Selvdiagnostisering - OK?

[Orio 7 569 0]

Etter hvert har jeg hatt en del depresjoner, og begynner å kjenne det igjen (i alle fall noen ganger). Er det da greit at jeg stiller "diagnosen" selv? Og på en måte bare informerer behandler/lege/andre om det, eller må legen alltid stille diagnosen?

[Gjest bipolar ina 0 0]

Det er jo kjempebra at en kjenner igjen symptomer i en tidlig fase og at bruker kunnskapen en har om seg selv og sin sykdom for å få riktig hjelp til riktig tid! :-)

Jeg har mine "varselsignaler" og når jeg merker disse kommer så tar jeg kontakt med lege og får medisiner og eventuelt sykmelding. Får ros fra legen og unngår lange sykmeldinger og alvorlige sykdomsepisoder.

For folk som ikke _vet_ at de har en psykisk lidelse vil det kanskje være mer fornuftig å ta opp spørsmålet med legen sin, slik at de får utelukket andre sykdommer og mangelsykdommer, feks jernmangel, stoffskiftesykdommer, hjernesvulst osv.

[Orio 7 569 0]

Det er jo kjempebra at en kjenner igjen symptomer i en tidlig fase og at bruker kunnskapen en har om seg selv og sin sykdom for å få riktig hjelp til riktig tid! :-)

Jeg har mine "varselsignaler" og når jeg merker disse kommer så tar jeg kontakt med lege og får medisiner og eventuelt sykmelding. Får ros fra legen og unngår lange sykmeldinger og alvorlige sykdomsepisoder.

For folk som ikke _vet_ at de har en psykisk lidelse vil det kanskje være mer fornuftig å ta opp spørsmålet med legen sin, slik at de får utelukket andre sykdommer og mangelsykdommer, feks jernmangel, stoffskiftesykdommer, hjernesvulst osv.

Det er foreløbig ikke snakk om å kjenne igjen signalene i en tidlig fase, denne gangen var jeg ikke sikker før depresjonen begynte å slippe taket (og det var en alvorlig depresjon).

Jeg lurer på hva jeg bør gjøre i sånne situasjoner, ta det opp med behandler når jeg begynner å mistenke depresjon (som da kan ha kommet langt), eller fortsette med den "vanlige" behandlingen som ikke fokuserer så mye på en aktuell depresjon?

[Gjest bipolar ina 0 0]

Det er foreløbig ikke snakk om å kjenne igjen signalene i en tidlig fase, denne gangen var jeg ikke sikker før depresjonen begynte å slippe taket (og det var en alvorlig depresjon).

Jeg lurer på hva jeg bør gjøre i sånne situasjoner, ta det opp med behandler når jeg begynner å mistenke depresjon (som da kan ha kommet langt), eller fortsette med den "vanlige" behandlingen som ikke fokuserer så mye på en aktuell depresjon?

Jeg syns det virker fornuftig å si noe om hva en opplever slags endringer i stemningsleiet og i forhold til symptomer slik at en eventuelt kan få justert medisineringen og dermed fungere mest mulig optimalt.

Kanskje kan du ha nytte av å skrive dagbok med fokus på stemning/symptomer osv slik at du synliggjør og bevisstgjør deg dine "tegn".

[Gjest Maniana 0 0]

Det er helt okey ;-)

Neida,det er ikke det vil nok ekspertene her si,og det tror jeg du også vet. Det er ikke ok å diagnostisere seg selv...

[Orio 7 569 0]

Det er helt okey ;-)

Neida,det er ikke det vil nok ekspertene her si,og det tror jeg du også vet. Det er ikke ok å diagnostisere seg selv...

Ikke? Hvorfor ikke? Det er jo ikke noe nytt jeg opplever, det er jo en sykdom som kommer med jevne mellomrom, og som jeg etter hvert kjenner igjen selv.

Er det noe annerledes enn selvdianostisering av for eksempel bronkitt? Jeg merker nå om jeg har det (har hatt det også en del ganger), men går ikke lenger til lege hvis jeg ikke tror jeg trenger medisiner for det. (Og legen har hittil vært enig med meg.)

