Hva ville du gjort?

[Gjest]

Hvis du traff en person som var offer for en psykopat, og offeret og psykopaten levde sammen, og denne psykopaten brukte vold daglig? Psykopaten truer deg på livet om du har kontakt med offeret mer, da h*n finner ut at du har omgang med offeret. Offeret vil eller tør ikke involvere andre, langt på nær Politiet. Offeret ber deg om å holde deg unna. Psykopaten er ikke kriminell på annet vis enn via mishandlingen av sitt offer. Ingen andre ønsker å involvere seg pga frykt, eller de tror alt er normalt.

[Gjest sisterne]

Ville vel prøvd å få "offeret" til å kutte ut psykopaten, støtte vedkommende i å anmelde, søke voldsalarm, finne bolig osv. Kanskje tilby midlertidig husrom om det var naturlig.

Eller mulig jeg hadde trekt meg unna...... Spørs hvor nær venn det var og hvor bekymret jeg var.

[Colette]

Ville vel prøvd å få "offeret" til å kutte ut psykopaten, støtte vedkommende i å anmelde, søke voldsalarm, finne bolig osv. Kanskje tilby midlertidig husrom om det var naturlig.

Eller mulig jeg hadde trekt meg unna...... Spørs hvor nær venn det var og hvor bekymret jeg var.

Du klarer aldri å få et offer til å kutte ut en psykopat ved å prate fornuft. Det gjør offeret selv når det føler at grensen er nådd. Og aldri før det. Det nytter ikke å få et annet menneske til å forstå hva det burde føle og skjønne, før det føler det slik selv.

Men vi vil jo alle prøve, selvfølgelig. Selv om det er aldri så bortakstede krefter.

[Gjest sisterne]

Du klarer aldri å få et offer til å kutte ut en psykopat ved å prate fornuft. Det gjør offeret selv når det føler at grensen er nådd. Og aldri før det. Det nytter ikke å få et annet menneske til å forstå hva det burde føle og skjønne, før det føler det slik selv.

Men vi vil jo alle prøve, selvfølgelig. Selv om det er aldri så bortakstede krefter.

Hva syns du en skal gjøre og hva kan en hjelpe med?

[Colette]

Hva syns du en skal gjøre og hva kan en hjelpe med?

Det er vel dessverre ikke så mye en kan få gjort. Så lenge det dreier seg om voksne mennesker, så må de bare få ta sine egne valg. Det hjelper ikke hva andre sier og gjør.

[Colette]

Men er det ikke som regel pga frykt de oppfører seg slik da? En ting er vel at "bruddet" må skje frivillig, men det er vel mer av praktiske grunner enn av prinsippielle.

Jeg snakker av erfaring. Det har ikke så mye med frykt å gjøre, som med følelser. Man blir på en måte hjernevasket, og dratt inn i en spiral, hvor man på en måte glemmer alt de vonde de sier og gjør, og bare ser fram til neste gang de er så vindunderlige - som bare de kan være. Følelsene blir sterke- både de positive og de negative, og dette blir etter hvert en livsstil.

Vanskelig å forklare bedre enn dette :-(

[Colette]

Ok, forekommer sikkert endel det der ja...

Ja, det gjør nok det. Husk at ingen er sorte eller hvite :-) Det finnes alltid noen egenskaper hos et menneske som gjør at man er villig til å tåle mye i mange situasjoner. Helt til den dagen det negative dominerer fullstendig. Da er det slutt for de fleste, og ingen vei tilbake.

[Colette]

Merkelig at noen finner positive trekk ved psykopater... syns moderne kvinner/jenter virker mer kresne enn som så. :-)

Som jeg sa: Ingen er sorte eller hvite. Min eks har egenskaper som jeg ikke har funnet hos noen andre. Merkelig nok. Det er snakk om ting han forstår/kan dele med meg, som ingen andre kan. Samtidig som han kan være den veste på jord. I perioder hvor det positive dominerer, så er det lett å bli fanget av det. Man tenker ikke klart i slike forhold.

Det har ingenting med å være kresen å gjøre:-)

[Gjest Konrad Lauring]

Gitt svinet en på Kjakan.

[Gjest sisterne]

Det er vel dessverre ikke så mye en kan få gjort. Så lenge det dreier seg om voksne mennesker, så må de bare få ta sine egne valg. Det hjelper ikke hva andre sier og gjør.

Det verste å tenke på i en slik situasjon er hvor mange kvinner som faktisk blir drept av slike typer...

[Colette]

Det verste å tenke på i en slik situasjon er hvor mange kvinner som faktisk blir drept av slike typer...

