Bårekrans

[Gjest ingen nick nå]

En venninne av meg ba meg stille et spørsmål her:

Hun mistet sin bror for noen dager siden. Hennes mor ønsker at hun og den avdødes søsken skal ha en felles bårekrans. Det skal være hovedkransen. Hun sier også at søsken av den avdøde kan ha en mindre krans hver med navnene til deres familie.

Svigerinna er svært fornærmet over dette, og mener det er normalt at søskens ektefelle også skal være med på hovedkransen. Ja, det er blitt litt av et styr rundt dette. Det gikk så langt at svigerinna kritiserte sin svigermor for ting hun mener har skjedd opp gjennom tidene.

Det sier seg selv at mora er langt nede nå!

Spørsmålet til min venninne er om svigerinna har grunn til å være fornærmet. Finnes det regler for bårekranser, eller skal det være helt på den nærmeste families premisser?

[Lillemus]

Her synes jeg så absolutt svigerinna skal holde kjeften sin og la mora bestemme! Med mindre denne svigerinna er den avdødes enke? Da hadde jeg nok anbefalt en bårebukett fra evt. kone og barn og en egen krans fra mor. Tror jeg.

Utover mor og evt. enke synes jeg mor og søsken skal få bestemme hvem som skal være med på "hovedkransen" og ikke den inngiftede delen av familien.

[Gjest bareentanke]

Det finnes meg bekjent ingen regler for dette og prasis er derfor hva familien ønsker. Og her er det mange varianter.

[Gjest ingen nick nå]

Her synes jeg så absolutt svigerinna skal holde kjeften sin og la mora bestemme! Med mindre denne svigerinna er den avdødes enke? Da hadde jeg nok anbefalt en bårebukett fra evt. kone og barn og en egen krans fra mor. Tror jeg.

Utover mor og evt. enke synes jeg mor og søsken skal få bestemme hvem som skal være med på "hovedkransen" og ikke den inngiftede delen av familien.

Den avdøde var ugift.

Svigerinna hadde null kontakt med han.

[Lillemus]

Den avdøde var ugift.

Svigerinna hadde null kontakt med han.

Da kan svigerinna holde kjeften og vise en smule respekt for avdødes mor. Jeg hadde skammet meg om jeg var partneren til svigerinna. Mor kan evt. ha hovedbuketten alene, ikke som krans, men som en nydelig bårebukett.

[Aliza1365380759]

Syntes det hørtes greit ut med en stor krans med mor og søskens navn, og en krans fra hver av søskenene med eventuell familie i tillegg jeg..? Det er jo begrenset hvor lang disse båndene med navn på kan være... Synes svigerinna til venninna di høres i overkant lite følsom ut jeg, hun burde skamme seg som legger stein til sin svigermors byrde på den måten! Og i tillegg benytter hun sjansen til å trekke opp gammelt grums?!

[Gjest ingen nick nå]

Syntes det hørtes greit ut med en stor krans med mor og søskens navn, og en krans fra hver av søskenene med eventuell familie i tillegg jeg..? Det er jo begrenset hvor lang disse båndene med navn på kan være... Synes svigerinna til venninna di høres i overkant lite følsom ut jeg, hun burde skamme seg som legger stein til sin svigermors byrde på den måten! Og i tillegg benytter hun sjansen til å trekke opp gammelt grums?!

Det er hva jeg også har sagt, men det betyr mye for dem å høre at de ikke gjør noe galt.

[Onsdag1365380628]

Det beste er kanskje å spørre begravelsesbyrået om hva som er vanlig praksis? Jeg synes det hørtes greit ut at ektefellene fikk være med på hovedkransen. At søskene skulle måtte kjøpe en til krans for å få med navnene hørtes kanskje litt snodig ut. Og unødvendig dyrt. Da min far døde bestilte jeg for første gang i mitt liv en bårebukett og fikk mildt sagt sjokk da jeg fikk oppgitt pris. Jeg endte opp med en "billig" krans og under begravelsen satt jeg og var redd for at min krans skulle vise seg mindre en noen av de andres. Det gjorde den selvsagt ikke, men det hadde vært greit å spleise på en større krans sammen med noen andre.

[org]

Som i alle andre sammenhenger, handler også dette om respekt. Å tråkke på andre som er i en sårbar situasjon, er svært, svært ufint.

Ettersom avdøde var ugift (og barnløs?), er faktisk hans foreldre hans nærmeste pårørende, og bør være de første til å høres i en slik sak. Hva avdødes brors kone (det blir sånn, ikke sant?) måtte mene, er irrelevant, synes jeg.

[Gjest ingen nick nå]

Som i alle andre sammenhenger, handler også dette om respekt. Å tråkke på andre som er i en sårbar situasjon, er svært, svært ufint.

