Barn som hater klær, rasende 5-åring

[Gjest maratonmor]

Nå trenger jeg gode innspill og tips til hvordan det skal være mulig å kle på 5 1/2-åringen om morgenen. Eller, rettere sagt, hvordan få ham til å kle på seg selv. Han har en eller annen allergi mot klær, og alt er "gæernt" i følge ham selv.

Særlig nå med stillongsvær og hele pakka. Det begynner allerede når han står opp. Det er kaldt på kjøkkenet vårt, og det er ikke snakk om å sitte der og spise i bare truse og t-skjorte. Særlig ikke nå, han er forkjølet og hatt litt vondt i øret.

Oppførsel ved påkledning: Hyl, skrik, surv, nekt, kroppsvridninger enten i oppreist eller liggende posisjon, tilnærmet allergisk reaksjon.

Hans beskrivelse av problem: Stillongs er for kort (ikke tilfelle), genser er for kort (ikke tilfelle), sokker er for små (ikke tilfelle), det blir "gæernt" når sokkene dras opp over stillongsen, men det blir også "gæernt" når stillongsen er utenpå sokkene, for stillongs sklir da opp når sko tas på. Strømpebukse er helt uaktuelt, sden jeg har kjøpt nye ullstillongser og tynne ullsokker som han egentlig er veldig fornøyd med, bruker ikke mer penger på dette nå.

Hva vi har forsøkt:

* Forklare rolig når vi ikke er direkte i situasjonen (men dette glemmer han ved neste påkledning)

* Belønningsskjema (men interessen forsvant da han fikk premie etter en uke)

* Kjeft (ungen gråter mer og blir bare tregere)

* Rolig snakk i situasjonen (ungen bare gråter og surver, ingen effekt)

* Foreldre kler på ham med makt (ungen gråter og skriker og vrir seg unna)

* Sendt ham ut på trappa i bare underbuksa (ungen gråter og blir kald, ellers ingen effekt)

* True med å fjerne leker/ikke få besøke venner/ikke se barne-TV (han bare gråter og sier "greit for meg!")

* Påkledning foran TVen (men straks TV slås av kommer han på hvor gæernt alt er)

Morgenene her er forferdelige for tida, jeg blir helt utslitt av dette. Og det rinner meg i hu at slik var det stort sett hele forrige vinter også. Hadde bare fortrengt det......

Hjelp!!

[....AV]

''Det er kaldt på kjøkkenet vårt, og det er ikke snakk om å sitte der og spise i bare truse og t-skjorte. Særlig ikke nå, han er forkjølet og hatt litt vondt i øret.''

Blir det bedre hvis han får spist litt først? I såfall ville jeg nok prøvd å fire litt på kravene om påkleding før frokost og heller pakket han inn i et teppe/dyne eller morgenkåpe før frokosten og tatt påkledningen etterpå. Kanskje dere kan prøve å gjøre en avtale om det; han kan få spise frokost under dyna, men da må han kle på seg uten protester etterpå.

Ellers er vel eneste trøsten at det blir bedre. Vår yngste hadde tilsvarende oppførsel i barnehagen, men det ga seg før han begynte på skolen:-)

[Gjest majas mamma]

Kanskje du kunne prøve å la han være med på å velge selv hvilke klær han vil ha på seg om morgenen. Hvis dere legger frem klærne om kvelden hvor han har valgt det ut fra klesskapet blir det kanskje bedre. Jeg har en tanteunge som er sånn. Fullstendig krise hver morgen, men da hun selv fikk velge klær gikk det mye bedre. Min søster har effektivt lukket øynene for sinnsyke fargesammensetninger, og klær som ikke passer sammen. Ungen er fornøyd og de kommer seg ut av døra om morgenen i rimelig tid.

[grot]

Jeg synes at AV sitt forslag om å prøve å spise litt før påkledning var bra. Ellers er jeg redd for at dette er noe jeg ikke hadde orket bruke energi på. Barn som ikke vil spise eller kle på seg kan virkelig skape kaos og dårlig trivsel i heimen. Jeg mistenker at en god del av disse småtassene også koser seg litt med den makten de utøver ved denne oppførselen sin, når de ser at foreldrene omtrent river seg i håret av fortvilelese.

