Sint 7-åring

[fyrlykt]

''Når hun sier at du er dum så svarer du bare "stakkars deg som har en så teit mamma" ''

Den har jeg tatt også og jeg skal love deg at hun ble forvirret over reaksjonen min, det var jo slett ikke det svaret hun hadde forventet å få! ) Så det var ikke mange gangene hun sa det etter at jeg begynte å svare sånn, da hadde det liksom ingen hensikt å prøve å provosere meg lengre.

Nemlig, det kan være veldig effektivt. For en ting er å kalle mamma teit, noe helt annet er å eie en teit mamma.

[Gjest veien videre]

Her var det mange gode råd og mye å ta til seg. Tusen takk, alle sammen.

Innlegget mitt bar preg av at det var skrevet en dag da alt var svart, og slik er det jo ikke hver dag. Men jeg følte jeg hadde kjørt meg fast i et spor.

Jeg tror det stemmer at jeg har gjort meg til den sårbare parten, og dermed har gitt henne en viss kontroll over meg. Og egentlig vet hun jo utmerket godt at hun gjør og sier ting hun ikke har lov til, det er bare tull å forklare hvordan det føles, å forhandle og diskutere i en slik situasjon. Jeg har nok behandlet henne mer som en "likeverdig" enn å ta kontroll over situasjonen.

Jeg har nok egentlig hatt lettere for å bli sint og brøle til henne enn å faktisk gråte, innlegget mitt sa ikke noe om det. Men jeg har innsett at jeg har tapt da også, det går inflasjon i det å bli sint og brøle også, det gjør ikke noe særlig inntrykk etter hvert…

Nå går vi vekk fra henne og sier at hun ikke får være med oss dersom hun snakker slik til oss, eller sender henne på rommet og sier at hun får komme ut igjen når vi sier fra og hun har fått tenkt seg om. Hvis hun protesterer og fortsetter å være frekk må hun være borte lenger. Så langt har det fungert kjempebra. Vi får roet oss ned og hun får roet seg ned.

Ting kommer nok ikke til å bli perfekt over natta, men jeg føler i hvert fall det går bedre. Jeg har fått litt å tenke på angående hvordan jeg skal forholde meg til henne.

Tusen takk for at dere har gitt meg en ny giv!