Ettersom avdøde var ugift (og barnløs?), er faktisk hans foreldre hans nærmeste pårørende, og bør være de første til å høres i en slik sak. Hva avdødes brors kone (det blir sånn, ikke sant?) måtte mene, er irrelevant, synes jeg.

'' Hva avdødes brors kone (det blir sånn, ikke sant?) ''

Riktig!

[Gjest begravelsesfrua;o)]

Det som er vanligst i begravelser er at ektefeller/samboere står sammen på sløyfer.

Så hadde det vært jeg som skulle bestemt, hadde båreoppsatsen hatt sløyfe med navnet til moren og faren til den avdøde.

Søsken av den avdøde kunne vært med på denne, men da med ektefellen/samboerens navn. Ofte ramset opp :

Mamma og pappa

Kari og Ola

Lars og Liv

Hvor da Kari og Lars var søsken til avdøde.

I tilegg er det naturlig å ha en krans/oppstats/hjerte forann kista med navnene til niesene og nevøene til den avdøde.

ELLER, båreoppsatsen kan være fra bare moren til avdøde, og søskna med ektefelle/samboere har egen krans.

Det er ikke vanlig å "splitte opp" ektefeller/samboere på kranser.

Min mann jobber i begravelsesbyrå. Nå sier jeg at dette er den vanligste måten å gjøre det på, det finnes alltid unntak.

[Gjest ingen nick nå]

Det som er vanligst i begravelser er at ektefeller/samboere står sammen på sløyfer.

Så hadde det vært jeg som skulle bestemt, hadde båreoppsatsen hatt sløyfe med navnet til moren og faren til den avdøde.

Søsken av den avdøde kunne vært med på denne, men da med ektefellen/samboerens navn. Ofte ramset opp :

Mamma og pappa

Kari og Ola

Lars og Liv

Hvor da Kari og Lars var søsken til avdøde.

I tilegg er det naturlig å ha en krans/oppstats/hjerte forann kista med navnene til niesene og nevøene til den avdøde.

ELLER, båreoppsatsen kan være fra bare moren til avdøde, og søskna med ektefelle/samboere har egen krans.

Det er ikke vanlig å "splitte opp" ektefeller/samboere på kranser.

Min mann jobber i begravelsesbyrå. Nå sier jeg at dette er den vanligste måten å gjøre det på, det finnes alltid unntak.

Takk for svar!

Det som er litt spesielt her er at mor og søsken har en spesiell historie som gjør at de er svært knyttet til hverandre. Svigerinna har holdt seg helt utenfor. Far til den avdøde lever ikke lenger. For dem kjennes det naturlig å gjøre det sånn, mens han som er gift med svigerinna føler seg litt mellom barken og veden.

[SoriaMoria]

Det må være den nærmeste pårørendes ønske som må få ha størst tyngde i en slik situasjon.

Da vi gravla mamma (49 år gml) i fjor spurte pappa om vi ikke kunne ha felles bårebukett, han og oss tre barna. Jeg stusset litt først og tenkte "jammen hva med samboeren, hvor skal hans navn stå", og sånn - men når jeg så buketten så følte jeg at det ble riktig - den var fra oss som var henne nærmest.

Min kjære var med meg i sorgen, ved min side i kirken osv - og det holdt i massevis for både han og meg. Det jeg fant tyngst å svelge var at vi barna og faren vår ikke var enige i hva som burde stå på båndet. Han ville ha et religiøst vers, mens vi gjerne ville holde gud utenom Vi svelget protestene, og lot pappa bestemme teksten, det var tross alt han som bodde sammen med henne.

[Gjest ingen nick nå]

Det må være den nærmeste pårørendes ønske som må få ha størst tyngde i en slik situasjon.

Da vi gravla mamma (49 år gml) i fjor spurte pappa om vi ikke kunne ha felles bårebukett, han og oss tre barna. Jeg stusset litt først og tenkte "jammen hva med samboeren, hvor skal hans navn stå", og sånn - men når jeg så buketten så følte jeg at det ble riktig - den var fra oss som var henne nærmest.

Min kjære var med meg i sorgen, ved min side i kirken osv - og det holdt i massevis for både han og meg. Det jeg fant tyngst å svelge var at vi barna og faren vår ikke var enige i hva som burde stå på båndet. Han ville ha et religiøst vers, mens vi gjerne ville holde gud utenom Vi svelget protestene, og lot pappa bestemme teksten, det var tross alt han som bodde sammen med henne.

Takk for din historie! Det er tydelig at slike ting betyr mye for dem som står i det.

Svigerinna kjente ikke avdøde, så derfor reagerer de sånn på hennes engasjement.

