Når det diskuteres unnasluntring og trygdesvinde

[Gjest Gimp 0 0]

Prøver å stille et undrende nøytralt spørsmål. Hvis man har arbeidskapasitet til å for eksempel arbeide som frivillig eller har en hobby man driver mye tid på, kunne man ikke da ha mulighet for å rette denne energien mot en slags jobb? Ihvertfall om den var tilrettelagt?

[Gjest prust 0 0]

For noen så stemmer sikkert det.

For andre så er formen såpass ustabil at det er vanskelig å ha et arbeidsforhold der en blir regnet med som arbeidskraft. For de som har store smerter i f.eks. bekken eller rygg, så er noen dager helt ok, noen dager ok og noen dager helt grusomme.

For noen så vil det å være i jobb bety at du må bruke 100% av døgnets resterende timer på å restituere deg etter arbeidsdagen - og null krefter til barna og hus/hjem.

[Gjest Ikke heltidstrygda enda, heldigvis! 0 0]

Jo, i teorien burde man det.

Jeg er under rehabilitering, greier ikke altfor mye PC - og PC er det enste jeg kan. Allikevel greier jeg 2 lederverv og enda et par verv, fordi jeg da kan styre hvor mye jeg vil/kan bruke PC hver dag.

En fleksibel og løsningsorientert arbeidsgiver vil også kunne ha nytte av en arbeidstaker som meg, men siden jeg ikke har arbeidsgiver lenger er det vanskelig å få brukt det jeg klarer. Dessverre.

[Gjest trist jente 0 0]

Jeg ser helt klart poenget ditt. Men det er forskjell ifht forpliktelser på lønnet arbeid og frivillig. Dersom formen er variererende har man mye mer fleksibilitet ved arbeid i frivillige organisasjoner.

Arbeid kan tilrettelegges, men det er vanskelig å være i jobb dersom man stadig sykemeldes og formen er så varierende vil det bli en ekstra belastning på "pasienten"- evt strekke seg for langt og ende opp med å bli dårligere. Et annet moment er at når man uteblir så må andre ta over arbeidsoppgavene. Ustabilt og vanskelig for begge parter.

Det går jo an å hospitere steder- der nav betaler lønnen og man går "oppå"- en ekstra ressurs. Da kan det være lettere med varierende funksjonsnivå.

[Gjest pyttipanne 0 0]

Er folk som har fått problemer med trygda si fordi de har vist seg å være veldig så aktive i lag og foreninger og på frivillig basis.

Det blir jo mye opp til arbeidsgiver om det fungerer å ha folk med nedsatt funksjonsevne ansatt.

[Gjest kanikketrodettejeg 0 0]

Hvis det ble tilrettelagt på en god måte.

Ikke alle er i stand fysisk eller psykisk til å jobbe 100 %,

de bør få prøve seg på 50 % i starten i alle fall, og så se etterhvert om de kan øke på.

Det er godt å komme seg ut i arbeid.

Når en går lenge hjemme er det skummelt å plutselig måtte ut i verden og møte folk - å jobbe, men når en har kommet i gang er det bra for en, man føler man gjør noe nyttig, man møter folk, får mer selvtillit og man slipper å bli flau om folk spør hva en driver med.

Jeg tror at langt flere hadde vært i stand til å jobbe om de fikk mer hjelp.

Utdannelse, arbeidspraksis, noen som dytta dem i ræva.

Kanskje en kunne sett på disse hobbyene da og sett om d er noen jobb man kan forene hobby og jobb.

[Gjest mye snusk 0 0]

En i nabolaget her har utvidet og pusset opp hele huset sitt i sin sykmeldingsperiode. Synes det vitner om svindel når yrket hans er blikkenslager. Klarer man å klatre på tak, snekre, male osv, så klarer man vel å jobbe som blikkenslager?

[Bookworm 10 914 36]

''kunne man ikke da ha mulighet for å rette denne energien mot en slags jobb? Ihvertfall om den var tilrettelagt?''

Jo, det kunne man sikkert - men hovedpoenget her er siste setningen din "Ihvertfall om den var tilrettelagt"...

Problemet er at det er lett å tilrettelegge for en frivillig arbeidende sålenge man ikke er en arbeidsgiver som betaler lønn til vedkommende (altså ikke trenger å fylle en stillingsprosent). Jeg hadde en "jobb" mens jeg gikk på attføring, hvor jeg kunne komme og gå som jeg ville etter dagsformen, de jeg klarte ca 20% stilling, men var veldig uregelmessig. Jeg fikk tilbakemeldinger på at de satte pris på den jobben jeg gjorde, men at de ikke hadde anledning til å ansette meg på bakgrunn av uregelmessigheten min.

Så her tror jeg det er arbeidsgiverne man må sette mer press på, ikke de trygdede (syke) - vi vil oftest mer enn gjerne jobbe det vi har anledning til å klare, men ingen jobber tilrettelegges slik at dette er mulig, i hvert fall ikke i min situasjon.

[Gjest Gimp 0 0]

En i nabolaget her har utvidet og pusset opp hele huset sitt i sin sykmeldingsperiode. Synes det vitner om svindel når yrket hans er blikkenslager. Klarer man å klatre på tak, snekre, male osv, så klarer man vel å jobbe som blikkenslager?

