Noen gode råd?

[Gjest Jennifer17]

Jeg har en venninne som har Bulimi.Har prøvd å snakke med henne om det, men ho nekter på at ho har det.Hun har selv fortalt meg hvor vanskelig forhold ho har til maten og at ho bruker å kaste opp etterpå.Ho blir kvalm hver gang ho bare ser mat og har nå gått over 3 dager uten å spise .På en mnd har ho gått ned 7kilo. Hvordan skal jeg få henne til å innse at ho har et problem?Ho bare ler av meg når jeg tar det opp med henne.Jeg vil jo bare hjelpe. Er mange som bemerker at ho har gått ned veldig mye, og det virker som ho er veldig fornøyd med at det legges merke til. Noen av dere som har det som kan si litt av hvordan dere har det, og hvordan forholdet deres til mat er?Syns dere at det er masete hvis en god venn sier at ho må prøve å slutte med det og få seg hjelp før det er for sent?

Vil bare vite hva jeg skal gjør for henne ,så jeg kan være en god venn som stiller opp når ho har det vanskelig.

[Caitlin]

Hei!

Jeg har selv bulimi og hadde blitt veldig glad hvis mine venner hadde brydd seg på samme

måte som du gjør. Du er sikkert

en flott venninne!!!!!!!!!!!!!!!

Jeg råder deg til å snakke med henne en gang til og hvis hun ikke hører på deg denne gangen så må du gå til en voksen du stoler på. Det kan være en av foreldrene dine, en lærer eller helsesøster. Jeg hadde imidlertidig ikke problemer med å innrømme at jeg har et problem, men er klar over at slik er det ikke med alle. Faktisk med de færreste. Det kan føles ydmykende at andre får

vite om din egen lille "hemmelighet". Selv om den er verken sunn eller egentlig til hjelp for deg så er den DIN eller min. Ja ja jeg ønsker deg iallefall masse lykke til!!!!!!

[Gjest fusse]

hu har ikke nødvendigvis bulimi fordi om hu spyr

og har gått ned i vekt!

anoreksia kalles d da!!

har du bulimi så OVERSPISER du skjønner du!

[Gjest Laila Sundgot Schneider, lege]

Kjære Jennifer! Det er flott at du bryr deg. Har du sagt til din venninne at du er bekymret for henne ? Det har du sikkert siden du allerede har snakket med henne om dette. De fleste som utvikler en spiseforstyrrelser klarer ofte ikke selv å se at de har et problem, slik som din venninne. Det kan ofte ta lang til før hun kommer så langt at hun overfor seg selv- og også andre klarer å se/innrømme at hun har en spiseforstyrrelse. Jeg vil råde deg til å ta opp tema med din venninne regelmessig kanskje hver uke eller hver 14.dag og si at du ønsker å snakke med henne om det og at hun gjerne må komme til deg dersom hun vil. Du kan sikkert være behjelpelig med å hjelpe henne til å søke videre hjelp hos f.eks helsesøster, helsestasjon for ungdom, fortelle foreldre det sammen med henne eller for henne osv. Husk at det kan være veldig tøfft får en venninne som deg og at du passer på at du ikke blir behandler, men setter grenser for deg selv hva du kan gjøre for henne . Mange som sliter med spiseforstyrrelser har i ettertid vært evig takknemlige fordi de hadde en venninne som brydde seg og så symptomene og farene, lykke til videre !Kjære

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Laila Sundgot Schneider, lege