HJELP!

[Gjest liten og redd]

HEI!

Jeg er en 18 år gammel gutt som ønsker svar på noen spørsmål!

Jeg har vært sammen med dama mi nå i litt over 5 mnd, og dette er et forhold som har fungert VIRKELIG BRA! og da mener jeg VIRKELIG BRA! vi er begge kjempe kjempe glade i hverandre og kan ikke få nok av hverandre! Men så - i sommer skjedde det.. Dama var på syden-tur med 3 venninner, og jeg har i ettertid funnet ut at hun hadde små-rota litt med en annen gutt der.. Dette likte jeg selvfølgelig ikke å høre, og jeg har tatt det skikkelig tungt og grini mange mange tårer. Men hva skal jeg så gjøre?? Når jeg vet at dama mi angrer noe helt vannvittig og har gått rundt med dårlig samvittighet helt siden hun kom hjem.. Følelsene mine sier at jeg bør prøve å tilgi henne og prøve på nytt... Men fornuften sier jo det helt motsatte! Problemet mitt er bare at jeg elsker henne så høyt - og jeg vet at dette er gjensidig! Jeg tror ikke jeg kan tilgi meg selv hvis jeg gjør det slutt - og det har jeg jo heller ikke lyst til! Men det er jo utrolig vanskelig å glemme hele episoden.. Bare tanken av den gjør meg jo kvalm! Så lurer jeg på da; bør jeg følge følslene eller fornuften? Har jo mest lyst til å få det til å funke igjen - og det er vi begge innstilt på - men det er jo ikke akkurat lett... Hvordan skal vi komme oss gjennom denne vanskelige tiden?? Vi har snakka mye om det og funnet ut at vi skal prøve - for det er jo det vi begge vil! Men noe sier meg at dette blir alt for vanskelig.. Hva skal jeg gjøre?? Leger tid alle sår?

Håper virkelig på svar, for jeg er både skuffet, lei meg og frustrert! Det vanskeligste oppi det hele er jo å tenke på at det kanskje blir slutt mellom oss...

[Zena]

Vet ikke om tiden leger alle sår...vet ikke om tiden hjelper i det hele tatt på akkurat det....men med tiden kan du klare å tilgi og å leve med det.

Tror jeg.....

Vil nok tro at du ikke kommer til å glemme det som er skjedd, og det vil kanskje også være en liten usikkerhet som murrer i bakhodet ditt.....

Men om hun virkelig, virkelig angrer så kommer hun nok ikke til å gjøre det igjen, da har ho lært si lekse.

Alle gjør jo feil ei eller anna gang.....noen driter mer på draget enn andre men ingen er feilfrie....

Om du virkelig elsker henne synse jeg du burde prøve å tilgi.....og satse på henne! (Det angrer jeg på at jeg ikke gjorde!!!(situasjonen var riktig nok litt anderledes, men...))

=))

*klem*

[oslogutt]

Hei "liten og redd". Dette må ha vært veldig leit, jeg opplevde selv noe lignende da jeg var 18 og det var vel det vondeste jeg har vært med på. Vi klarte ikke å komme igjennom det sammen, men det trenger ikke være slik for andre.

Det er noen år siden dette skjedde med meg, og jeg tror jeg ser en del ting klarere nå, både fordi jeg har fått avstand til det og fordi jeg hadde lært mer om meg selv og andre. Jeg ser bedre hva jeg selv gjorde feil ihvertfall.

Du spør om du skal følge følelser eller fornuften. Hvorfor det? Hvorfor det skulle være noe fornuft i å bryte skjønner ikke jeg.

For meg høres det ut som om du vil støttes i at det kan fungere videre mellom deg og dama, for det er det du har lyst til. Da synes jeg du skal prøve akkurat det. Om det lykkes vil mest være avhengig av deg selv (forutsatt at dama virkelig vil fortsette). Her er noe du kan tenke på:

- Har du tenkt å tilgi dama di, eller vil du prøve å forstå henne? Hvis du kan forstå henne (f.eks. at du selv kunne gjort noe lignende i den rette situasjonen) vil det hjelpe deg selv og henne.

- Hva er det du søker i et forhold, og hvordan passer dama di inn i det bildet? Det er mange ting man kan ønske i et forhold; det er vennskap, elskov, trofasthet, støtte, samliv, det å dele følelser o.l. Hvor på dette er du har blitt såret og hvor viktig er det for deg? Kan du se at andre områder enn der du har blitt såret likevel er viktigere?

