Uførestrygd og arv

[Gjest kan man ikke arve om man går på trygd]

Jeg er å veldig redd for at arven etter pappa skal bli borte fordi jeg går på uførestrygd. Jeg leste nemlig et spm i Familien om en som gikk på tryg og som skulle arve 100 000. Slik jeg leste det så ville han ikke få trygd da han fikk arv, fordi de mente at han skulle bruke arvepengene til å forsørge seg!

han kunne overføre arv til søennen, og da kom overformyder inn, eller han kunne gi avkall på arv slik at søskene kunne ta hans del

ER DET SÅNN ????

Om det er sånn så synes jeg det er blodig urettferdig.! De som er i jobb og tjener penger, - de skal da kunne få noe ekstra, mens de som ikke kan jobbe, og som i utgangspunket får mye mindre enn de som jobber ( natruligvis) skal måtte si fra seg arv når man går på trygd??? Helt høl i hue..

Nå går jeg og tripper, fordi jeg visste ikke noe om dette..

Skulle allerhelst da ha bedt pappaen min om vær så snill å dø FØR jeg går over på trygd...... særlig.....

[Gjest ViViola]

Jeg vet ikke sikkert OM det er slik, men jeg synes ikke det er urimelig om det er det.

Å få trygd er et velferdsgode vi er så heldige å ha her i landet, og trygden blir betalt av de som jobber. Trygd får man når man ikke har andre muligheter til å skaffe penger til livsopphold.

Arver man, derimot, så har man jo andre midler å leve av.

[Gjest kan man ikke arve om man går på trygd]

Jeg vet ikke sikkert OM det er slik, men jeg synes ikke det er urimelig om det er det.

Å få trygd er et velferdsgode vi er så heldige å ha her i landet, og trygden blir betalt av de som jobber. Trygd får man når man ikke har andre muligheter til å skaffe penger til livsopphold.

Arver man, derimot, så har man jo andre midler å leve av.

jeg synes ikke det.

jeg har f.eks en mann som kan forsørge meg. hadde vi ikke hatt det velferdsgodet så måtte han jo ha gjort det.

Så de som la oss si tjener 500 000 i året og arver 400 000 kunne nyte godt av det, mens de som kanskje tjener 150 000 skal måtte si fra seg denne retten (jeg har da jobbet i mange år, og betalt forsikringer og prosenter både hit og dit)

[Gjest ViViola]

jeg synes ikke det.

jeg har f.eks en mann som kan forsørge meg. hadde vi ikke hatt det velferdsgodet så måtte han jo ha gjort det.

Så de som la oss si tjener 500 000 i året og arver 400 000 kunne nyte godt av det, mens de som kanskje tjener 150 000 skal måtte si fra seg denne retten (jeg har da jobbet i mange år, og betalt forsikringer og prosenter både hit og dit)

Hvis dere er gift, så har dere jo tatt på dere et gjensidig forsørgeransvar.

Det er ikke mulig å likestille de som jobber og de som går på trygd. De som jobber er produktive og gir noe tilbake til samfunnet, det gjør ikke de på trygd (selv om man ikke _velger_ trygd, så er jo resultatet det samme).

Derfor kan man heller ikke si at de som jobber og de som er på trygd skal ha akkurat samme rettigheter - siden pliktene er ulike.

[Gjest bikku]

jeg synes ikke det.

jeg har f.eks en mann som kan forsørge meg. hadde vi ikke hatt det velferdsgodet så måtte han jo ha gjort det.

Så de som la oss si tjener 500 000 i året og arver 400 000 kunne nyte godt av det, mens de som kanskje tjener 150 000 skal måtte si fra seg denne retten (jeg har da jobbet i mange år, og betalt forsikringer og prosenter både hit og dit)

''jeg synes ikke det. jeg har f.eks en mann som kan forsørge meg. hadde vi ikke hatt det velferdsgodet så måtte han jo ha gjort det.''

Det er som ViVola sier - uføretrygden får du som et bidrag til å forsørge deg. Det er et velferdsgode du har fått tilkjent fordi du av en eller annen grunn ikke er i stand til å forsørge deg gjennom å arbeide. Hvis du arver, så har du muligheten til å forsørge deg med de pengene, i hvert fall i en periode, og da har du ikke lenger behov for offentlig hjelp til å forsørge deg.