Ja, ikke sant? Det er jo der det virkelig tragiske ligger. Man sier jo ofte om psykopater at "enten blir de drept selv- eller så dreper de noen". En grov forenkling, kanskje - men dessverre ofte sant.

[ekte nick]

Jeg snakker av erfaring. Det har ikke så mye med frykt å gjøre, som med følelser. Man blir på en måte hjernevasket, og dratt inn i en spiral, hvor man på en måte glemmer alt de vonde de sier og gjør, og bare ser fram til neste gang de er så vindunderlige - som bare de kan være. Følelsene blir sterke- både de positive og de negative, og dette blir etter hvert en livsstil.

Vanskelig å forklare bedre enn dette :-(

Ja, og ikke bare det, man mister gradvis selvtilliten også, og tror man ikke er verdt bedre. Dette sørger overgriperen for, gjennom en gradvis hjernevasking.

[Colette]

Kan ikke skjønner åssen noen er i stand til å i det hele tatt se positive trekk ved en voldsmann. Jeg hater vold. Jeg ser utrolig ned på voldelige mennesker. Jeg føler meg til og med ille om jeg snakker med noen som er for vold - selv om det er en "rettferdig" sak.

Det er vel ikke alltid at det er fysisk vold som dominerer. Like ofte psykisk vold, vil jeg tro. Og den kan være minst like vanskelig å håndtere. Fysisk vold vet hva man er - mens den psykiske volden kan være langt mer komplisert og sammensatt.

[Colette]

Ja, og ikke bare det, man mister gradvis selvtilliten også, og tror man ikke er verdt bedre. Dette sørger overgriperen for, gjennom en gradvis hjernevasking.

Ja, slik er det. Men på en måte så passer dette til den personen man er i utgangspunktet. Ofte en person som har tilsvarende erfring fra oppvekst/forelder. Noen påstår jo til og med at man bare fortsetter den kampen man aldri klarte å vinne som barn. Og at det blir en evig drivkraft.

[tonie]

Ja, slik er det. Men på en måte så passer dette til den personen man er i utgangspunktet. Ofte en person som har tilsvarende erfring fra oppvekst/forelder. Noen påstår jo til og med at man bare fortsetter den kampen man aldri klarte å vinne som barn. Og at det blir en evig drivkraft.

Jeg tror det er ganske så vanlig, jeg. Sånn er det med de fleste jeg kjenner i alle fall:)

Og så har vi de som alltid ble bekjempet og som har gitt opp å prøve.

[Colette]

Jeg tror det er ganske så vanlig, jeg. Sånn er det med de fleste jeg kjenner i alle fall:)

Og så har vi de som alltid ble bekjempet og som har gitt opp å prøve.

Jeg tror også det, tonie. For mitt vedkommende så førte det til at jeg ble en evig fighter mot slike krefter. Jeg gir meg aldri :-)

[Colette]

Jaja. Desto mindre tiltalende er slike folk. Igjen: skjønner ikke hvordan noen kan se noe positivt ved dem.

Du må nok oppleve det for å forstå det. Det er ikke alltid det nytter bare med ord.

[Colette]

Er det fordi de er kjekke og sjarmerende, da? Og at det er alt som teller?

De er ofte det også, dessverre. Min eks var en skjønnhet:-) En mannlig skjønnhet, altså. For ikke å snakke om hvor vakker han var når han var lei seg, og verden gikk han i mot....:-)

Det tok meg 5 år å komme over han, og først i dag har han ingen makt over mine følelser lenger. Og jeg kan omgås han- og drite i han - alt etter som jeg selv finner det for godt. En god følelse, i grunnen.

[tonie]

Jeg tror også det, tonie. For mitt vedkommende så førte det til at jeg ble en evig fighter mot slike krefter. Jeg gir meg aldri :-)

Ikke jeg heller. Det kan faktisk bli til en positiv drivkraft hvis forholdene ligger tilrette sånn ellers;) Men da kan man ikke snakke det ihjel.

[Colette]

Ikke jeg heller. Det kan faktisk bli til en positiv drivkraft hvis forholdene ligger tilrette sånn ellers;) Men da kan man ikke snakke det ihjel.

Jeg har skjønt at vi har noe til felles, dypt der inne :-) Det er noe med måten vi tenker på, og uttrykker oss på, som i mine øyne er ganske sammenfallende. Ofte skriver du ting på dol- som gjør at jeg tenker: "Godt, så slapp jeg å si det :-)"

Dette med psykopati blir ofte så dumt. Det er et forslitt/stigmatiserende ord om mennesker som er vanskelige å ha med å gjøre. Men de som har vært borti dem- vet hva det dreier seg om.