Det går utover barna

[Gjest Noen som har råd?]

Jeg flyttet fra faren for fire år siden. Begge har nye partnere.

Hva gjør jeg når far manipulerer barna så de mener jeg er den slemme å han den det e synd i?

Han overreagerer å barna får bestandig høre at det er meg eller samboeren min sin feil. Jeg prøver å skåne barna å må bestandig si at det er en misforståelse å pakke det inn for jeg vil ikke snakke stygt om han. Det vil jo bare såre barna enda mer.

Merker at barna er mer reservert ovenfor meg rett etterpå. Ja faktisk irritert på meg.

Jeg blir så fortvilet over måten han bruker de på å har snakket med bl.a helsesøster som skal ha samtaler med de å jeg har bedt om samtaler på fam.vern kontoret, igjen..men føler at det kanskje ikke hjelper så mye siden vi har vært der mange ganger før.

Hva i all verden kan jeg gjøre? Skal han bare få styre livet mitt å jeg føye meg så det ikke skal bli konflikter?

Skal bare barna få ha det vondt fordi han ikke klarer å skåne de for eventuelle konflikter som dukker opp?

Noen som har vært borti dette å har fått hjelp å kan gi meg råd?

[Gjest skilsmisse-barn]

minner om da mine foreldre skilte seg...men jeg er jo deres datter,ikke en av partene. selv valgte jeg å ta det meste de sa om hverandre med en klype salt. var nok ikke enten eller,sikkert en blanding....

beklager at jeg ikke har noen gode råd,men det er iallefall godt gjort å ikke slenge dritt tilbake!!

[Gjest Noen som har råd?]

minner om da mine foreldre skilte seg...men jeg er jo deres datter,ikke en av partene. selv valgte jeg å ta det meste de sa om hverandre med en klype salt. var nok ikke enten eller,sikkert en blanding....

beklager at jeg ikke har noen gode råd,men det er iallefall godt gjort å ikke slenge dritt tilbake!!

Takk for svar.

Mine barn er bare 6 og 9 og er enda små å selvfølgelig veldig lojale mot oss begge så de er lett å manipulere hvis du skjønner.

Jeg kan også sette meg ned med tårevåte øyne å fortelle hvor slem faren har vært å få de på "min side" men da er jeg jo like "god" + at det blir enda mer bekymringer for det små.

De er for små til å skjønne at de blir brukt.

Etter råd fra både helsesøster og pp-tjeneste kommer jeg ikke til å sverte han.Trengte forsåvidt ikke rådet fra de for jeg har alltid skånet de for "voksen" prat.

Det er jo en liten trøst at de kanskje skjønner dette når de blir større men hva m i dag, skal de etter hver konflikt tro det er meg å min samboer som lager bråk?

Hva skjer med mitt forhold til barna da? De sier jo i dag at de ikke stoler på meg pga at faren har sagt han ikke gjør det.

Det er veldig vondt.

De bor ikke til meg denne uken å jeg gruer meg nesten til de kommer for jeg vet det blir spørsmål å jeg kan ikke si hvordan det egentlig er.

Barna kommer til å være i den troen at jeg har vært slem m pappan fordi jeg ikke øser ut av meg sannheten av saken.

[Elis31]

Takk for svar.

Mine barn er bare 6 og 9 og er enda små å selvfølgelig veldig lojale mot oss begge så de er lett å manipulere hvis du skjønner.

Jeg kan også sette meg ned med tårevåte øyne å fortelle hvor slem faren har vært å få de på "min side" men da er jeg jo like "god" + at det blir enda mer bekymringer for det små.

De er for små til å skjønne at de blir brukt.

Etter råd fra både helsesøster og pp-tjeneste kommer jeg ikke til å sverte han.Trengte forsåvidt ikke rådet fra de for jeg har alltid skånet de for "voksen" prat.

Det er jo en liten trøst at de kanskje skjønner dette når de blir større men hva m i dag, skal de etter hver konflikt tro det er meg å min samboer som lager bråk?

Hva skjer med mitt forhold til barna da? De sier jo i dag at de ikke stoler på meg pga at faren har sagt han ikke gjør det.

Det er veldig vondt.

De bor ikke til meg denne uken å jeg gruer meg nesten til de kommer for jeg vet det blir spørsmål å jeg kan ikke si hvordan det egentlig er.

Barna kommer til å være i den troen at jeg har vært slem m pappan fordi jeg ikke øser ut av meg sannheten av saken.

Jeg synes faktisk at du kan signalisere ovenfor barna dine at det ikke er greit det far gjør, uten at du likevel baksnakker han.

Når de kommer hjem og spør, kan du jo f.eks si: Hvis far sier sånt en annen gang, og dere ikke har lyst til å høre på, kan dere be far ringe meg. Dette er ikke noe voksne egentlig skal snakke med barn om. Men av og til når voksne er sinte og lei seg, sier de ting de egentlig ikke mener.

Jeg mener noe annet enn pappa i denne saken, men det synes jeg ikke at jeg skal snakke med dere barn om.

Også kan du be familierådgivningskontoret om å formidle det samme. Eventuelt innkalle far til samtale isammens med barna, for å bli enig om at barna skal holdes utenfor slike konflikter.

I det store løp tror jeg nok at dere vinner på dette, og at far taper. Det er vondt å bli tutet ørene fulle at verden er sånn og sånn, så vokser man opp og ser at det var nok på en helt annen måte likevel.

Men likevel synes jeg at du kan formidle til dine barn, at det ikke er ok at far snakker direkte til dem om slike uenigheter. At det bør han ta opp med deg.