Du sier selv at du er i en situasjon hvor mannen din faktisk kunne ha forsørget deg. Og som ektefelle har han forsørgerplikt. Derfor er systemet vårt utrolig bra, når du likevel får uføretrygd i tillegg.

[Gjest kan man ikke arve om man går på trygd]

''jeg synes ikke det. jeg har f.eks en mann som kan forsørge meg. hadde vi ikke hatt det velferdsgodet så måtte han jo ha gjort det.''

Det er som ViVola sier - uføretrygden får du som et bidrag til å forsørge deg. Det er et velferdsgode du har fått tilkjent fordi du av en eller annen grunn ikke er i stand til å forsørge deg gjennom å arbeide. Hvis du arver, så har du muligheten til å forsørge deg med de pengene, i hvert fall i en periode, og da har du ikke lenger behov for offentlig hjelp til å forsørge deg.

Du sier selv at du er i en situasjon hvor mannen din faktisk kunne ha forsørget deg. Og som ektefelle har han forsørgerplikt. Derfor er systemet vårt utrolig bra, når du likevel får uføretrygd i tillegg.

"Ektefelle som kan forsøre meg "

det var for å sette det litt på spissen.

De som har ektefeller som jobber, om de tjener 100 000 eller 400 000, kan jo "forsøre" ektefellene sine. Men så er det ikke alle som lever sammen som har felles økonomi heller..

Det jeg synes er at det er litt urettferdig for at hvis en av 4 søsken ikke skal sitte igjen med noe fordi man går på trygd og de som jobber skal kunne få ekstra.

hvordan beregner f.eks trygdekontoret hvor lenge man skal være uten trygd da?

[Gjest kan man ikke arve om man går på trygd]

Hvis dere er gift, så har dere jo tatt på dere et gjensidig forsørgeransvar.

Det er ikke mulig å likestille de som jobber og de som går på trygd. De som jobber er produktive og gir noe tilbake til samfunnet, det gjør ikke de på trygd (selv om man ikke _velger_ trygd, så er jo resultatet det samme).

Derfor kan man heller ikke si at de som jobber og de som er på trygd skal ha akkurat samme rettigheter - siden pliktene er ulike.

men mange av de som har jobbet - jeg har jobbet i 20 år, har jobbet og gitt noe tilbake når man kunne..

[Gjest ViViola]

men mange av de som har jobbet - jeg har jobbet i 20 år, har jobbet og gitt noe tilbake når man kunne..

Joda, 20 år er jo bra, men det er jo fortsatt langt igjen til å være "produktiv" hele sitt voksne liv - som jo mange andre er.

[Gjest bikku]

"Ektefelle som kan forsøre meg "

det var for å sette det litt på spissen.

De som har ektefeller som jobber, om de tjener 100 000 eller 400 000, kan jo "forsøre" ektefellene sine. Men så er det ikke alle som lever sammen som har felles økonomi heller..

Det jeg synes er at det er litt urettferdig for at hvis en av 4 søsken ikke skal sitte igjen med noe fordi man går på trygd og de som jobber skal kunne få ekstra.

hvordan beregner f.eks trygdekontoret hvor lenge man skal være uten trygd da?

Jeg aner ikke beregningen til trygdekontoret. Men om du har 150.000 i året i trygd, så vil det vel dekke et par år, indeksregulering tatt i betraktning?

Ja, jeg forstår at det oppleves som urettferdig at et av flere søsken skal bli sittende med "mindre igjen for pengene". Urettferdigheten består også i at samme søsken har mistet muligheten til å arbeide for å forsørge seg.

[Gjest kan man ikke arve om man går på trygd]

Joda, 20 år er jo bra, men det er jo fortsatt langt igjen til å være "produktiv" hele sitt voksne liv - som jo mange andre er.

hva med foreldre som kom sent ut i arbeidslivet.

min mor startet f.eks veldig sent å jobbe da hun har 4 barn. Nå sliter hun ræva av seg for å kunne få best mulig pensjon. men vil alikevel ende opp med minstepensjon.

[Gjest ViViola]

hva med foreldre som kom sent ut i arbeidslivet.

min mor startet f.eks veldig sent å jobbe da hun har 4 barn. Nå sliter hun ræva av seg for å kunne få best mulig pensjon. men vil alikevel ende opp med minstepensjon.