Jeg bagatelliserer ikke den følelsen du har av fortvilelse over denne situasjonen, jeg kan godt skjønne at dette sliter på dere. Men jeg er ikke enig i alt arbeidet du legger ned i å tilfresstille poden i denne situasjonen. Er man fem år skjønner man at man kle på seg om morgenen. Vil man bruke hele morgenstunden på å ligge på badegulvet og vri seg, ja så får man bare gjøre det. Sørg for at han skjønner at han går glipp av en koselig stund med dere ved å ikke kle på seg. Tenn lys på bordet, ha gjerne litt koselig musikk i bakgrunnen og gjør frokosten til en koselig stund der dere viser at dere koser dere stort. At han ikke vil bli med må dere bare se på som hans problem. Er ikke klærne på når dere skal i barnehagen så leverer dere i pysj. Dette er ikke særlig stas for en stor femåring men en helt naturlig konsekvens av hans oppførsel. Jeg er helt for naturlige konsekvenser;-) Kler man ikke på seg fryser man og blir kanskje ledd av også. Spiser man ikke går man sulten noen timer...

[Gjest GA]

Vet ikke om det er noen trøst, men vi har vært igjennom det samme hos oss, og det har blitt mye bedre etterhvert som ungen har blitt større. Det var mange scener så lenge han var i bhg-alder, nå er han 10 år og det er lenge siden jeg har krangla med ham om påkledning.

Mye av problemet var at klærne var "ekle". Vaskelapper, sømmer, ekle ermer, trange halser, for vide halser etc etc. Vi klipte av vaskelapper og tok på stillongser og sokker vrengt for å slippe sømmer. Ungen fikk være med i butikken og velge klær sjøl (med avtale om at de da skulle brukes) Når vi endelig fant klær som var akseptable kjøpte vi flere av samme slag.

Mener å ha lest her inne at noen unger har hypersensitiv hud og at det faktisk gjør vondt å ha på seg klær med harde sømmer, det kan jo være noe i det?

[Lillemus]

''Det er kaldt på kjøkkenet vårt, og det er ikke snakk om å sitte der og spise i bare truse og t-skjorte. Særlig ikke nå, han er forkjølet og hatt litt vondt i øret.''

Blir det bedre hvis han får spist litt først? I såfall ville jeg nok prøvd å fire litt på kravene om påkleding før frokost og heller pakket han inn i et teppe/dyne eller morgenkåpe før frokosten og tatt påkledningen etterpå. Kanskje dere kan prøve å gjøre en avtale om det; han kan få spise frokost under dyna, men da må han kle på seg uten protester etterpå.

Ellers er vel eneste trøsten at det blir bedre. Vår yngste hadde tilsvarende oppførsel i barnehagen, men det ga seg før han begynte på skolen:-)

'' Kanskje dere kan prøve å gjøre en avtale om det; han kan få spise frokost under dyna, men da må han kle på seg uten protester etterpå.''

Det hadde ikke vært aktuelt her i huset - min yngste hadde garantert utnyttet den der til den minste trevl...

[....AV]

'' Kanskje dere kan prøve å gjøre en avtale om det; han kan få spise frokost under dyna, men da må han kle på seg uten protester etterpå.''

Det hadde ikke vært aktuelt her i huset - min yngste hadde garantert utnyttet den der til den minste trevl...

Det er jo bare å prøve en dag, holder ikke barnet sin del av avtalen, får det naturligvis konsekvenser.

[Lillemus]

Det er jo bare å prøve en dag, holder ikke barnet sin del av avtalen, får det naturligvis konsekvenser.

''Det er jo bare å prøve en dag, holder ikke barnet sin del av avtalen, får det naturligvis konsekvenser.''

