Forkjellige ønsker i forhold til barn

[Gjest jeg vil ha en til, men vil han?]

dette burde kanskje stå på samlivsforum, men skriver det her siden det dreier seg om barn. Saken er at jeg er samboer med en flott mann jeg elsker over alt. Vi har det kjempefint og alt er såre vel. Jeg har et barn på 5 år, og ønsker inderlig et søsken til barnet mitt. Samboeren fungerer fint som stefar. Jeg er 30, samboern 4 år yngre enn meg.

Saken er også det at jeg savner mer tid hjemme med sønnen min, og mer tid til å gjøre husarbeid og, altså være husmor rett og slett. Jeg trives i den rollen, og kunne tenke meg å jobbe 50%, noe jeg ikke kan pga. økonomien nå. Han vil reise litt før vi får barn, men jeg mener vi kan reise med barn. Han ønsker seg også ny bil, og ikke av den billigste sorten. Jeg mener vi kan kjøpe en ok og sikker familebil når vi får et barn til. Jeg eier i dag en helt grei stasjonsvogn.

Grunnen til at jeg ønsker å starte prøving etter nyttår er for det første siden barnet mitt allerede er 5 år, og jeg vil ikke ha for stor aldersforskjell. Dessuten vil jeg ikke bli "for gammel" pga. helsemessige forhold. Blir jeg gravid hadde jeg blitt 50% sykmeldt, og kunne beholdt det sosiale nettverket på jobben, og fått mer tid til 5-åringen og hjemmet, og så deretter kommer permisjon med det nye barnet, da kunne 5-åringen gått 50% i barnehage. tror det hadde vært sunt for hele familien med mer samvær og familieliv, enn bare stress med levering i barnehage, jobb og henting, middag og søvn.

Samboeren sier det hadde blitt kjedelig (for meg), men han skjønner ikke at det er dette jeg ønsker og føler jeg trenger i livet nå. bruke tid på familie og barn, og jobbe mindre for en periode.

Bare så det er sagt så skal jeg ikke grine til meg 50% sykemelding under svangerskapet, men det er det meste jeg får lov til å jobbe. Sist jeg var gravid ville legene sykmelde meg 100% fra første stund, men jeg sto på mitt og jobba 100% lenge, så 80%, før jeg ble 100% sykmeldt pga. svangerskapsforgiftning de siste ukene før permisjonen. Jeg blir deprimert av stresset jeg føler vi lever i, jeg trives ikke på jobben lenger, trenger en pause og ønsker meg veldig et barn til. Han drømt om et barn til i to år nå. Synes dere jeg prioriterer feil? Hvordan få mannen til å forstå situasjonen? Han fleiper det bort med ny bil, eller sier vi skal til Thailand først. Det kan vi jo sikkert gjøre før en graviditet, eller etter barnet er født! Thailand forsvinner ikke, men det gjør kanskje sjansen til å få et barn til. Jeg får ikke reise utenlands under graviditet pga. risikosvangerskap. Blir lei meg og frustrert over å ikke bli hørt.

[Glimtipper]

Hvor lenge har dere vært sammen?

Når synes han det passer å få et barn til?

[Gjest jeg vil ha en til, men vil han?]

Hvor lenge har dere vært sammen?

Når synes han det passer å få et barn til?

samboere i tre år. Han har ikke sagt noen tid, bare at han vil reise først. Også virker det som om kul bil virker mer spennende. han sier han ønsker seg barn. Vi snakka om å begynne å prøve etter jul, men nå sier han ingen tid. bare at han vil vente, så jeg blir jo ganske forvirra og frustrert. Har spurt om han vil ha nå snart, men han sier vet ikke. Og det betyr vel nei, ikke nå eller snart. Han svarer diffust og begynner å snakke om bil.

[Glimtipper]

samboere i tre år. Han har ikke sagt noen tid, bare at han vil reise først. Også virker det som om kul bil virker mer spennende. han sier han ønsker seg barn. Vi snakka om å begynne å prøve etter jul, men nå sier han ingen tid. bare at han vil vente, så jeg blir jo ganske forvirra og frustrert. Har spurt om han vil ha nå snart, men han sier vet ikke. Og det betyr vel nei, ikke nå eller snart. Han svarer diffust og begynner å snakke om bil.

Det første du må formidle til han er at han ikke tar dine følelser/ønsker på alvor ved å bytte temaet. Forklar at dette er din framtid det handler om, ikke bare hans. Du trenger informasjonen han sitter på for å ta de nødvendige valgene, selv om han føler det ukomfortabelt.

Forøvrig antar jeg du vet at man ikke kan tvinge noen til å få barn. Det krever to klare ja for å få et barn sammen. Hvis han ikke vil ha barn nå, så vil han ikke det.

Forøvrig forstår du sikkert at om barnet ditt er fem år nå, så vil han begynne på skolen før du føder, selv om det skulle klaffe like etter nyttår Men jeg forstår at du vil anonymisere

[Gjest jeg vil ha en til, men vil han?]