Vet du, nå tror jeg du bare er ute etter å krangle, og det er jeg i altfor godt humør til å bli med på i dag.

Du har vel fått svar om at du beholder uføretryg om du arver, så da må vel du også være glad da?

[Gjest bikku]

hva med foreldre som kom sent ut i arbeidslivet.

min mor startet f.eks veldig sent å jobbe da hun har 4 barn. Nå sliter hun ræva av seg for å kunne få best mulig pensjon. men vil alikevel ende opp med minstepensjon.

Sånn er dessverre systemet. Noen valg må vi ta. Min mor har også fire barn, men har vært i jobb hele tiden med unntak av de korte morspermisjonene. Hun har fulle pensjonsrettigheter nå, men fortsetter å stå i jobb. Hennes valg besto i å ha dårlig råd mens ungene var små, siden det kostet mye med barnepass, og hun valgte å ha mindre tid med oss - uten at noen har tatt skade av det.

Din mor valgte å få mange barn. Hun valgte å bli hjemme mens ungene var små. Dermed valgte hun bort muligheten til fulle pensjonsrettigheter. Noen valg må vi ta i livet. Og det å sette valg og uføretrygd, som ikke er et valg, opp mot hverandre blir litt merkelig sett med mine øyne.

[frosken]

Dette er feil. Du kan motta arv uten at det vil påvirke utbetaling av uføretrygd.

Vil tro at det du har lest om har vært en som mottok sosialstønad.

[Gjest kan man ikke arve om man går på trygd]

Dette er feil. Du kan motta arv uten at det vil påvirke utbetaling av uføretrygd.

Vil tro at det du har lest om har vært en som mottok sosialstønad.

håper du har rett.

i bladet stod det trygd. gikk utifra at det var trygd og ikke stønad.

Men, jeg får bare vente å se på selvangivelsen hva som står. så får jeg ta "smellen" etterpå i tilfelle..

[Gjest kan man ikke arve om man går på trygd]

Vet du, nå tror jeg du bare er ute etter å krangle, og det er jeg i altfor godt humør til å bli med på i dag.

Du har vel fått svar om at du beholder uføretryg om du arver, så da må vel du også være glad da?

Er ikke ute etter å krangle. Jeg er fremdeles ikke overbevist om at trygden ikke blir tatt bort fordi jeg har arvet. synes det er mange forskjellige synspunkter på dette, så jeg synes absolutt ikke jeg burde være glad.

For det første ville jeg ha hatt faren min i live, og sluppet arv. Men når foreldre blir eldre så er det sånn at de desverre går bort.

Jeg ville også ha sluppet å gått på trygd, og heller arbeidet.

Det som jeg blir litt provosert av er at når det kommer kommentarer om at de som jobber er produktive og gir noe tilbake til samfunnet, så skjønner jeg jo at holdningene til trygdede ikke er gode.. Andre skal betale for at jeg går på trygd er ikke noe som man sitter igjen med en god følelse på

[Gjest ViViola]

Er ikke ute etter å krangle. Jeg er fremdeles ikke overbevist om at trygden ikke blir tatt bort fordi jeg har arvet. synes det er mange forskjellige synspunkter på dette, så jeg synes absolutt ikke jeg burde være glad.

For det første ville jeg ha hatt faren min i live, og sluppet arv. Men når foreldre blir eldre så er det sånn at de desverre går bort.

Jeg ville også ha sluppet å gått på trygd, og heller arbeidet.

Det som jeg blir litt provosert av er at når det kommer kommentarer om at de som jobber er produktive og gir noe tilbake til samfunnet, så skjønner jeg jo at holdningene til trygdede ikke er gode.. Andre skal betale for at jeg går på trygd er ikke noe som man sitter igjen med en god følelse på

''Det som jeg blir litt provosert av er at når det kommer kommentarer om at de som jobber er produktive og gir noe tilbake til samfunnet, så skjønner jeg jo at holdningene til trygdede ikke er gode..''

Det er da vel bare sannheten?

''Andre skal betale for at jeg går på trygd er ikke noe som man sitter igjen med en god følelse på''

Det går vel mer på dine egne tanker og holdninger, for det er nå engang sånn det er.