Tja... Jeg synes ikke noe om å dille med unger på den måten. Frokost spiser man ikke mens man er innpakket i dyna ved frokostbordet, ikke hos oss i alle fall. Å pakke seg inn i et teppe i sofaen og få servert frokost foran tv'n kan gå an i helgene (selv om vi da også spiser frokost sammen rundt bordet) eller i jula f.eks., men ikke til hverdags. Men det er min mening da. )

[....AV]

''Det er jo bare å prøve en dag, holder ikke barnet sin del av avtalen, får det naturligvis konsekvenser.''

Tja... Jeg synes ikke noe om å dille med unger på den måten. Frokost spiser man ikke mens man er innpakket i dyna ved frokostbordet, ikke hos oss i alle fall. Å pakke seg inn i et teppe i sofaen og få servert frokost foran tv'n kan gå an i helgene (selv om vi da også spiser frokost sammen rundt bordet) eller i jula f.eks., men ikke til hverdags. Men det er min mening da. )

Hos oss er det omvendt:-) På hverdagene spises frokosten mer eller mindre i koma før påkledning, mens i helgene sitter vi pent sammen ved bordet ferdig påkledd. Sånn har det blitt når hele familien er b-mennesker.

Jeg er heller ikke for å dille for mye med ungene, men det er også et poeng å gjøre hverdagen best mulig.

[Speak]

Tror jeg hadde testet det med å nekte TV eller ta fra leker. Greit at han sier greit for meg på morran, men hva skjer når kvelden kommer?

Test det en uke og se hva som skjer. Dersom han er flink en dag, så gir du masse ros og godet med TV/leker. Tenk litt gjennom hva som er mest verdifult for han.

[Elis31]

''Det er jo bare å prøve en dag, holder ikke barnet sin del av avtalen, får det naturligvis konsekvenser.''

Tja... Jeg synes ikke noe om å dille med unger på den måten. Frokost spiser man ikke mens man er innpakket i dyna ved frokostbordet, ikke hos oss i alle fall. Å pakke seg inn i et teppe i sofaen og få servert frokost foran tv'n kan gå an i helgene (selv om vi da også spiser frokost sammen rundt bordet) eller i jula f.eks., men ikke til hverdags. Men det er min mening da. )

Det er da ingenting galt i å spise frokost i en tykk god morgenkåpe.

[Elis31]

Det virker som om det er påkledning foran tv-som virker best? Da klager han ihvertfall etter at klærne er kommet på?

Strømpebukser er jo ikke så dyrt, så vet ikke om jeg hadde holdt veldig på å ikke kjøpe det.

[laban]

- Sove i noe varmere enn T-skjorte og underbukse, f.eks. en pysj med kult motiv, slik at han kan spise i pysjen, evt. supplert med kul badekåpe (nå når julen nærmer seg er det massevis av sånt i butikkene)

- Påkledning foran TVen etterpå

- Avlede (f.eks.gi ham en eller annen veldig viktig oppgave som må gjøres straks etterpå, evt. noe konkurransepreget av typen "du rekker nok ikke bære pysjen ut i senga mens jeg pakker sekken") før han rekker å huske at han egentlig ikke liker å være påkledd

[KaVa]

''Det er kaldt på kjøkkenet vårt, og det er ikke snakk om å sitte der og spise i bare truse og t-skjorte. Særlig ikke nå, han er forkjølet og hatt litt vondt i øret.''

Blir det bedre hvis han får spist litt først? I såfall ville jeg nok prøvd å fire litt på kravene om påkleding før frokost og heller pakket han inn i et teppe/dyne eller morgenkåpe før frokosten og tatt påkledningen etterpå. Kanskje dere kan prøve å gjøre en avtale om det; han kan få spise frokost under dyna, men da må han kle på seg uten protester etterpå.

Ellers er vel eneste trøsten at det blir bedre. Vår yngste hadde tilsvarende oppførsel i barnehagen, men det ga seg før han begynte på skolen:-)

''Kanskje dere kan prøve å gjøre en avtale om det; han kan få spise frokost under dyna, men da må han kle på seg uten protester etterpå''

Har generelt liten tro på bestikkelser (altså: Man får goden FØR man gjør det man skal)

Har langt mer tro på belønning (altså goden ETTER man har gjort det man skal)

Kanskje det kan være lurt å si f.eks: Når du har kledt på deg, skal du få se litt på barnetv?