[Orio 7 569 0]

Jeg syns det virker fornuftig å si noe om hva en opplever slags endringer i stemningsleiet og i forhold til symptomer slik at en eventuelt kan få justert medisineringen og dermed fungere mest mulig optimalt.

Kanskje kan du ha nytte av å skrive dagbok med fokus på stemning/symptomer osv slik at du synliggjør og bevisstgjør deg dine "tegn".

Jeg har en liste over varseltegn, problemet er min manglende evne til å legge sammen to og to. Eller manglende vilje, fordi jeg ikke liker resulatet.

[Gondor 4 750 517]

Jeg stiller diagnosen depresjon på meg selv. Jeg vet veldig godt forskjellen på å være trist, lei meg, melankolsk, i dårlig humør og på det å være deprimert.

[Gjest bipolar ina 0 0]

Jeg har en liste over varseltegn, problemet er min manglende evne til å legge sammen to og to. Eller manglende vilje, fordi jeg ikke liker resulatet.

Manglende evne kan jeg ha forståelse for. Men manglende vilje?

Jeg har ikke helt forståelse for at noen lar seg ri med på bølgedalene av psykisk sykdom når det faktisk fins behandling som kan hjelpe en til å fungere.

Det spørs kanskje litt hva en har å vinne og å tape på å holde seg frisk eller å bli syk, kanskje?. For min del vil jeg tape mye om jeg blir syk da jeg har barn, samboer og full jobb. Hadde jeg vært barnløs, singel, uten pårørende og uten jobb hadde jeg kanskje kost meg med støttekontakter, dagsenter og innleggelser i psykiatrien dann og vann. (Satt på spissen!!)

[Orio 7 569 0]

Manglende evne kan jeg ha forståelse for. Men manglende vilje?

Jeg har ikke helt forståelse for at noen lar seg ri med på bølgedalene av psykisk sykdom når det faktisk fins behandling som kan hjelpe en til å fungere.

Det spørs kanskje litt hva en har å vinne og å tape på å holde seg frisk eller å bli syk, kanskje?. For min del vil jeg tape mye om jeg blir syk da jeg har barn, samboer og full jobb. Hadde jeg vært barnløs, singel, uten pårørende og uten jobb hadde jeg kanskje kost meg med støttekontakter, dagsenter og innleggelser i psykiatrien dann og vann. (Satt på spissen!!)

Jeg har en liste med symptomer, og forskjellige tiltak som hører til, og jeg har fulgt opp med tiltakene symptomene skulle tilsi. Det er ikke sånn at jeg ønsker å være deprimert, og derfor overser symptomer og ikke gjør noe for å bli bedre. Manglende vilje er kanskje feil ord, det handler vel mer om ønsketenkning.

Depresjon har jo mange symptomer, for eksempel søvnproblemer: løsning - sovemedisiner, tiltaksløshet: løsning, blant annet faste tider for forskjellige oppgaver og hjelp til husarbeid hvis det hoper seg for mye opp, tap av appetitt/matlyst - løsning spise etter klokka, det jeg klarer å få i meg. Jeg kunne fortsatt, lista er lang. Jeg har lett for å se det som enkeltstående plager, ikke som en depresjon som omfatter flere symptomer.

[Orio 7 569 0]

Jeg stiller diagnosen depresjon på meg selv. Jeg vet veldig godt forskjellen på å være trist, lei meg, melankolsk, i dårlig humør og på det å være deprimert.

Hva gjør du når du har stilt diagnosen? Sier du fra til lege eller behandler (eller noen andre)?

[Nils Håvard Dahl, psykiater 33 514 1 010]

Jeg synes det er et mål i behandlingen av personer med denne type lidelser at de selv skal oppdage når en nye episode er på vei og deretter kontakte behandler.

Du kan gjerne kalle det selvdiagnostisering. Det er ikke bare ok - det er ønsket.

[Orio 7 569 0]

Jeg synes det er et mål i behandlingen av personer med denne type lidelser at de selv skal oppdage når en nye episode er på vei og deretter kontakte behandler.

