Gjest Skrevet 3. mars 2009 Skrevet 3. mars 2009 Skulle ønske jeg hadde fred i sjelen. Det er vondt å leve. Hver dag. Og døden gruer jeg meg enda mer til. 0 Siter
Gjest calling heaven Skrevet 3. mars 2009 Skrevet 3. mars 2009 enig i første biten,men selv lengter jeg etter døden... 0 Siter
Gjest Skrevet 3. mars 2009 Skrevet 3. mars 2009 enig i første biten,men selv lengter jeg etter døden... Frykter hva som kommer til å skje, jeg. Kanskje jeg kommer til et torturkammer. 0 Siter
Gjest calling heaven Skrevet 3. mars 2009 Skrevet 3. mars 2009 Frykter hva som kommer til å skje, jeg. Kanskje jeg kommer til et torturkammer. selv ser jeg for meg hvile...men hvis du har den typen bilde i hodet,forstår jeg at du ikke akkurat gleder deg...:/ Hvem vet...tror ikke det er noe å frykte selv,kanskje skjer det ikke noe,og det er likegreit for min del(livet er både tungt,og langt...og jeg er bare i 20-åra!!) 0 Siter
Gjest Skrevet 3. mars 2009 Skrevet 3. mars 2009 selv ser jeg for meg hvile...men hvis du har den typen bilde i hodet,forstår jeg at du ikke akkurat gleder deg...:/ Hvem vet...tror ikke det er noe å frykte selv,kanskje skjer det ikke noe,og det er likegreit for min del(livet er både tungt,og langt...og jeg er bare i 20-åra!!) Umulig å vite eller tro noe som helst om hva som skjer, desverre, mener jeg... =( Er selv bare i 20-åra. 0 Siter
Gjest calling heaven Skrevet 3. mars 2009 Skrevet 3. mars 2009 Umulig å vite eller tro noe som helst om hva som skjer, desverre, mener jeg... =( Er selv bare i 20-åra. er ikke suicidal lenger,så selv prøver jeg å finne lyspunkter i livet,og ta vare på de.og gjør eopp for meg,så når jeg dør,har jeg færrest mulig ting jeg angrer (live life to the full!!) noe som kan hjelpe deg finne fred i sjelen?religion er vel utelukket,men hva med musikk,meditasjon,kontakt med barn...eller kanskje dyr. bruker alt dette selv:) skal nemlig ikke ta livet mitt selv,men det kommer når det kommer... 0 Siter
Gjest Skrevet 3. mars 2009 Skrevet 3. mars 2009 er ikke suicidal lenger,så selv prøver jeg å finne lyspunkter i livet,og ta vare på de.og gjør eopp for meg,så når jeg dør,har jeg færrest mulig ting jeg angrer (live life to the full!!) noe som kan hjelpe deg finne fred i sjelen?religion er vel utelukket,men hva med musikk,meditasjon,kontakt med barn...eller kanskje dyr. bruker alt dette selv:) skal nemlig ikke ta livet mitt selv,men det kommer når det kommer... Bra du ikke har slike planer, da. =) Men jeg vet ikke helt jeg, hva som kan "redde" meg... tenker ofte at jeg hadde hatt godt av å finne meg en "partner", men jeg tror nok ikke noe vil ha meg. Langt mindre leve med meg. Jeg er vel litt pessimistisk... 0 Siter
Gjest sånn kan en også se det Skrevet 3. mars 2009 Skrevet 3. mars 2009 Jeg skjønner tankene dine. Men hva visst du snur det andre veien. Du har bare et liv. Det er bare en planet i verdensrommet vi vet det er levende skapninger på. Vi er de heldige som får lov til å leve. Hva vil du utrette i dette ene livet du har? 0 Siter
FGT Skrevet 3. mars 2009 Skrevet 3. mars 2009 Det er ikke farlig å dø, men du slutter jo å leve da 0 Siter
FGT Skrevet 3. mars 2009 Skrevet 3. mars 2009 Frykter hva som kommer til å skje, jeg. Kanskje jeg kommer til et torturkammer. Syntes at du er i et torturkammer nå, det får vel være nok ? 0 Siter
Gjest Skrevet 3. mars 2009 Skrevet 3. mars 2009 Syntes at du er i et torturkammer nå, det får vel være nok ? Ånei, det er nok verre å bli fysisk torturert. Men tenger, ild og ulike andre verktøy... 0 Siter
