Bestevennen svikter

[Gjest leit dette]

9-åringen vår har hengt sammen med sin bestevenn siden første klasse, de går i samme klasse. De har vært mye med hverandre på skolen og omtrent hvert eneste friminutt. De har alltid lekt svært fint sammen og selvsagtt bestevenner. Men nå de tre siste ukene så vil plutselig ikke hans venn være særlig med ham lenger. De har omtrent ikke lekt sammen på skolen hele denne uka. Hver gang min niåring spørr om de skal være sammen nå, så sier den andre at han skal leke med noen andre venner og de andre vennene vil ikke ha med min sønn. Dette har medført at min sønn har gått alene i friminuttene, har lekt litt med andre men har problemer med å bli inkludert. I dag hadde han bare gått for seg selv på skolen.

De har lekt sammen et par dager på fritiden denne uka.Er bestevennen noen god venn når han godtar at min sønn ikke får være med han og de andre vennene? Eller bør de godta sånnt? Skal jeg bare la det fortsette slik å se det ann eller prøve å finne andre han heller kan leke med på fritiden?

[Gjest moren til en annen 9-åring]

Å fillern som jeg føler med din sønn (og deg)

Var oppi en lignende situasjon før sommerferien, men det gikk seg veldig fort til. Håper det samme vil skje der....

det er vondt å se at barna våre har det vondt, men samtidig må ikke vi voksne krisemaksimere.

Gode tanker til dere begge

[hidi, the scorpion]

Veldig leit:(

Slik er barn i den alderen, dessverre, og jeg tror din sønn bør ha flere venner å velge blant. Tror dette hender de fleste barn, man finner nye og mer "spennende" venner. Det betyr ikke at kameraten fullstendig er ferdig med din sønn, men han utforsker en ny verden.

Ikke legg press på noen av dem! Har gjennomgått det samme med mine tre barn, men de overlever;)

[brilleslangen]

Min nå 7åring opplevde det samme med bestevennina fra barnehagen ved skolestart i fjor(de har hengt sammen som erteris siden de var et par år gamle) Venninna varlederen i forholdet..Etter skolestart i fjor gav vennina blaffen i min litt mer forsiktige datter, og datteren min gikk alene i flere uker, og sturet skikkelig. Jeg oppfordret henne til å ikke bry seg så mye om ho andre, men heller se seg om etter nye venner slik at ho hadde flere å velge i, men det var visst ikke bare enkelt når man er sjenert og bare ønsker å leke med bestevenninna som overhodet ikke var interessert fordi det var mer spennende med alle de nye... Så ho gikk MYE alene i flere ukerog var både trist og lei..

Etterhvert gikk det seg til datteren fikk det bedre på generell basis, og etterhvert fant jentene faktisk også tilbake til hverandre igjen... Men datteren min har blitt sterkere av pausen dem imellom og markerer seg nå bra ovenfor venninna, de er mer jevnbyrdige nå. Så sånn egentlig kan jeg konkludere med at den opplevelsen var veldig sunn for min datter selv om den var vond for oss begge mens det sto på...

Håper det ordnerseg for gutten din

[PieLill]

Slikt er vondt og leit, men også en mulighet til å vokse.

Om du oppfordrer, tigger, presser, lokker den andre gutten til å være mer sammen med din sønn, risikerer du at din sønns stilling som "tiggeren" i relasjonen befestes. Det kan også gi din sønn signaler om at han er avhengig av den andre gutten. I tillegg kan det skapes et inntrykk av at samvær med din sønn er veldedighet.

Guttene kan ikke henge sammen som erterris for alltid. En eller annen gang, i et eller annet tempo måtte noe slikt skje.

Hjelp din sønn og se på mulighetene. Ikke synes for synd i ham. De kan få ham til å føle seg mer hjelpesløs. Er det noen han har lyst til å invitere med hjem? Gå på svømming, bowling, eller kino med? Styrk alt som kan gi gutten tro på at han har noe å by på som venn. At han ikke trenger å vente på å bli reddet, men at han kan lage vei i vellinga selv.

Dette kan vendes til at gutten blir tryggere og mer selvstendig sosialt. At han blir flinkere å vinne venner. At han takler bedre å ha flere venner og kunne variere hvem og hvor mange han er sammen med. At han får økt selvrespekt slik at han ikke så lette blir tiggeren i relasjoner.

mvh

[Mrs. Wallace]

Slikt er vondt og leit, men også en mulighet til å vokse.

Om du oppfordrer, tigger, presser, lokker den andre gutten til å være mer sammen med din sønn, risikerer du at din sønns stilling som "tiggeren" i relasjonen befestes. Det kan også gi din sønn signaler om at han er avhengig av den andre gutten. I tillegg kan det skapes et inntrykk av at samvær med din sønn er veldedighet.