Du kan gjerne kalle det selvdiagnostisering. Det er ikke bare ok - det er ønsket.

Fint. Da er jeg på vei mot å nå det målet.

[Gjest Maniana 0 0]

Ikke? Hvorfor ikke? Det er jo ikke noe nytt jeg opplever, det er jo en sykdom som kommer med jevne mellomrom, og som jeg etter hvert kjenner igjen selv.

Er det noe annerledes enn selvdianostisering av for eksempel bronkitt? Jeg merker nå om jeg har det (har hatt det også en del ganger), men går ikke lenger til lege hvis jeg ikke tror jeg trenger medisiner for det. (Og legen har hittil vært enig med meg.)

''Er det noe annerledes enn selvdianostisering av for eksempel bronkitt? ''

Det er ikke det. Men har fått inntrykk av at selvdiagnostisering er "fy fy" her inne,er bare det. Best å ikke mene for mye om ting :-)

[Gjest tordensky 0 0]

''Er det noe annerledes enn selvdianostisering av for eksempel bronkitt? ''

Det er ikke det. Men har fått inntrykk av at selvdiagnostisering er "fy fy" her inne,er bare det. Best å ikke mene for mye om ting :-)

Dette er ikke fy-fy :-). Jeg har lært at man faktisk gjør rett når man selv kjenner igjen symptomer og oppsøker hjelp så snart som mulig. På den måten forhindrer man at sykdommen blir riktig ille og forhindrer kanskje innleggelser.

Hvem som har sagt dette?

[Gjest såso 0 0]

Legen min kalte meg voksen og ansvarsfull, da jeg møtte opp på legekontoret og sa at jeg kjente en depresjon var på vei. Jeg vet hva som er triggerene mine, og i den siste tiden har ting hopet seg opp. Humøret og livsgleden har sunket betraktelig i tillegg. Jeg fikk målt serumverdi av medisinen, den viste seg å være for lav. Flere ting på en gang her altså, og ingen ting hadde blitt gjort om jeg ikke sa i fra "i tide". Hvorfor skal jeg gå å vente på at depresjonen får ordentlig tak, når jeg vet hvordan jeg skal forhindre det? :-)

Snakk med legen din du. :-)

[Gjest Maniana 0 0]

Dette er ikke fy-fy :-). Jeg har lært at man faktisk gjør rett når man selv kjenner igjen symptomer og oppsøker hjelp så snart som mulig. På den måten forhindrer man at sykdommen blir riktig ille og forhindrer kanskje innleggelser.

Hvem som har sagt dette?

''Hvem som har sagt dette?''

Husker ikke det,men mener å ha lest det her..at man ikke skal lese om diagnoser og drive med selvdiagnostisering. Man må ha en faglig uttalese osv..jaja. Folk kan jo skifte mening har jeg skjønt :-)

[Gjest tordensky 0 0]

''Hvem som har sagt dette?''

Husker ikke det,men mener å ha lest det her..at man ikke skal lese om diagnoser og drive med selvdiagnostisering. Man må ha en faglig uttalese osv..jaja. Folk kan jo skifte mening har jeg skjønt :-)

De som blir psykisk syke for første gang må vel diagnostiseres av en lege. Når man har hatt flere sykdomsutbrudd må man vel bruke hodet sitt til å forstå at et nytt utbrudd er på gang. Leger driver jo ikke oppsøkende virksomhet, så da er vel det beste å skjønne selv på et tidlig stadium at man må oppsøke legen?

[Gjest Maniana 0 0]

De som blir psykisk syke for første gang må vel diagnostiseres av en lege. Når man har hatt flere sykdomsutbrudd må man vel bruke hodet sitt til å forstå at et nytt utbrudd er på gang. Leger driver jo ikke oppsøkende virksomhet, så da er vel det beste å skjønne selv på et tidlig stadium at man må oppsøke legen?

Helt klart!

[Gondor 4 750 517]

Hva gjør du når du har stilt diagnosen? Sier du fra til lege eller behandler (eller noen andre)?

Jeg sier i fra til lege, psykiater, ringer akutteam, hva som helst. Synes det er vanskelig å stå i det alene.