-Ingen av de kjæresteparene jeg kjente da de var 18 år gamle var sammen 10 år senere. Det forteller at veldig mye skjer med hver enkelt i de årene dere har foran dere. Ikke regn med at dere kommer til å være sammen bestandig, men gjør det som er riktig for deg selv, uten å være egoist.

Uansett hva som skjer i denne saken bør du ihvertfall komme ut av det med at du har lært mer om deg selv. Du har hele livet foran deg! Lykke til!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Forelskelse er risikabelt. Det som er virkelig bra (for å sitere deg) , kan plutselig bli virkelig dårlig.

Jeg hører at du strever med å få fornuften din til å passe til følelsene dine. Og hva skal du følge?

Begge deler, tror jeg.

Jeg tror du skal lytte til fornuften din som sier deg at å rote med andre når en sammen er ikke bra. Det er vel et sunt trekk hos deg som gir beskjed om at dette likte du ikke og det gjorde deg trist og urolig.

Samtidig sier følelsene dine at du elsker denne jenta fortsatt høyt, og jeg forstår at hun gjør det samme. Da ville jeg valgt å se fremover og satse på deres gjensidige følelser for hverandre.

Jeg håper du har fortalt kjæresten din om din reaksjon på hennes små-roting i syden. Fortsett å fortelle hverandre hva dere liker og ikke liker. Så forebygger dere kanskje problemer siden.

[Gjest anonymusa]

Forelskelse er risikabelt. Det som er virkelig bra (for å sitere deg) , kan plutselig bli virkelig dårlig.

Jeg hører at du strever med å få fornuften din til å passe til følelsene dine. Og hva skal du følge?

Begge deler, tror jeg.

Jeg tror du skal lytte til fornuften din som sier deg at å rote med andre når en sammen er ikke bra. Det er vel et sunt trekk hos deg som gir beskjed om at dette likte du ikke og det gjorde deg trist og urolig.

Samtidig sier følelsene dine at du elsker denne jenta fortsatt høyt, og jeg forstår at hun gjør det samme. Da ville jeg valgt å se fremover og satse på deres gjensidige følelser for hverandre.

Jeg håper du har fortalt kjæresten din om din reaksjon på hennes små-roting i syden. Fortsett å fortelle hverandre hva dere liker og ikke liker. Så forebygger dere kanskje problemer siden.

Alle gjør feil, små feil og store feil, og noen er utilgivelige. Men hva som er hva finner man ikke ut før etter at feilen er begått. Av og til må man gjøre feil også for å se hvor høyt man verdsatte det man hadde før feilen ble gjort...

Skjønte du dette? Ble kanskje litt rotete sagt, men jeg mener at om dette er en utilgivelig feil eller ikke, det er det bare dere to som kan svare på.

Som sagt kan alle gjøre feil, kanskje skjønte hun ikke hvor dårlig gjort det er å rote med andre før hun hadde gjort det. I så fall gjør hun nok ikke noe sånt igjen med det første, og forholdet deres er styrket.

Men hvis du ikke er overbevist om at dette ikke vil skje igjen, så må du kanskje tenke på å avslutte forholdet...

Men dette er det bare dere to som kan avgjøre, for en sak har så mange sider, og vi på DOL kan ikke få full oversikt.

Lykke til!!

[Gjest been there, tryed that]

Hei!

Jeg har vært sammen med min ungdommskjæreste i mange år, og er uenig i at dere ikke kan være sammen foralltid. Jeg vet om mange som ble sammen med noen tidlig og fortsatt er lykkelige når de er 40 år.

Jeg tror det egentlig er sunt, fordi da drar dere med dere ungdomsfølelsene og barnslighet inn i forholdet- noe som tiltider kan være "livsviktig".

Flere av mine veninner har funnet seg kjærester nå i senere tid, og forholdene deres er veldig voksne og seriøse og litt for stivt til at de ofte tørr å være seg selv!

Jeg tror alle finner en som passe for seg, enten det er på skolen eller på Rimi, man føler det når den "rette" er på plass, og slik du beskriver det, tror jeg du har funnet henne.

Så ta godt vare på henne, men fortell at hun får ikke såre deg slik igjen!

Men fortsett å prat om det helt til du har glemt det av deg selv, ikke tving deg selv til å gota eller glemme... det kommer av seg selv.

Kjærligheten betyr mer en en liten feil