!

[Gjest Aimabel]

Det som er ille, er de religionene hvor folk blir truet og skremt til å tro på den spesielle religionen. Som igjen er noe helt annet en andre religioner, som igjen holder sine tilhengere i jerngrep. Nei, en får tenke selv! Det høres ut som noen her er så store tenkere at de vet at slik og slik er det, og slik og slik er det ikke. Jeg er bar en liten tenker, men allikevel blir jeg mer og mer klar over at jeg ikke vet hva som er rett. Jeg holder mange muligheter åpne, i mellomtida tror jeg mest på de positive krefter i universet, kan ikke forklare det på annen måte. Men jeg har jo behov for å tro på noe, men andre kan ikke spikre den tro for meg, for de er (heldigvis) ikke inni mitt hode. Noen religionsfanatikere prøver riktignok å overta andres tenkeevne, og dessverre klarer de det gang på gang.

Det bør være mulig å "tenke sjæl" selv om man tilhører en religion. Man behøver heller ikke være enig i alt religionen står for. På samme måte som man ikke behøver å være enig i alle saker et parti man stemmer på står for :-)