Hva gjør jeg?

[Gjest det bare plager meg så veldig.]

Ble slutt mellom meg og min eks etter mange års forhold, har vært slutt noen mnd nå.

I et brev som jeg la igjen i leiligheten hans, skrev jeg at jeg fortsatt elsket han og ønsket han tilbake. Fikk aldri noe svar på det.

Det sagt, det var egentlig ikke sant det som stod i brevet. Jeg elsker han ikke, og var glad forholdet var over. Tror jeg skrev det fordi jeg plutselig ble litt redd for å være alene.

Men jeg merker han unngår meg mest mulig, har blokkert meg på fb, går av msn når jeg er pålogget osv.

Han tror jo tydeligvis at jeg er helt hekta på han, selv om jeg ikke har tatt noe kontakt med han disse mnd. Det plager meg noe helt enormt at han tror at jeg fortsatt har følelser for han, men skulle jo tro at det at jeg ikke har tatt kontakt med han siden det ble slutt, skulle bevise motsatt?

Ville ikke du trodd det? En som fortsatt elsket noen ville vel ha prøvd å ta kontakt med den andre vel?

Det irriterer meg så grundig, at jeg har lyst å sende han en melding om at det faktisk ikke forholder seg slik. Men da virker det kanskje motsatt, siden jeg da tar kontakt for å bare fortelle at jeg er faktisk ikke forelsket. Virker jo litt desperat.

Hva ville du gjort? Bare levd med det, og tenke at så lenge du vet det som er tilfellet, så får han bare leve i troen på det selv om det er irriterende? (for å ikke tenke på hva han sier om det til vennene sine).

[cecily]

Har dere barn sammen?

Om du så skulle hatt følelser for en mann du har hatt et forhold til over en lengre periode, så skulle du ikke måtte være flau over det. Å være glad i noen burde ikke være flaut, selv ikke i en eks. Syns han at du er rar fordi du skrev det brevet for en stund siden, da blir jeg ikke veldig imponert.

Om du derimot hadde sendt ham meldinger i hytt og gevær og vært innpåsliten og han hadde avvist deg konsekvent, da ville situasjonen vært helt annerledes.

At han har blokkert deg og ikke tar kontakt trenger heller ikke bety at han syns du er dum, men at han tar hensyn og ikke oppfordrer til å holde deg varm, som det så fint heter.

Jeg hadde ikke gjort noe fra eller til med dette, så lenge det er en mann du ikke møter på jevnlig.

[cecily]

Dessuten er det ikke helt unatulig at han bryter kontakt også på msn og facebook, all den tid dere ikke lenger er kjærester.

[Gjest det bare plager meg så veldig.]

Har dere barn sammen?

Om du så skulle hatt følelser for en mann du har hatt et forhold til over en lengre periode, så skulle du ikke måtte være flau over det. Å være glad i noen burde ikke være flaut, selv ikke i en eks. Syns han at du er rar fordi du skrev det brevet for en stund siden, da blir jeg ikke veldig imponert.

Om du derimot hadde sendt ham meldinger i hytt og gevær og vært innpåsliten og han hadde avvist deg konsekvent, da ville situasjonen vært helt annerledes.

At han har blokkert deg og ikke tar kontakt trenger heller ikke bety at han syns du er dum, men at han tar hensyn og ikke oppfordrer til å holde deg varm, som det så fint heter.

Jeg hadde ikke gjort noe fra eller til med dette, så lenge det er en mann du ikke møter på jevnlig.

Nei, ingen barn.

Ok, men jeg er jo ikke interessert i han.

Og det at jeg ikke tar kontakt, skulle vel tyde på det?

[Gjest golo]

Nei, ingen barn.

Ok, men jeg er jo ikke interessert i han.

Og det at jeg ikke tar kontakt, skulle vel tyde på det?

