Ekle tanker i natten.

[Gjest Nickløsheletia]

Skjønner ikke hva som går av meg. Skulle ikke tro jeg var vant til å fly, men nå har jeg plutselig fått sånn voldsomt angst her. Liker ikke tanken på at vi skal ut å fly med bare 2 av ungene, mens den tredje blir igjen. Har fått det for meg at jeg er synsk nå og at noe kommer til å skje. Begynte plutselig å sippe og grine pga. dette. Det har gått bra mange ganger og hvor lenge vil det gå bra?

Huff, ja jeg har perioden min. Kanskje det er det som er forklaringa. Det vil vel helst gå bra.

[Gjest mitt forslag]

Da kan du sette det opp mot alle de gangene dere alle kjører bil sammen, og faren er mye større for at det skal skje noe med dere da, sånn statisktisk sett. Jeg antar du ikke tenker på det hver gang du setter deg inn i bilen.

Og nei, jeg tror ikke på synskhet når det gjelder slikt. Man har ikke noen garantier i livet, men en flytur er rimelig sikre greier. Og det er det vi har å forholde oss til.

Slapp av og prøv å glede dere til tur.

[Gjest Nickløsheletia]

Da kan du sette det opp mot alle de gangene dere alle kjører bil sammen, og faren er mye større for at det skal skje noe med dere da, sånn statisktisk sett. Jeg antar du ikke tenker på det hver gang du setter deg inn i bilen.

Og nei, jeg tror ikke på synskhet når det gjelder slikt. Man har ikke noen garantier i livet, men en flytur er rimelig sikre greier. Og det er det vi har å forholde oss til.

Slapp av og prøv å glede dere til tur.

Jeg vet du har rett og jeg tror ikke på synskhet jeg heller, sånn _egentlig_ men fornuft og følelser.......

Ja, jeg skal prøve gjøre som du sier. Gleder meg jo også, men skal være veldig glad når flyet er trygt på bakken.

[nick]

Jeg betviler ikke at du er redd, men jeg følger ikke helt tankegangen din. Mener du det er bedre at all barna eventuellt dør i en flyulykke, enn bare to av dem?

Andre pessimister deler familien i to og reiser med forskjellig fly sånn at noen overlever dersom ulykken skulle inntreffe, men du vil helst ha hele gjengen samlet?

Ikke spydig ment, jeg er bare nysgjerrig.

[morsan]

Jeg betviler ikke at du er redd, men jeg følger ikke helt tankegangen din. Mener du det er bedre at all barna eventuellt dør i en flyulykke, enn bare to av dem?

Andre pessimister deler familien i to og reiser med forskjellig fly sånn at noen overlever dersom ulykken skulle inntreffe, men du vil helst ha hele gjengen samlet?

Ikke spydig ment, jeg er bare nysgjerrig.

Det var en del diskusjon rundt dette "alle-eller-ingen-temaet" i forbindelse med det Air France-flyet som styrtet i Atlanterhavet, da det kom fram (feilaktige) opplysninger om at en familie skal ha splittet opp reisefølge av frykt for ulykker.

Du kan sikkert finne igjen diskusjonen hvis du vil.

En kort sammenfatning av slik jeg husker diskusjonen:

De fleste mente vel at man ikke bevisst ville splitte familien i forbindelse med flyreiser, da det uansett er mest praktisk at alle reiser samlet. Dersom man av andre grunner ikke reiser samlet, uttrykte noen en viss uro og bekymring overfor dette, men samtidig påpekte flere at man lettere kan føle slik uro ved oppsplitting av familien ved flytransport og eventuelt båttransport, mens at man jo "hele tiden" splitter opp familien når det gjelder biltransport, hvor ulykkesrisikoen er høyere. Frykt kan ofte være urasjonell.

[Lotte :o)]

Det var en del diskusjon rundt dette "alle-eller-ingen-temaet" i forbindelse med det Air France-flyet som styrtet i Atlanterhavet, da det kom fram (feilaktige) opplysninger om at en familie skal ha splittet opp reisefølge av frykt for ulykker.

Du kan sikkert finne igjen diskusjonen hvis du vil.

En kort sammenfatning av slik jeg husker diskusjonen:

De fleste mente vel at man ikke bevisst ville splitte familien i forbindelse med flyreiser, da det uansett er mest praktisk at alle reiser samlet. Dersom man av andre grunner ikke reiser samlet, uttrykte noen en viss uro og bekymring overfor dette, men samtidig påpekte flere at man lettere kan føle slik uro ved oppsplitting av familien ved flytransport og eventuelt båttransport, mens at man jo "hele tiden" splitter opp familien når det gjelder biltransport, hvor ulykkesrisikoen er høyere. Frykt kan ofte være urasjonell.

