Å bestemme over tiden

[mrxx]

Det der er faktisk ikke sant for mange av oss.

Jeg har hatt mange store læremestre og gode medarbeidere. Da jeg begynte i psykiatrien i 1983, var min sjef avdelingsoverlege Håkon Hals. Han sluttet på avdelingen i 1991. Det går aldri en uke uten at jeg tenker på hva han ville ha tenkt eller gjort i situasjoner jeg står i.

Det samme gjelder for en del av lærerne jeg har hatt i folkeskole, realskole, gymnas og universitet. Det samme gjelder også gode kolleger i hele landet som jeg har lært mye av gjennom tidene. De er ikke glemt.

Jeg skjønner at det i noen tilfeller er slik, men man må likevel stille seg det spørsmålet hvem som er viktig for en, er det familien eller jobben? Hvor stor er muligheten for at du skal bli husket på arbeidsplassen? I forhold til de som er i jobb så er det et fåtall. Så kan Håkon Hals spørre seg ved livets slutt om det var verdt alt arbeidet at du og noen få andre personer husket han godt i forhold til hva han forsaket på hjemmebane.

For meg er det fint på bli husket på arbeidsplassen min, om jeg skulle bli det, men jeg er ikke villig til å forsake familien min for det. Det er det rett og slett ikke verdt.

[mrxx]

''I det øyeblikket du går ut av døra på arbeidsplassen din så er du glemt, den siste gangen du går ut av døra hjemme så er det mange som tenker på deg i mange, mange år etter på.''

Det var faktisk veldig godt sagt...

:-)

[Lillemus]

Det der er faktisk ikke sant for mange av oss.

Jeg har hatt mange store læremestre og gode medarbeidere. Da jeg begynte i psykiatrien i 1983, var min sjef avdelingsoverlege Håkon Hals. Han sluttet på avdelingen i 1991. Det går aldri en uke uten at jeg tenker på hva han ville ha tenkt eller gjort i situasjoner jeg står i.

Det samme gjelder for en del av lærerne jeg har hatt i folkeskole, realskole, gymnas og universitet. Det samme gjelder også gode kolleger i hele landet som jeg har lært mye av gjennom tidene. De er ikke glemt.

Jeg tenker også på mange av lærerne jeg har hatt, noen av dem gjør meg fremdeles varme om hjertet fordi de var så flotte mennesker. )

[Hønemoren]

''Det samme gjelder for en del av lærerne jeg har hatt i folkeskole, realskole, gymnas og universitet. Det samme gjelder også gode kolleger i hele landet som jeg har lært mye av gjennom tidene. De er ikke glemt.''

Det er sant. Jeg hadde en fantastisk pianolærer i 10 år, som i perioder var som en ekstra-mor for meg. Hun døde dessverre altfor tidlig, og selv nå, 12-13 år etter at hun døde, så tenker jeg ofte på henne, og savner henne, i forhold til min sønn, som nå spiller piano, og som er der jeg var som 9-10 årig, med henne som lærer.

Har også hatt gode lærere på skolen som har satt sine spor!

Jeg har også hatt en god lærer som jeg fortsatt har kontakt med. Det er folkeskole"frøken". Vi møtes faktisk en gang pr. år, de fra klassen som det passer for og "frøken" kommer som oftest. Dette er kjempehyggelig og vi mimrer masse:-) Foruten dette sender jeg sommerhilsen til "frøken" og vi sender julekort til hverandre.

[mrxx]

''Ellers synes jeg det er viktig å vise barna mine at mødre kan ha en betydningsfull jobb i samfunnet :-)''

Jeg synes alle jobber i samfunnet er betydningsfulle. Fra vaskejobber til direktørstillinger. Og man trenger ikke å jobbe ræva av seg for å bevise at man har en jobb som er betydningsfull nok. Iallefall ikke når man har barn.

Hvem savner du mest på kort sikt? Adm. dir eller vaskekona som tømmer spøla di? Jeg vet utmerket godt hvem jeg ville savne, bare etter 2 dager:-)

[morsan]

Problemet her er vel det at mange ikke har tid til å hjelpe med leksene etter 4. klassetrinn. Har du sett hvor mange lekser de får? Hos oss går det fort med et par timer på 6 trinn. Og da har vi hjulpet minst en time med matteleksene og engelsk gramatikk i tillegg til nestemann i flokken skal ha sin hjelp.

Dette er det mange foreldre som ikke orker eller har tid til når de kommer hjem etter jobb og middagen er spist.

Man skal ikke jobbe seg ihjel, og har man dårlig samvittighet så er det fordi man ikke har tid nok igjen i hverdagen til ungene sine. Da må man ta visse grep i livet sitt for en slik periode.

Dessuten er ALL jobb verdifull. Høres ut som at lederansvar i en jobb e.l er viktigste arbeid. Man skal lære ungene sine at uansett jobb om den er liten eller stor, dårlig lønnet eller bra, så gjør arbeideren en god jobb for samfunnet. Hva skulle vi gjort uten kassadama på rimi , eller renovatørene, eller rengjøringspersonalet?

''Man skal lære ungene sine at uansett jobb om den er liten eller stor, dårlig lønnet eller bra, så gjør arbeideren en god jobb for samfunnet. Hva skulle vi gjort uten kassadama på rimi , eller renovatørene, eller rengjøringspersonalet?''

Jeg er helt enig i det.

[morsan]

Bra du liker joben din, det er tross alt mye av tiden man er på jobb i døgnet, så det er veldig viktig.

Men jeg synes likevel at du skal holde deg til normalt arbeidstid så langt det er mulig. Greit nok å gjøre en innsats av og til, men det bør ikke være regelen at du skal jobbe så mye hver dag, men unntaket.

Jeg har ikke sansen for de som prioriterer jobben sin fremover familien sin. Det er endel spørsmål man skal stille seg underveis i livet.

Hvem vil takke deg når livet er slutt? Er det jobben som står å gråter ved senga di eller er det familien? Hvem husker deg når livet er over? Jobben eller familien?

Som en klok doler her en gang sa, hva vil du si på dødsleiet ditt?..."jeg angrer på at jeg ikke jobbet enda mer", eller vil du si at "jeg angret på at jeg ikke jobbet litt mindre og hadde mer tid til barna mine"....hvem er viktigst?

I det øyeblikket du går ut av døra på arbeidsplassen din så er du glemt, den siste gangen du går ut av døra hjemme så er det mange som tenker på deg i mange, mange år etter på.

Det handler om å prioritere de man setter mest pris på i livet:-)

''Som en klok doler her en gang sa, hva vil du si på dødsleiet ditt?..."jeg angrer på at jeg ikke jobbet enda mer", eller vil du si at "jeg angret på at jeg ikke jobbet litt mindre og hadde mer tid til barna mine"....hvem er viktigst?''

Den har jeg hørt lenge før dol;-)

Men det er godt sagt uansett.

[mrxx]

''Som en klok doler her en gang sa, hva vil du si på dødsleiet ditt?..."jeg angrer på at jeg ikke jobbet enda mer", eller vil du si at "jeg angret på at jeg ikke jobbet litt mindre og hadde mer tid til barna mine"....hvem er viktigst?''

Den har jeg hørt lenge før dol;-)

Men det er godt sagt uansett.

Jeg leste den på dol.