menn og ord

[Gjest wonderinggirl]

Jeg er så heldig å ha funnet det beste mannfolket på denne planeten. Men en ting som jeg synes er litt fasinerende og av og til litt frustrerende, er at han bestandig snakker ironisk/sarkastisk. Jeg liker det egentlig veldig godt, for jeg bruker mye den tonen selv, og jeg forstår at han bare tuller. Men noen ganger skulle jeg ønske at han kunne si noe bra om meg. Han har selv sagt at han er elendig til å gi komplimenter. Samtidig ser jeg inne på facebook profilen hans, at han gir komplimenter på bilder av venninnene hans, der han skriver at de ser bra ut og slikt. Da blir jeg litt snurt. Det er jo jeg som betyr noe for han, det er meg han burde gi komplimentene til! Heldigvis er han sykt flink med kroppssråket sitt, så jeg vet at han forguder meg. Men ord av og til hadde ikke vært å forakte. Hvorfor er han slik?

[Gjest Mirakelet]

Det hadde jeg ikke funnet meg i at han ga komplimenter på den måten til venninnene sine! Han har jo deg! Det er slutt på flørtinga da.

Og når han attpåtil ikke klarer å si noe fint til deg. Det skal vel liksom være en selvfølge at han liker deg da - han er jo gift med deg. Men du får forklare at av og til trenger du å høre det.

[Lillemus]

Mange menn er slik. Min også. Bortsett fra at han ikke er på facebook eller andre slike nettsteder og flørter da.

Men komplementene sitter laaaangt inne ja og vi har snakket en del om dette og han er bare ikke typen til å slenge om seg i øst og vest med komplementer. Men som du sier så synes det jo på ham og han er kjempesnill til å gjøre ting for meg og sånt, men det hadde vært koselig med et komplement fra eget initiativ en og annen gangen...

[Gjest skullemantro]

Da er det vel enklere for han å gi komplimenter skriftlig.