Gjest J31! Skrevet 11. februar 2009 Skrevet 11. februar 2009 Jeg sliter og har det vondt for tiden. Jeg prøver så godt jeg kan å være ærlig, men i stedet øker jeg problemene og gjør det verre for meg selv. Jeg har oppdaget så mye nytt med meg selv, at jeg blir skremt av det. Etterhvert som jeg har åpnet opp, så har det dukket opp et monster, som er negativt og full av sinne, hat og destruktive tanker. Jeg er ikke lenger den positive og blide jenta jeg var. Den optimistiske. Jeg smiler og er blid, men det er bare utenpå. 0 Siter
BMS! Skrevet 11. februar 2009 Skrevet 11. februar 2009 Huff, da. Får du noe profosjonell hjelp til problemene dine? Vennlig hilsen 0 Siter
Gjest J31! Skrevet 11. februar 2009 Skrevet 11. februar 2009 Huff, da. Får du noe profosjonell hjelp til problemene dine? Vennlig hilsen Jeg vet ikke enda.. 0 Siter
BMS! Skrevet 11. februar 2009 Skrevet 11. februar 2009 Jeg tenker at det kanskje er greit jeg, at man lar disse følesene få slippe til. Dette er det du kan jobbe med. Tøft, men med tiden er dette det beste, få ting til overflaten og ta det derfra. Lykke, lykke til. Du er helt klart ikke noen monster J31! 0 Siter
Gjest monster-mamma-kone Skrevet 11. februar 2009 Skrevet 11. februar 2009 Jeg har det akkurat som du, trodde det var jeg selv som hadde skrevet det, bare jeg er J32! Alt er håpløst og jeg er monster-kona, monster-mamma, monster-hundemamma osv. Eneste stedet jeg klarer og være "blid og glad" er på jobb, men det er bare utenpå, og jeg blir veldig sliten av det... Tar på blid- og glad masken over monsterfjeset når jeg går ut eller får besøk... Dette er skremmende, er veldig vondt å ha det sånn! Du er ikke alene... 0 Siter
Gjest J31! Skrevet 11. februar 2009 Skrevet 11. februar 2009 Jeg tenker at det kanskje er greit jeg, at man lar disse følesene få slippe til. Dette er det du kan jobbe med. Tøft, men med tiden er dette det beste, få ting til overflaten og ta det derfra. Lykke, lykke til. Du er helt klart ikke noen monster J31! Det føles bare dumt, egentlig.. 0 Siter
Gjest J31! Skrevet 11. februar 2009 Skrevet 11. februar 2009 Jeg har det akkurat som du, trodde det var jeg selv som hadde skrevet det, bare jeg er J32! Alt er håpløst og jeg er monster-kona, monster-mamma, monster-hundemamma osv. Eneste stedet jeg klarer og være "blid og glad" er på jobb, men det er bare utenpå, og jeg blir veldig sliten av det... Tar på blid- og glad masken over monsterfjeset når jeg går ut eller får besøk... Dette er skremmende, er veldig vondt å ha det sånn! Du er ikke alene... Jeg hadde det ikke slik før det siste året. Det er det som er så skremmende. Skulle ønske jeg aldri hadde åpna disse dørene. 0 Siter
Gjest engla Skrevet 11. februar 2009 Skrevet 11. februar 2009 Jeg hadde det ikke slik før det siste året. Det er det som er så skremmende. Skulle ønske jeg aldri hadde åpna disse dørene. Å se deg selv= åpne dører? Vet ikke om jeg forsto deg helt rett, men det kan være beinhardt å være så selvransakende og ærlig som fy mot seg selv. Bare ikke glem å se hele deg da. Du er jo ikke et monster, må vite! Vi er penest med sminke, men uten er vi ekte med rynker, fødselsmerker, kviser og vorter og kanskje pen hud og vakre øyne. Så det så! 0 Siter
Gjest xbellax Skrevet 12. februar 2009 Skrevet 12. februar 2009 Kanskje fordi du retter all irritasjon innover istede for der det hører hjemme (jeg tenker da på alt du har opplevd). Det er selvsagt vondt å ha det slik, men forsøk å se det slik -kanskje du begynner å reagere på alt som har hendt deg og at du omsider faktisk klarer å kjenne på sinne. Sinne er ikke skummelt, det er sunt. Bruk energien sinnet gir deg og snu det om til noe konsktruktivt. 0 Siter
Gjest J31! Skrevet 12. februar 2009 Skrevet 12. februar 2009 Kanskje fordi du retter all irritasjon innover istede for der det hører hjemme (jeg tenker da på alt du har opplevd). Det er selvsagt vondt å ha det slik, men forsøk å se det slik -kanskje du begynner å reagere på alt som har hendt deg og at du omsider faktisk klarer å kjenne på sinne. Sinne er ikke skummelt, det er sunt. Bruk energien sinnet gir deg og snu det om til noe konsktruktivt. Takk for svar. Hvordan kan jeg snu dette om til noe konstruktivt? Jeg tror nemlig at du har rett.. for jeg har ikke kjent det slik før.. 0 Siter
Gjest xbellax Skrevet 12. februar 2009 Skrevet 12. februar 2009 Takk for svar. Hvordan kan jeg snu dette om til noe konstruktivt? Jeg tror nemlig at du har rett.. for jeg har ikke kjent det slik før.. Er du sint har du energi, bruk energien til å gjøre noe i huset, eller ta en treningsøkt. Du går og er sint men aner ikke på hva, du retter det veldig innover -mot deg selv (jeg er håpløs/vrang/ vurderer å droppe terapien osv) -> ta tak i sinnet, skaff deg terapi og gjør noe som på sikt faktisk er bra for deg. 0 Siter
Gjest J31! Skrevet 13. februar 2009 Skrevet 13. februar 2009 Er du sint har du energi, bruk energien til å gjøre noe i huset, eller ta en treningsøkt. Du går og er sint men aner ikke på hva, du retter det veldig innover -mot deg selv (jeg er håpløs/vrang/ vurderer å droppe terapien osv) -> ta tak i sinnet, skaff deg terapi og gjør noe som på sikt faktisk er bra for deg. Jeg forstår. Det blir jo akkurat det samme med glede, når en blir glad, da også får man jo energi.. I hvertfall er det sånn for meg. Har aldri tenkt over det før nå. Hjertens takk igjen, bella (og for at du er her;o) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.