[Gjest kan man ikke arve om man går på trygd]

Sånn er dessverre systemet. Noen valg må vi ta. Min mor har også fire barn, men har vært i jobb hele tiden med unntak av de korte morspermisjonene. Hun har fulle pensjonsrettigheter nå, men fortsetter å stå i jobb. Hennes valg besto i å ha dårlig råd mens ungene var små, siden det kostet mye med barnepass, og hun valgte å ha mindre tid med oss - uten at noen har tatt skade av det.

Din mor valgte å få mange barn. Hun valgte å bli hjemme mens ungene var små. Dermed valgte hun bort muligheten til fulle pensjonsrettigheter. Noen valg må vi ta i livet. Og det å sette valg og uføretrygd, som ikke er et valg, opp mot hverandre blir litt merkelig sett med mine øyne.

Min mor kunne ikke gå ut i jobb. pappa jobbet mye og var bortreist i lange perioder. det var først når vi var såpass store at mor kunne jobbe. Det var ikke fordi hun ikke ville.

Det det var snakk om var om vi var prdouktive og jobbet så lenge som vi skulle (les burde) Mor blir minstepensjonist, fodi hun startet sent å jobbe.. det var et valg ( eller var det det)

Det hat jeg bare har jobbet i 20 år gjør jo også at jeg også blir minstepensjonist. - men det var jo et valg ( eller var det det?) Jeg har jo ikke valgt selv å bli syk? Ville heller ha jobbet og gitt noe tilbake til samfunnet sitedenfor å snylte på andre ved å ikke jobbe fordi jeg er syk.

[Gjest kan man ikke arve om man går på trygd]

''Det som jeg blir litt provosert av er at når det kommer kommentarer om at de som jobber er produktive og gir noe tilbake til samfunnet, så skjønner jeg jo at holdningene til trygdede ikke er gode..''

Det er da vel bare sannheten?

''Andre skal betale for at jeg går på trygd er ikke noe som man sitter igjen med en god følelse på''

Det går vel mer på dine egne tanker og holdninger, for det er nå engang sånn det er.

Det er holdningene til de trygdede. Vi er en byrde, DET er sannheten.?!

Jeg ville heller ha jobbet enn å være trygdet. men kan jeg ikke så kan jeg ikke. Tror mange som er trydet ville ha jobbet om det var muligheter for det.

[Gjest bikku]

Min mor kunne ikke gå ut i jobb. pappa jobbet mye og var bortreist i lange perioder. det var først når vi var såpass store at mor kunne jobbe. Det var ikke fordi hun ikke ville.

Det det var snakk om var om vi var prdouktive og jobbet så lenge som vi skulle (les burde) Mor blir minstepensjonist, fodi hun startet sent å jobbe.. det var et valg ( eller var det det)

Det hat jeg bare har jobbet i 20 år gjør jo også at jeg også blir minstepensjonist. - men det var jo et valg ( eller var det det?) Jeg har jo ikke valgt selv å bli syk? Ville heller ha jobbet og gitt noe tilbake til samfunnet sitedenfor å snylte på andre ved å ikke jobbe fordi jeg er syk.

Det å bli uføretrygdet er _ikke_ et valg.

Det å få fire barn er et valg. Det å bli hjemme med barna er også et valg. Selv om valget helt sikkert ikke ble tatt ut fra ønsket om å være hjemme med barna alene.

Ja, det _er_ trist at de som er uføretrygdede ikke kan arbeide elller opparbeide pensjonsrettigheter. Men det er _fantastisk_ at vi har ordninger som gjør at det er mulig å få en fast øknonomisk støtte til forsørging i den perioden man er ute av stand til å forsørge seg selv. Men det er og blir en støtteordning. Ikke en ordning som opparbeider rettigheter. Det kan godt være du får beholde arven uavkortet. Og da er ordningen enda bedre! Men da vil jeg nesten si at det er urettferdig i forhold til de som feks går på sosialstøtte helt sikkert mister støtten i en slik situasjon.

[Colette]

håper du har rett.

i bladet stod det trygd. gikk utifra at det var trygd og ikke stønad.

Men, jeg får bare vente å se på selvangivelsen hva som står. så får jeg ta "smellen" etterpå i tilfelle..

Du kan være helt trygg. Du mister ikke uføretrygden fordi om du mottar arv. Noe helt annet ville det ha vært om du mottok sosialstøtte. Sosialstøtte er behovsprøvet, mens uføretrygd er din erstatning for inntekt. Man mister heller ikke arv om man f.eks. går på arbeidsledighetstrygd.