Heter det ikke irrasjonell? ;-)

[morsan]

[quote name=Lotte )' timestamp='1250073017' post='4191873]

Heter det ikke irrasjonell? ;-)

Jo, selvsagt! :-) Takk for korrigeringen:-)

[Lotte :o)]

Jo, selvsagt! :-) Takk for korrigeringen:-)

Ellers så var hele innlegget feilfritt, og fornuftig ;-D

[morsan]

[quote name=Lotte )' timestamp='1250073346' post='4191878]

Ellers så var hele innlegget feilfritt, og fornuftig ;-D

;-)

Re den påpekte feilen: Her kunne jeg ikke skylde på mitt mikromale tastatur heller;-) Blir en del ekstra bokstaver her og der, og jeg er ikke alltid så flink til å lese gjenneom før jeg sender.

[Lotte :o)]

;-)

Re den påpekte feilen: Her kunne jeg ikke skylde på mitt mikromale tastatur heller;-) Blir en del ekstra bokstaver her og der, og jeg er ikke alltid så flink til å lese gjenneom før jeg sender.

*s*

[Lora]

Jeg vet du har rett og jeg tror ikke på synskhet jeg heller, sånn _egentlig_ men fornuft og følelser.......

Ja, jeg skal prøve gjøre som du sier. Gleder meg jo også, men skal være veldig glad når flyet er trygt på bakken.

Jeg har selv bestemt meg for ikke å fly mer. Angsten jeg føler ved å sitte flere timer i et fly er ikke verdt det. Synd, men sant.

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg betviler ikke at du er redd, men jeg følger ikke helt tankegangen din. Mener du det er bedre at all barna eventuellt dør i en flyulykke, enn bare to av dem?

Andre pessimister deler familien i to og reiser med forskjellig fly sånn at noen overlever dersom ulykken skulle inntreffe, men du vil helst ha hele gjengen samlet?

Ikke spydig ment, jeg er bare nysgjerrig.

Er det mulig?

''Ikke spydig ment''

Jeg begynner å kjennde deg nå.

Når hele familien flyr, vet man at hvis det skjer noe, er det ingen av ungene som blir sittende sørgende igjen. Når bare et av barna ikke er med, kan dette barnet bli sittende igjen å sørge over at hele familien er borte.. Har du hørt om empati?

Det betyr selvsagt ikke at jeg synes det er bedre at alle er døde og det tror jeg du skjønner godt.

[nick]

Er det mulig?

''Ikke spydig ment''

Jeg begynner å kjennde deg nå.

Når hele familien flyr, vet man at hvis det skjer noe, er det ingen av ungene som blir sittende sørgende igjen. Når bare et av barna ikke er med, kan dette barnet bli sittende igjen å sørge over at hele familien er borte.. Har du hørt om empati?

Det betyr selvsagt ikke at jeg synes det er bedre at alle er døde og det tror jeg du skjønner godt.

Etter 10 år på DOL så håper jeg at du skjønner at når jeg sier at jeg ikke mener det spydig, så mener jeg det også.

Jeg var bare ute etter tankegangen siden den er ganske forskjellig fra min. Det burde heller ikke være noen bombe.

[Gjest Nickløsheletia]

Etter 10 år på DOL så håper jeg at du skjønner at når jeg sier at jeg ikke mener det spydig, så mener jeg det også.

Jeg var bare ute etter tankegangen siden den er ganske forskjellig fra min. Det burde heller ikke være noen bombe.

Nei, det er absolutt ingen bombe;o)

[Colette]

Nå er ikke jeg noen psykolog. Men jeg av egen erfaring at hvis det blir litt for mye for meg, så har jeg en tendens til å få angst som ofte viser seg rundt en spesiell ting.

Det er vel ikke så rart om du er litt urolig nå. Hele livet deres forandrer seg plutselig for deg og mannen din og barna. Og datteren din skal bo alene hjemme, og fungere som en voksen og selvstendig person etter at du har tatt vare på henne i 18 år. Alt dette er jo uvant og tar tid å venne seg til. Så jeg ser på det som høyst normalt at du får tanker og angst i forskjellige retninger.

[Gjest Nickløsheletia]

Nå er ikke jeg noen psykolog. Men jeg av egen erfaring at hvis det blir litt for mye for meg, så har jeg en tendens til å få angst som ofte viser seg rundt en spesiell ting.