Ja, slikt ville nå jeg tydet det. Og siden det er flere mnd siden du skrev det brevet så kan også de følelsene du skrev ned (som kanskje heller ikke stemte) være kjølnet siden du ikke lar høre fra deg. Kom deg videre uten å vektlegge noe du skrev i et sårt, vondt og kaotisk øyeblikk.

[Gjest minner meg om gamle dager]

Jeg gjorde også noe slikt engang. En fyr som jeg egentlig ikke var interressert i sjarmerte meg slik at jeg ble forelsket - vi var ikke offisielt "sammen" men hang i lag så og si hver dag i noen uker. Så plutselig etter en guttetur som var avtalt for lenge siden tok han ikke kontakt og jeg forstod ingenting. Vi hadde snakket om forholdet vårt før han reiste og jeg hadde spurt om vi skulle kutte det ut - men nei det ville han ikke. Så jeg tillot meg å være forelsket og savnet han kjempemasse. Det var helt forferdelig - bryte uten å si et ord sånn. Jeg traff han ute blant andre men vi var aldri på tomannshånd. Og så skulle han i militæret. Så jeg skrev et brev til han for å få utrykk for min frustrasjon og sinne - samt at jeg også skrev hvor glad jeg var i han - og at jeg ikke forstod noenting. Jeg skulle ha mensen og var nok ekstra full av følelser da jeg skrev det.

Noen uker etterpå fikk vi heldigvis snakket litt da han var hjemme på perm. Han la seg jo flat - og jeg skulle liksom syns synd på HAM som var i militæret osv. Heldigvis så jeg hvor umoden og stakkarslig han var så jeg kom raskt over ham, men det var utrolig vondt der og da. Også det at vi gikk i samme vennegjeng og jeg måtte finne meg litt nye venner, samt at mange var blitt par.

Dette er mange år siden og jeg er gift med min drømmemann og vi bor ikke langt fra han her. Han er også gift og det er litt rart å treffe dem. Jeg har også tenkt om han tror at jeg egentlig ville hatt han - og må le litt - da tar han bare SÅ feil.

[Lillemus]

Bare drit i det og vær glad du ikke treffer på ham overalt. )

[Gjest det bare plager meg så veldig.]

Ja, slikt ville nå jeg tydet det. Og siden det er flere mnd siden du skrev det brevet så kan også de følelsene du skrev ned (som kanskje heller ikke stemte) være kjølnet siden du ikke lar høre fra deg. Kom deg videre uten å vektlegge noe du skrev i et sårt, vondt og kaotisk øyeblikk.

Får håpe det.

[Gjest det bare plager meg så veldig.]

Bare drit i det og vær glad du ikke treffer på ham overalt. )

Ja, er glad for det. Men ikke like lett å legge bak seg det brevet, jeg angrer veldig på at jeg skrev det. Liker ikke følelsen av at han kanskje tror jeg er opphengt i han eller noe.

[cecily]

Får håpe det.

Jeg har også ting jeg angrer utrolig på, men gjort er gjort og sagt er sagt og det aller beste du kan gjøre nå er å bare la være å ta kontakt videre.

[Skyer]

Glem det og gå videre med livet ditt.

Siden du ikke har kontaktet han har han sikkert tatt poenget uansett.

Han fokuserer nok ikke på det i det hele tatt, og det bør ikke du heller. Gå videre...:-)

[jubalong70]

Glem hele greia!

[Gjest det bare plager meg så veldig.]

Glem hele greia!

Om det bare var så lett.

[jubalong70]

Om det bare var så lett.

He, he - ja, det er av og til langt mellom teori og praksis...

Du får aktivt prøve å slutte å tenke på det. Hver gang det dukker opp i hodet ditt, så skyver du det aktivt unna ved å tenke på noe annet. Etterhvert vil du merke at det ikke tar så stor del av tiden din lenger.

Du må også si til deg selv at det ikke er noe ille det som skjedde. Jeg vil tro at eksen din tar brevet som et uttrykk for følelsene du hadde da - ikke nå. Selv om du ikke elsket ham på den måten da, så gjør det vel ikke noe om han tror det, gjør det vel?