Gjest calling heaven Skrevet 3. mars 2009 Skrevet 3. mars 2009 Ånei, det er nok verre å bli fysisk torturert. Men tenger, ild og ulike andre verktøy... nja,vet du,der er jeg faktisk litt uenig...som barn jeg ble jeg misbrukt seksuelt,fysisk og psykisk...det verste(og det som tar mest tid å komme over) er den psykiske biten! fysisk smerte er verst DER OG DA,mens gjentatte psykiske overgrep gjennom 13 år er MYE verre!!! den seksuelle biten er jævlig den og,så seksuelt sett fungerer jeg ikke...men fysisk smerte er mindre vondt enn den psyksiske,på sikt,synes JEG! ser nesten ut som du innbiller deg helvette ved døden?? 0 Siter
FGT Skrevet 3. mars 2009 Skrevet 3. mars 2009 Ånei, det er nok verre å bli fysisk torturert. Men tenger, ild og ulike andre verktøy... Men da må du jo være i live da ? 0 Siter
Gjest J31! Skrevet 4. mars 2009 Skrevet 4. mars 2009 Du sier noe der.. tror du det er mulig å oppnå? Iallefall mindre vondt, kansje? 0 Siter
frosken Skrevet 4. mars 2009 Skrevet 4. mars 2009 Det er kjipt at noen mennesker opplever vesentlig mer psykisk smerte enn andre, akkurat som det er ille at noen opplever mye fysisk lidelse i løpet av sine liv. Jeg synes du har vist vilje til å jobbe med deg selv de siste ukene, blant annet gjennom å ikke skrive fullt så mye på dol når du har det vanskelig, samt at du har skrevet mange innlegg som etter min mening handler om "genuine" vansker i ditt liv og ikke bærer preg av repetitiv spinning. Det er grunn til å håpe og tro at du gradvis vil kunne få det bedre gjennom å holde fast ved valg du tar i forhold til livsførsel i det daglige. Fortsett med å studere, være i aktivitet og ikke bruk dol altfor mye. Jeg håper at du etterhvert vil oppleve å ha større grad av fred i sjelen. Mange vil kunne fortelle at de har hatt det slik som deg i årevis, men at livet gradvis har blitt lettere å leve. 0 Siter
Gjest Kopernikus Skrevet 4. mars 2009 Skrevet 4. mars 2009 Frykter hva som kommer til å skje, jeg. Kanskje jeg kommer til et torturkammer. Når man dør er det som om du skulle slå av en bryter. Alt blir sort, ikke flere bekymringer eller andre tanker. Evig fred, men aldri mer skal du oppleve å bli glad. :/ 0 Siter
Gjest Skrevet 4. mars 2009 Skrevet 4. mars 2009 Når man dør er det som om du skulle slå av en bryter. Alt blir sort, ikke flere bekymringer eller andre tanker. Evig fred, men aldri mer skal du oppleve å bli glad. :/ Får satse på det. Jeg har ikke troen på noe fantastisk/vidunderlig, i alle fall. 0 Siter
Gjest Kopernikus Skrevet 4. mars 2009 Skrevet 4. mars 2009 Får satse på det. Jeg har ikke troen på noe fantastisk/vidunderlig, i alle fall. Ikke jeg heller. Jeg tror ikke på eventyr. Uansett så kvalifiserer jeg ikke til å komme til himmelen. 0 Siter
frosken Skrevet 4. mars 2009 Skrevet 4. mars 2009 Får prøve å bevare håpet om at det går an å gjøre noe for å få det bedre. Samt gjøre dette. Tror jeg har lyst til å begynne på antidepressiva også da... Husker ikke om du sa at legen ikke var for at du skulle begynne, men hvis så er tilfelle så kan du skrive et brev og si hvorfor du ønsker det. Etter at du har fått formidlet dine synspunkter, så tror jeg du bør akseptere det svaret legen gir i allefall i en periode. Du har en del gode grunner til å være nedtrykt såvidt jeg kan forstå. Derfor er det så viktig at du gjør ting som kan gi økt mestringsfølelse, sånn som f.eks. sørge for å lese tilstrekkelig til å få tatt eksamene du har planlagt. 0 Siter
Gjest Kopernikus Skrevet 4. mars 2009 Skrevet 4. mars 2009 Vel, noen tror vel man kommer dit uansett. =) Er mye forskjellig. Ja mange tror nok bedre om seg selv en hva som er virkeligheten 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.