Det første du må formidle til han er at han ikke tar dine følelser/ønsker på alvor ved å bytte temaet. Forklar at dette er din framtid det handler om, ikke bare hans. Du trenger informasjonen han sitter på for å ta de nødvendige valgene, selv om han føler det ukomfortabelt.

Forøvrig antar jeg du vet at man ikke kan tvinge noen til å få barn. Det krever to klare ja for å få et barn sammen. Hvis han ikke vil ha barn nå, så vil han ikke det.

Forøvrig forstår du sikkert at om barnet ditt er fem år nå, så vil han begynne på skolen før du føder, selv om det skulle klaffe like etter nyttår Men jeg forstår at du vil anonymisere

Ja selvfølgelig vil han det! tiden går så fort. Litt opphengt i baby jeg nå skjønner du. Men uansett da så trenger det ikke bli lange dager med SFO, så får uansett mer tid, også i skoleferier.

vet jeg ikke kan tvinge han, det ønsker jeg ikke heller. Jeg vil at han skal ville. men vil han ikke sp vil han ikke, synes bare det blir så vanskelig med sånne diffuse svar. Har ikke lyst til å mase om barn heller, for det virker bare motsatt retning. men det er vel ikke for mye forlangt av meg å kreve et svar på når han kan se for seg å bli pappa? Så jeg slipper å lure, og han slipper å ro seg unna med noen mnd, for vi kommer jo til de mnd. allikevel, så viser det seg at han ikke vil.

[Gjest Niccola]

samboere i tre år. Han har ikke sagt noen tid, bare at han vil reise først. Også virker det som om kul bil virker mer spennende. han sier han ønsker seg barn. Vi snakka om å begynne å prøve etter jul, men nå sier han ingen tid. bare at han vil vente, så jeg blir jo ganske forvirra og frustrert. Har spurt om han vil ha nå snart, men han sier vet ikke. Og det betyr vel nei, ikke nå eller snart. Han svarer diffust og begynner å snakke om bil.

Du skriver han sier han vil vente. Da vil han nok vente.

At han tidlgere har sagt seg enig i å begynne "etter jul", er nok begrunnet med at du har ønsket dette, pluss at det var lenge til. Nå er det ikke så lenge til etter jul, og han har ingen ny frist å gi deg.

Du har egentlig fått et ganske tydelig svar, slik jeg se det.

[Gjest Niccola]

Ja selvfølgelig vil han det! tiden går så fort. Litt opphengt i baby jeg nå skjønner du. Men uansett da så trenger det ikke bli lange dager med SFO, så får uansett mer tid, også i skoleferier.

vet jeg ikke kan tvinge han, det ønsker jeg ikke heller. Jeg vil at han skal ville. men vil han ikke sp vil han ikke, synes bare det blir så vanskelig med sånne diffuse svar. Har ikke lyst til å mase om barn heller, for det virker bare motsatt retning. men det er vel ikke for mye forlangt av meg å kreve et svar på når han kan se for seg å bli pappa? Så jeg slipper å lure, og han slipper å ro seg unna med noen mnd, for vi kommer jo til de mnd. allikevel, så viser det seg at han ikke vil.

Jeg tenker litt sånn - enten må du forsette i forholdet og godta at han ikke vil ha barn ennå, eller så må du forklare ham at det er såpass viktig for deg å få et barn at du ikke kan leve med slik usikkerhet - og finne deg en annen som er klar for å utvide familielivet?

[brulla]

For meg virker det som om dere er på veldig, veldig forskjellig sted i livet. Han er rett og slett ikke klar. Han er ung og har god tid på seg for å si det på den måten. Slik jeg ser det "presser" du på han et familieliv med barn og du hjemme 50 % som "husmor". Det er helt tydelig ikke det din samboer ønsker. Han ønsker å reise, ikke binde seg til barn og dårlig økonomi.

Jeg synes du må respektere han og ikke "presse" mer. Han er jo ikke klar, det viser han deg.....

Men tror du livet blir noe "lettere", mindre stressende med to barn som skal følges opp? Du må vel jobbe mer enn 50 % etterhvert.... Hvis dere skal ha råd til reiser med to barn må det jobbes :-/

Dere vil nok helt forskjellige ting på nåværende tidspunkt..... Kanskje ikke forholdet er liv laga.

[Gjest Elextra]

Dere har tydeligvis veldig ulike ønsker, og må vel gi og ta litt begge to.

For det første må du jo finne ut om han overhodet ønsker barn. Hvis svaret er ja, kan du kanskje gi ham et år? Så kan han/dere evt. reise i denne perioden?

Tror ikke det kommer noe godt ut av å presse gjennom en løsning, i hvertfall.

Det er vel heller ingen selvfølge at du skal jobbe 50% - hva om han ønsker det samme, evt. kan dere vurdere å jobbe noe redusert begge to (om praktisk mulig)? Eller hva om han evt. ønsker at dere skal ha god økonomi og to fulle inntekter?

[Gjest jeg vil ha en til, men vil han?]