Guttene kan ikke henge sammen som erterris for alltid. En eller annen gang, i et eller annet tempo måtte noe slikt skje.

Hjelp din sønn og se på mulighetene. Ikke synes for synd i ham. De kan få ham til å føle seg mer hjelpesløs. Er det noen han har lyst til å invitere med hjem? Gå på svømming, bowling, eller kino med? Styrk alt som kan gi gutten tro på at han har noe å by på som venn. At han ikke trenger å vente på å bli reddet, men at han kan lage vei i vellinga selv.

Dette kan vendes til at gutten blir tryggere og mer selvstendig sosialt. At han blir flinkere å vinne venner. At han takler bedre å ha flere venner og kunne variere hvem og hvor mange han er sammen med. At han får økt selvrespekt slik at han ikke så lette blir tiggeren i relasjoner.

mvh

Godt svar, PieLill.

(Hvor mange ganger har jeg egentlig skrevet akkurat det etter et av dine innlegg, tro?)

[Gjest mora2]

Hva med å innvitere andre barn hjem?

Jeg hadde hjulpet han litt med å bli kjent med andre barn.

:0)

[grot]

Slikt er vondt og leit, men også en mulighet til å vokse.

Om du oppfordrer, tigger, presser, lokker den andre gutten til å være mer sammen med din sønn, risikerer du at din sønns stilling som "tiggeren" i relasjonen befestes. Det kan også gi din sønn signaler om at han er avhengig av den andre gutten. I tillegg kan det skapes et inntrykk av at samvær med din sønn er veldedighet.

Guttene kan ikke henge sammen som erterris for alltid. En eller annen gang, i et eller annet tempo måtte noe slikt skje.

Hjelp din sønn og se på mulighetene. Ikke synes for synd i ham. De kan få ham til å føle seg mer hjelpesløs. Er det noen han har lyst til å invitere med hjem? Gå på svømming, bowling, eller kino med? Styrk alt som kan gi gutten tro på at han har noe å by på som venn. At han ikke trenger å vente på å bli reddet, men at han kan lage vei i vellinga selv.

Dette kan vendes til at gutten blir tryggere og mer selvstendig sosialt. At han blir flinkere å vinne venner. At han takler bedre å ha flere venner og kunne variere hvem og hvor mange han er sammen med. At han får økt selvrespekt slik at han ikke så lette blir tiggeren i relasjoner.

mvh

Veldig godt svar PieLill. Det er farlig om vi voksne i en slik situasjon går i forsvarsposisjon for barnet, selv om vi selvsagt er fulle av medfølelse. Hvem vil være sammen med en "tigger" som du sier. En som må ha mamman sin til å skaffe seg/holde på venner? Jeg skjønner godt tankegangen til mor,som har lyst til å ordne opp her, men det er nok lurt å unngå denne måten å gjøre det på:-)

Noen foreldre er , fra barna er veldig små, veldig opptatt av at barna skal ha en bestevenn og pusher også kanskje på for at barna skal ha spesielt nært forhold til en venn. Ingen av guttene mine har noensinne hatt en bestevenn og det synest jeg egentlig er greitt. Har ofte sett eksempel på hvor sårbare ungene blir i en slik situasjon. Og det hender jo at ungene vokser fra hverandre, etter å ha hengt sammen i åresvis. Da kan det være veldig tøft å være den som står tilbake alene der den andre vennen har funnet seg nye venner som han foretrekker..

[PieLill]

Veldig godt svar PieLill. Det er farlig om vi voksne i en slik situasjon går i forsvarsposisjon for barnet, selv om vi selvsagt er fulle av medfølelse. Hvem vil være sammen med en "tigger" som du sier. En som må ha mamman sin til å skaffe seg/holde på venner? Jeg skjønner godt tankegangen til mor,som har lyst til å ordne opp her, men det er nok lurt å unngå denne måten å gjøre det på:-)

Noen foreldre er , fra barna er veldig små, veldig opptatt av at barna skal ha en bestevenn og pusher også kanskje på for at barna skal ha spesielt nært forhold til en venn. Ingen av guttene mine har noensinne hatt en bestevenn og det synest jeg egentlig er greitt. Har ofte sett eksempel på hvor sårbare ungene blir i en slik situasjon. Og det hender jo at ungene vokser fra hverandre, etter å ha hengt sammen i åresvis. Da kan det være veldig tøft å være den som står tilbake alene der den andre vennen har funnet seg nye venner som han foretrekker..

Du har rett.

Bestevennrelasjoner kan være både kompliserte og kavete. Kan fort bli for forpliktende og gi for lite slingringsmonn.

mvh