Det er vel ikke så rart om du er litt urolig nå. Hele livet deres forandrer seg plutselig for deg og mannen din og barna. Og datteren din skal bo alene hjemme, og fungere som en voksen og selvstendig person etter at du har tatt vare på henne i 18 år. Alt dette er jo uvant og tar tid å venne seg til. Så jeg ser på det som høyst normalt at du får tanker og angst i forskjellige retninger.

Hei;-)

Jeg overdrev nok litt altså, når jeg kaldte dette angst;-)

Jeg skylder det hele på perioden min. Noen ganger får jeg det slik da, når jeg begynner å tenke på triste ting og så lager jeg meg historier i hodet mitt til jeg begynner å grine. Helt tullete. Nå har jeg det bra og er nesten litt flau over hele innlegget:-)

[Colette]

Hei;-)

Jeg overdrev nok litt altså, når jeg kaldte dette angst;-)

Jeg skylder det hele på perioden min. Noen ganger får jeg det slik da, når jeg begynner å tenke på triste ting og så lager jeg meg historier i hodet mitt til jeg begynner å grine. Helt tullete. Nå har jeg det bra og er nesten litt flau over hele innlegget:-)

Hei, ja:-)

Det er ingenting å være flau over. Jeg vet godt hvordan det er å ha det sånn:-)

Men det er kanskje å forvente for mye hvis man tror at en såpass stor overgang skal gå helt smertefritt. Vi er da bare mennesker, og det er jo ikke så lite du trenger av evne til tilpasning framover. Det går sikkert greit, men det hadde jo vært rart om du ikke gjorde deg noen tanker, som igjen kan gi seg utslag i følelser som du gir uttrykk for i dette innlegget:-)

[Gjest Nickløsheletia]

Hei, ja:-)

Det er ingenting å være flau over. Jeg vet godt hvordan det er å ha det sånn:-)

Men det er kanskje å forvente for mye hvis man tror at en såpass stor overgang skal gå helt smertefritt. Vi er da bare mennesker, og det er jo ikke så lite du trenger av evne til tilpasning framover. Det går sikkert greit, men det hadde jo vært rart om du ikke gjorde deg noen tanker, som igjen kan gi seg utslag i følelser som du gir uttrykk for i dette innlegget:-)

Ja, klart jeg gjør meg noen tanker, men jeg tror alt vil gå veldig fint. Det store spenningsmomentet nå er om sønnen min enten kommer inn på den amerikanske eller internasjonale skolen. Vi har brukt 10.000 for å styrke engelsken hans i sommer (nettkurs). Det er ikke bortkastet uansett, men jeg håper inderlig han kommer inn.

Det som er er at han kom inn på den skolen i Oslo han ønsket aller mest og som han nå må takke nei til. Derfor litt synd om han blir uten skoleplass der vi skal. Det ordner seg sikkert og hvis ikke må vi finne på noe annet lurt.

[Colette]

Ja, klart jeg gjør meg noen tanker, men jeg tror alt vil gå veldig fint. Det store spenningsmomentet nå er om sønnen min enten kommer inn på den amerikanske eller internasjonale skolen. Vi har brukt 10.000 for å styrke engelsken hans i sommer (nettkurs). Det er ikke bortkastet uansett, men jeg håper inderlig han kommer inn.

Det som er er at han kom inn på den skolen i Oslo han ønsket aller mest og som han nå må takke nei til. Derfor litt synd om han blir uten skoleplass der vi skal. Det ordner seg sikkert og hvis ikke må vi finne på noe annet lurt.

Du hønemor .-) Jeg er sikker på at det ordner seg på alle måter for dere. Men det er klart at det følger en viss bekymring med på kjøpet når alt skal klaffe for 5 mennesker. Det er rett og slett ikke til å unngå:-(

[Gjest Nickløsheletia]

Du hønemor .-) Jeg er sikker på at det ordner seg på alle måter for dere. Men det er klart at det følger en viss bekymring med på kjøpet når alt skal klaffe for 5 mennesker. Det er rett og slett ikke til å unngå:-(

''Du hønemor .-)''

Det er noe jeg har tenkt på noen ganger og det er om du kunne være en venninne av meg. Husker vi ble beskyldt for det her om dagen og det har slått meg flere ganger etter det.

Du har malt i hele sommer. Det har hun også. Du har flere katter. Hun har 4 katter. Du bor i et gammelt hus. Det gjør hun også. Når du skrev at jeg var hønemor, begynte jeg virkelig å lure;o) Hun pleier å kalle meg det. Hun mener jeg er en typisk kreps:-)

Så kom jeg på at du har barnebarn og ble i grunnen litt lettet:-)