Ja, på en tilrettelagt måte så bør en kunne det. Kanskje vedkommende er dårlig psykisk men klarer å jobbe alene men er ansatt i en stor bedrift for eksempel?

[Gjest Gimp 0 0]

Jeg ser helt klart poenget ditt. Men det er forskjell ifht forpliktelser på lønnet arbeid og frivillig. Dersom formen er variererende har man mye mer fleksibilitet ved arbeid i frivillige organisasjoner.

Arbeid kan tilrettelegges, men det er vanskelig å være i jobb dersom man stadig sykemeldes og formen er så varierende vil det bli en ekstra belastning på "pasienten"- evt strekke seg for langt og ende opp med å bli dårligere. Et annet moment er at når man uteblir så må andre ta over arbeidsoppgavene. Ustabilt og vanskelig for begge parter.

Det går jo an å hospitere steder- der nav betaler lønnen og man går "oppå"- en ekstra ressurs. Da kan det være lettere med varierende funksjonsnivå.

Hørte om en bedrift tilrettelagt psykisk syke som fungerte veldig greit. Det var et vaskeri og de ansatte kom og gikk etter hva de orket. Jeg vet ikke hvordan de løste det praktisk sånn hvis de i perioder var dårlige hele gjengen, da ble det vel ikke vasket så mye akkurat da?

[Gjest Gimp 0 0]

Hvis det ble tilrettelagt på en god måte.

Ikke alle er i stand fysisk eller psykisk til å jobbe 100 %,

de bør få prøve seg på 50 % i starten i alle fall, og så se etterhvert om de kan øke på.

Det er godt å komme seg ut i arbeid.

Når en går lenge hjemme er det skummelt å plutselig måtte ut i verden og møte folk - å jobbe, men når en har kommet i gang er det bra for en, man føler man gjør noe nyttig, man møter folk, får mer selvtillit og man slipper å bli flau om folk spør hva en driver med.

Jeg tror at langt flere hadde vært i stand til å jobbe om de fikk mer hjelp.

Utdannelse, arbeidspraksis, noen som dytta dem i ræva.

Kanskje en kunne sett på disse hobbyene da og sett om d er noen jobb man kan forene hobby og jobb.

Jeg synes det er vanskelig å være i jobb. Det ble ikke værre etter jeg kom tilbake etter en periode utenfor, det ble bare tilbake til det samme gamle. Det er vanskelig og tungt, men likevel misunner jeg ikke de som er hjemme, det er ikke godt for selvrespekten.

[Gjest trist jente 0 0]

Hørte om en bedrift tilrettelagt psykisk syke som fungerte veldig greit. Det var et vaskeri og de ansatte kom og gikk etter hva de orket. Jeg vet ikke hvordan de løste det praktisk sånn hvis de i perioder var dårlige hele gjengen, da ble det vel ikke vasket så mye akkurat da?

Ja, jeg kjenner til det. (Hvis det ikke er flere) Det er i tilknytning til Vinderen DPS i Oslo, vet ikke om man må tilhøre Vinderen for å kunne jobbe der. Stod en artikkel om det i et nummer av psykisk helse for en stund siden. En bekjent av meg var en av dem som ble intervjuet. Hun har veldig god erfaring derifra.

[Gjest Mirakelet 0 0]

En i nabolaget her har utvidet og pusset opp hele huset sitt i sin sykmeldingsperiode. Synes det vitner om svindel når yrket hans er blikkenslager. Klarer man å klatre på tak, snekre, male osv, så klarer man vel å jobbe som blikkenslager?

Det spørs hva han er sykemeldt for.

Har hørt om trygdesvindelsaker der vedkommende er sykemeldt for ryggsmerter, hoftesmerter osv, så er de tatt på fersken der de jobber svart med slike ting som belaster nevnte...

Men det kan jo være han er sykemeldt av psykiske grunner, at han har møtt veggen eller noe, ikke orker å møte folk. Det går greit å jobbe hjemme, da får han jobbe i sitt eget tempo og slippe å ha noe ansvar osv...

de som ikke har slitt psykisk vet ikke hvordan det er og da er det lett å dømme folk.

[Gjest Gimp 0 0]

Det spørs hva han er sykemeldt for.

Har hørt om trygdesvindelsaker der vedkommende er sykemeldt for ryggsmerter, hoftesmerter osv, så er de tatt på fersken der de jobber svart med slike ting som belaster nevnte...

Men det kan jo være han er sykemeldt av psykiske grunner, at han har møtt veggen eller noe, ikke orker å møte folk. Det går greit å jobbe hjemme, da får han jobbe i sitt eget tempo og slippe å ha noe ansvar osv...

de som ikke har slitt psykisk vet ikke hvordan det er og da er det lett å dømme folk.

Jeg vet hvordan det er, og fordømmer ikke. Jeg spør bare med åpent sinn. Man må se på muligheter for å tilrettelegge også for psykisk syke som f.eks av vedkommende kanskje kan få arbeidsoppgaver som ikke er like krevende en periode eller ikke krever at man omgåes mange mennesker eller sånt.