Gjest Seff anonym Skrevet 29. september 2009 Skrevet 29. september 2009 Er 30 år og har nylig avsluttet et 6 måneders langt forhold med en yngre kjæreste. Grunnen til at det ble slutt var først og fremst pga hans svært umodne og uansvarlige livsstil, uten at jeg vil komme nærmere inn på det her. Nå viser det seg ihvertfall at jeg har blitt gravid og sliter. Har alltid tenkt at dersom jeg skal ha barn noen gang, så skal det være etter trygge gode forhold og jeg skal i det minste være sammen med barnefaren. Slik situasjonen er nå, har jeg en ganske usikker jobb, sliter en del psykisk og ekskjæreten min håper selvfølgelig jeg tar abort fordi han ikke er klar for noe barn. Han har ingen fast jobb og sliter med studier han antagelig ikke klarer å fullføre. Jeg har sagt han ikke trenger å ha noe anvar HVIS jeg velger å beholde, men det vil han heller ikke høre snakk om. Har vel egentlig kommet fram til at abort kanskje er den beste løsningen. Både for ham og for meg og "barnet. Det jeg allikevel kjenner på er at jeg kanskje ikke har noen "god nok" unnskyldning. Tenker på alle de som har vært i langt verre situasjon enn meg og allikevel velger å ikke ta abort. Er dette helt galt av meg, selv om barnet nok ikke ville fått det bra sammen med meg? Adopsjon har aldri vært noe alternativ, det synes jeg høres langt verre ut. Er bare ca 6 uker på vei. 0 Siter
Gjest Niccola Skrevet 29. september 2009 Skrevet 29. september 2009 http://www.amathea.no/index.aspx?cat=1003 0 Siter
hidi, the scorpion Skrevet 29. september 2009 Skrevet 29. september 2009 Mange har vært i langt verre situasjoner enn deg, og de har likevel klart å gi barnet absolutt alt! Jeg er abortmotstander, bare så du vet hvor jeg står. Mange har angret på avgjørelsen etter at de tok abort. Det kan aldri bli ugjort. Så her er det _kun_ dine følelser som er avgjørende! 0 Siter
Gjest Seff anonym Skrevet 29. september 2009 Skrevet 29. september 2009 http://www.amathea.no/index.aspx?cat=1003 Takk, har lest sidene deres og vurdert å kontakte dem, men igjen så føler jeg alle slike "støttesider" er for dem som faktisk har en ordentlig god grunn til å ta abort. Er sikker på at jeg ikke vil bli møtt med noen som helst forståelse og er redd det bare gjør alt verre siden jeg egentlig allerede har bestemt meg.. 0 Siter
Gjest Niccola Skrevet 29. september 2009 Skrevet 29. september 2009 Takk, har lest sidene deres og vurdert å kontakte dem, men igjen så føler jeg alle slike "støttesider" er for dem som faktisk har en ordentlig god grunn til å ta abort. Er sikker på at jeg ikke vil bli møtt med noen som helst forståelse og er redd det bare gjør alt verre siden jeg egentlig allerede har bestemt meg.. Jeg har aldri snakket med dem, men de er jo der for den som er usikker. Uansett hva grunnen måtte være. At du er usikker er grunn nok i seg selv til å snakke med noen, ihvertfall. :-) 0 Siter
Gjest finnstuggukatt Skrevet 29. september 2009 Skrevet 29. september 2009 Bare du kan vurdere hva som er riktigst å gjøre for deg. Det fins ingen fasit og ingen bør dømme deg uansett hva du gjør. Hadde jeg vært i den situasjonen du beskriver så hadde jeg nok sterkt vurdert abort. Det å bli forelder krever mye av en og det er en oppgave man har resten av livet, så det å sette barn til verden er noe man absolutt bør ta svært alvorlig. Før du tar ditt valg så er det lurt å snakke med noen. (Feks lege, Amathea o.l.) 0 Siter
Gjest Seff anonym Skrevet 29. september 2009 Skrevet 29. september 2009 Mange har vært i langt verre situasjoner enn deg, og de har likevel klart å gi barnet absolutt alt! Jeg er abortmotstander, bare så du vet hvor jeg står. Mange har angret på avgjørelsen etter at de tok abort. Det kan aldri bli ugjort. Så her er det _kun_ dine følelser som er avgjørende! Nå gjentar du jo egentlig bare det jeg har sagt selv... Er i utgangspunktet imot abort selv. Så var det litt vanskeligere enn jeg trodde da jeg kom opp i denne situasjonen selv.. Hvorfor kaller du deg abortmotstander? Er du mann eller kvinne? Kristent livssyn? Bare nysgjerrig. 0 Siter
Gjest Seff anonym Skrevet 29. september 2009 Skrevet 29. september 2009 Jeg har aldri snakket med dem, men de er jo der for den som er usikker. Uansett hva grunnen måtte være. At du er usikker er grunn nok i seg selv til å snakke med noen, ihvertfall. :-) Har vel egentlig bestemt meg for å ta abort. Er vel bare ute ettre tilbakemeldinger her inne. Enten det er hatinnlegg eller støtte. Regner mest med det første... 0 Siter
Gjest Niccola Skrevet 29. september 2009 Skrevet 29. september 2009 Har vel egentlig bestemt meg for å ta abort. Er vel bare ute ettre tilbakemeldinger her inne. Enten det er hatinnlegg eller støtte. Regner mest med det første... Har vært en del abortdiskusjoner den siste uka, det er bare å ta en titt en side eller to bakover så finner du folks synspunkter. Jeg vil ikke gi deg hverken hat eller støtte, siden jeg ikke har noen som helst grunnlag for det. 0 Siter