[SoriaMoria]

Takk for din historie! Det er tydelig at slike ting betyr mye for dem som står i det.

Svigerinna kjente ikke avdøde, så derfor reagerer de sånn på hennes engasjement.

Hvis svigerinna synes det er viktig at andre ser navnet hennes på en bårebukett kan hun vel bestille en krans selv da.....

Jeg ønsker å tro at jeg hadde ignorert svigerinna sine protester i en slik situasjon. (Hun høres ut som typen som kommer til å være ivrigst av alle på å karre til seg arv også...Ja, jeg blir full av fordommer når jeg opplever ufine folk ved dødsfall)

[Orio]

I vår familie hadde det vært utenkelig å "utelate" samboere/ektefeller fra kransen.

Når både mor og søsken er enige om at ektefeller/samboere ikke skal være med, synes jeg det er opp til dem. Svigerinnen har ingen "rett" til å lage bråk om det.

[Gjest prust]

I vår familie hadde det vært utenkelig å "utelate" samboere/ektefeller fra kransen.

Når både mor og søsken er enige om at ektefeller/samboere ikke skal være med, synes jeg det er opp til dem. Svigerinnen har ingen "rett" til å lage bråk om det.

Jeg er enig med Orio. Svigerinna har ingen rett til å bestemme, særlig når hun ikke hadde kontakt med den avdøde.

Men hos oss har det vært vanlig å nevne begge ektefellene på bårebukettene. Husker ennå bårebuketten da min mormor døde. Mamma hadde to søsken, som var gift, mamma var nyseparert. Da stod det:

Per og Anne

Turid og Lars

Else

Og jeg husker jeg synes det så så stusslig ut at mammas navn stod alene - trist var det, at ikke pappas navn kom med....

[Gjest VKF]

Her synes jeg så absolutt svigerinna skal holde kjeften sin og la mora bestemme! Med mindre denne svigerinna er den avdødes enke? Da hadde jeg nok anbefalt en bårebukett fra evt. kone og barn og en egen krans fra mor. Tror jeg.

Utover mor og evt. enke synes jeg mor og søsken skal få bestemme hvem som skal være med på "hovedkransen" og ikke den inngiftede delen av familien.

Enig!

[songbirdy]

Jeg syns at er mest naturlig at mor og søsken står på en egen krans. De er nærmeste familie og siden de tydeligvis hadde et tett bånd, så er det ingen som vil reagere på det. Det har jeg sett flere ganger. "Svigerfamilien" (noen av dem hadde kanskje god kontakt med sin svigerbror og har "behov" for å gi en siste hilsen?) kan kanskje ha en egen krans ved siden av "fra svigersøstre og svigerbrødre" eller noe i den dur?

Evt. at det står fra "mamma/mor, X m/fam, Y m/fam osv.". Tror ikke det er så uvanlig heller. Men det vil kanskje bli rart om det er mange søsken?

I en slik situasjon syns jeg det er viktig at man viser ydmykhet og holder seg litt unna. La de nærmeste "styre på" som de føler er riktig. Jeg syns bror til avdøde skal sette sin kone på "plass" og hvis hun har så veldig behov for å ha navnet sitt med, så kan hun vel sørge for en egen bukett eller noe, evt. sammen med resten av svigerfamilien.

Jeg syns altså (som noen andre også sa her) at hun bør holde kjeft, og i en slik situasjon bør hun holde seg for god for å dra frem gammelt dritt og misbruke situasjonen for å piske opp stemningen. Det er nok sorg og tunge dager om ikke hun skal fyre opp under en "gammel?" konflikt i tillegg.

[Gjest Kransekaka]

Jeg synes venninna ditt sitt forslag var veldig godt; mor og søsken som hovedkrans, med evt. egne buketter i tillegg fra søsken + søskens familie.

I vår familie har vi valgt at den dekorasjonen oppå kista er for kun "dekorasjon" å regne, altså uten sløyfe. Så har vi festa et hjerte på den ene siden av kista som da er fra f.eks mor eller fra de som sto vedkommende nærmest. Kan dette være en idé for din venninnes familie? At mor får en egen dekorasjon foran på kista og søsken m/familie har dekorasjonen oppå kista?

Ved min morfars begravelse hadde vi dekorasjon oppå kista, men der var det enighet om at alle i den nærmeste familie skulle være med, dvs mor, barn, svigerbarn + eneste barnebarn. Dessverre falt jeg ut, ved en feil, jeg var det eneste barnebarnet, så jeg fikk aldri noen blomst med mitt navn på i begravelsen. 15 år etterpå er det fortsatt litt sårt, så på en måte skjønner jeg svigerinna også - man kan lett føle at man blir utelatt, at man ikke teller med, hvis man ikke får være med på blomster.