Dere har tydeligvis veldig ulike ønsker, og må vel gi og ta litt begge to.

For det første må du jo finne ut om han overhodet ønsker barn. Hvis svaret er ja, kan du kanskje gi ham et år? Så kan han/dere evt. reise i denne perioden?

Tror ikke det kommer noe godt ut av å presse gjennom en løsning, i hvertfall.

Det er vel heller ingen selvfølge at du skal jobbe 50% - hva om han ønsker det samme, evt. kan dere vurdere å jobbe noe redusert begge to (om praktisk mulig)? Eller hva om han evt. ønsker at dere skal ha god økonomi og to fulle inntekter?

Jeg mener i hovedsak under svangerskapet. Da får jeg ikke jobbe mer. Det er ikke mulig at han jobber 50% etter barnet er født, men vi vil dele på permisjonen. har snakket om at vi begge jobber 50% så vi får sett den lille like mye. Det lar seg gjøre i en periode i hvert fall.

[laban]

Ta det opp en gang stemningen er god og dere har ro og fred. Si at hvis dere skal reise uten å bruke en formue, er det lurt å planlegge å gjøre det før junior blir skolegutt og dere blir nødt til å forholde dere til skoleferier og SFO. Da blir det såpass konkret og (relativt) "snart" at dere bør finne ut f.eks. hvilket halvår dere skal satse på å reise langt vekk.

Så tar du opp det med barn i forlengelse av den ferie-samtalen. Er det f.eks. dumt å være gravid når dere skal såpass langt bort. Få ham til å gi deg et svar på om du kan se for deg et nytt barn i ett bestemt år, eller han er så lite fristet at han helst vil utsette det på ubestemt tid. Si rett ut at du i så fall vil vite det, slik at du kan vurdere framtida ut fra det.

[Gjest Elextra]

Jeg mener i hovedsak under svangerskapet. Da får jeg ikke jobbe mer. Det er ikke mulig at han jobber 50% etter barnet er født, men vi vil dele på permisjonen. har snakket om at vi begge jobber 50% så vi får sett den lille like mye. Det lar seg gjøre i en periode i hvert fall.

Hørtes ikke ut som snakket om kun under svangerskapet da du skrev ''Saken er også det at jeg savner mer tid hjemme med sønnen min, og mer tid til å gjøre husarbeid og, altså være husmor rett og slett. Jeg trives i den rollen, og kunne tenke meg å jobbe 50%,''

Men, men. Håper dere finner en løsning dere begge er fornøyd med.

[Persille1365381127]

Ja selvfølgelig vil han det! tiden går så fort. Litt opphengt i baby jeg nå skjønner du. Men uansett da så trenger det ikke bli lange dager med SFO, så får uansett mer tid, også i skoleferier.

vet jeg ikke kan tvinge han, det ønsker jeg ikke heller. Jeg vil at han skal ville. men vil han ikke sp vil han ikke, synes bare det blir så vanskelig med sånne diffuse svar. Har ikke lyst til å mase om barn heller, for det virker bare motsatt retning. men det er vel ikke for mye forlangt av meg å kreve et svar på når han kan se for seg å bli pappa? Så jeg slipper å lure, og han slipper å ro seg unna med noen mnd, for vi kommer jo til de mnd. allikevel, så viser det seg at han ikke vil.

Og så kan du jo også tenke på at det ikke bare er å reise når man har barn som går på skole...

Mao; gjør unna den reisingen dere skal før barnet begynner på skole, og så kan dere begynne prøvingen med neste barn etter det.

Svarene du får tyder jo på at han ikke er klar, og det pleier sjelden være noen god plan å trumfe gjennom noe sånt...

[Noraførr]

''..., enn bare stress med levering i barnehage, jobb og henting, middag og søvn.''

Dette kommer til å innhente dere før eller siden uansett. Å ha barn er ingen sak så lenge man er hjemme i permisjon, men permisjonen har en tendens til å fly fortere enn man hadde tenkt.

Jeg skjønner at du er veldig babysyk nå - og jeg skjønner at han ikke er det. Dette er et vanskelig og ømtålig tema. Jeg har selv vært der! Jeg ønsket meg nr. 3, mens mannen sa nei. Å overtale en som ikke ønsker seg barn blir i grunnen helt feil - og etter mitt skjønn er det den som IKKE vil ha barn som må få siste ordet i diskusjonen.

Håper dere finner ut av dette - sammen.

[Elis31]

Jeg hadde fått flere barn, mens jeg allerede hadde barn hjemme. Men kommer jo også ann på hvor gamle dere er. Er dere under tredve kan dere sikkert bruke noen år til. Men det er jo en fordel for søsken å være sånn nogenlunde i alder.

Det er ganske dyrt å reise en del med et barn også, så hva legger han egentlig i å reise mer? En sommerferie og muligens en uke til i året kan dere sikkert få til uansett flere barn eller ikke. Det beste hadde kanskje vært om dere fikk reise en uke i året uten barn også. Det trenger alle foreldre

Så kunne dere få i pose og sekk.