Gjest finnstuggukatt Skrevet 29. september 2009 Skrevet 29. september 2009 Har vel egentlig bestemt meg for å ta abort. Er vel bare ute ettre tilbakemeldinger her inne. Enten det er hatinnlegg eller støtte. Regner mest med det første... Du får ingen hatmelding fra meg. Jeg forstår valget godt. 0 Siter
Gjest Seff anonym Skrevet 29. september 2009 Skrevet 29. september 2009 Har vært en del abortdiskusjoner den siste uka, det er bare å ta en titt en side eller to bakover så finner du folks synspunkter. Jeg vil ikke gi deg hverken hat eller støtte, siden jeg ikke har noen som helst grunnlag for det. Er ikke her så ofte og visste ikke dette nylig var blitt diskutert, men skal sjekke det ut. Takk for tips! 0 Siter
Gjest meningene Skrevet 29. september 2009 Skrevet 29. september 2009 Du har absolutt ingen god grunn ut fra det skriver her. 0 Siter
Gjest sjøstjerna Skrevet 29. september 2009 Skrevet 29. september 2009 Avgjørelsen er din.Og du vil bli respektert for uansett valg. Det viktigste er hva du selv mener innerst inne. 0 Siter
Gjest sjøstjerna Skrevet 29. september 2009 Skrevet 29. september 2009 Du har absolutt ingen god grunn ut fra det skriver her. ?? Hun vurderer abort. Tror du ikke hun har gode nok grunner for det? Det er bare HUN som kan vurdere hennes situasjon. Du - eller jeg- kan ikke forhøye oss over henne og bedømme hvorvidt hun har "gode nok grunner". 0 Siter
Gjest meningene Skrevet 29. september 2009 Skrevet 29. september 2009 ?? Hun vurderer abort. Tror du ikke hun har gode nok grunner for det? Det er bare HUN som kan vurdere hennes situasjon. Du - eller jeg- kan ikke forhøye oss over henne og bedømme hvorvidt hun har "gode nok grunner". Jeg svarte bare på det hun spurte om i overskriften. Da blir det selvsagt andres meninger hun får lese. Om hun ikke vil ha andres meninger så får hun også droppe å spørre. 0 Siter
calendula Skrevet 29. september 2009 Skrevet 29. september 2009 Jeg ble gravid som 17 åring og valgte å beholde barnet. I etterkant ser jeg at det hadde være bedre for alle parter hvis jeg hadde ventet med å få barn. I ditt tilfelle hadde jeg i dag tatt abort. Mannen min og jeg har også snakket åpent om at vi vil ta abort dersom jeg mot formodning skulle bli gravid nå (vi bruker selvsagt sikker prevensjon). Vi har 3 barn og har ikke overskudd nok til å ta oss av flere. Jeg mener det er etisk mer uforsvarlig å sette til verden et barn i en situasjon når man ikke er i stand til å følge det godt opp, enn å ta abort. Hvis du har gjort et valg i denne saken, uansett hva det er, så er din grunn godt nok for deg. Ddet dreier seg ikke om å nå opp i en konkurranse on tilstrekkelig gode grunner. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 29. september 2009 Skrevet 29. september 2009 Jeg synes du har en meget godt grunn. Lykke til uansett hva du velger :-) 0 Siter
Gjest vært der, og angrer.... Skrevet 29. september 2009 Skrevet 29. september 2009 Har vel egentlig bestemt meg for å ta abort. Er vel bare ute ettre tilbakemeldinger her inne. Enten det er hatinnlegg eller støtte. Regner mest med det første... Tok selv abort for mange år siden, og har angret i alle år siden. Selv om jeg etterhvert har fått flere barn har jeg allikevel ett for lite. Jeg var 18, og uten jobb. Ble presset av kjæresten og foreldrene mine, og ga etter. Jeg gråt da jeg ble trillet inn, og jeg gråt da jeg våknet. "Alle" fortalte meg om hvor fornuftig dette valget var men for meg var det ikke ett valg. Nå i ettertid ser jeg jo at alle argumentene som ble brukt var verdiløse, og vet at dette ville jeg klart fint. Håper du tenker deg godt om og revurderer situasjonen. Man vil aldri angre ¨på barna man fikk, mens man angrer på de barna man ikke fikk. Men da er det for sent, og det kan aldri gjøres om på. 0 Siter
Glimtipper Skrevet 29. september 2009 Skrevet 29. september 2009 Tok selv abort for mange år siden, og har angret i alle år siden. Selv om jeg etterhvert har fått flere barn har jeg allikevel ett for lite. Jeg var 18, og uten jobb. Ble presset av kjæresten og foreldrene mine, og ga etter. Jeg gråt da jeg ble trillet inn, og jeg gråt da jeg våknet. "Alle" fortalte meg om hvor fornuftig dette valget var men for meg var det ikke ett valg. Nå i ettertid ser jeg jo at alle argumentene som ble brukt var verdiløse, og vet at dette ville jeg klart fint. Håper du tenker deg godt om og revurderer situasjonen. Man vil aldri angre ¨på barna man fikk, mens man angrer på de barna man ikke fikk. Men da er det for sent, og det kan aldri gjøres om på. ''Man vil aldri angre ¨på barna man fikk, mens man angrer på de barna man ikke fikk.'' Selvfølgelig kan man angre på barna man fikk. Det er det mange som gjør. Når skal folk slutte å bruke dette uttrykket? Det er helt meningsløst og en direkte løgn. 0 Siter
mariaflyfly Skrevet 29. september 2009 Skrevet 29. september 2009 ''Man vil aldri angre ¨på barna man fikk, mens man angrer på de barna man ikke fikk.'' Selvfølgelig kan man angre på barna man fikk. Det er det mange som gjør. Når skal folk slutte å bruke dette uttrykket? Det er helt meningsløst og en direkte løgn. Helt enig. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.