[Glimtipper]

Jeg synes at AV sitt forslag om å prøve å spise litt før påkledning var bra. Ellers er jeg redd for at dette er noe jeg ikke hadde orket bruke energi på. Barn som ikke vil spise eller kle på seg kan virkelig skape kaos og dårlig trivsel i heimen. Jeg mistenker at en god del av disse småtassene også koser seg litt med den makten de utøver ved denne oppførselen sin, når de ser at foreldrene omtrent river seg i håret av fortvilelese.

Jeg bagatelliserer ikke den følelsen du har av fortvilelse over denne situasjonen, jeg kan godt skjønne at dette sliter på dere. Men jeg er ikke enig i alt arbeidet du legger ned i å tilfresstille poden i denne situasjonen. Er man fem år skjønner man at man kle på seg om morgenen. Vil man bruke hele morgenstunden på å ligge på badegulvet og vri seg, ja så får man bare gjøre det. Sørg for at han skjønner at han går glipp av en koselig stund med dere ved å ikke kle på seg. Tenn lys på bordet, ha gjerne litt koselig musikk i bakgrunnen og gjør frokosten til en koselig stund der dere viser at dere koser dere stort. At han ikke vil bli med må dere bare se på som hans problem. Er ikke klærne på når dere skal i barnehagen så leverer dere i pysj. Dette er ikke særlig stas for en stor femåring men en helt naturlig konsekvens av hans oppførsel. Jeg er helt for naturlige konsekvenser;-) Kler man ikke på seg fryser man og blir kanskje ledd av også. Spiser man ikke går man sulten noen timer...

Enig med deg. Godt innlegg

[løvinne71]

Jeg støtter 100% det som "grot" skriver i sitt innlegg.

Dere må prøve å lage rutiner som tar fokuset BORT fra det som har å gjøre med påkledningen.

Slik det er nå, så dreier jo hele morgenstunden seg om ham, og det har nærmest blitt et mønster at han lager et stort nummer av å kle på seg.

Som dere allerede har erfart, så er jo hverken avtaler, godsnakking, smiger, kjeft eller "trusler" særlig effektivt. Dere oppnår ikke annet enn å bruke masse energi på noe som egentlig burde gå nærmest av seg selv.

Det som derimot ikke har vært prøvd, men som ofte er minst like effektivt, er ignorering.

Han er stor nok til både å forstå at han MÅ kle på seg, og til å klare å gjøre det selv.

Derfor foreslår jeg følgende metode:

Du forteller ham allerede kvelden før, at du har bestemt deg for at du ikke har lyst til å krangle med ham mer og påkledning, så fra og med imorgen vil det være opp til ham å få på seg klærne.

Da er han forberedt på at noe blir annerledes neste morgen.

Deretter legger du frem klærne hans, og sier at "klærne dine ligger her, nå går jeg og lager frokost til oss, og når du har kledd på deg kan du komme å få litt mat. Bare si ifra hvis du trenger hjelp"

Gjør deretter gjerne som "grot" foreslår, og prøv å lage en så hyggelig morgenstund som mulig for resten av familiemedlemmene. .

Dette kommer antagelig til å skje:

-Han kommer nok IKKE til å kle på seg, og han kommer sannsynligvis til frokostbordet allikevel.

Og her kommer altså utfordringen:

Nå skal du IKKE, og da mener jeg IKKE, kommentere at han ikke er påkledd, eller at han ikke får frokost før han har kledd på seg.

Prøv å overse dette mens dere spiser. Og når der er ferdige gir du beskjed om at nå må han gjøre seg klar, for nå skal dere dra om x-antall minutter.

Deretter fortsetter du med dine gjøremål så du blir klar til å gå.

Høyst sannsynlig har han fortsatt ikke kledd på seg. Men han er forvirret over at du ikke maser på ham, og vil kanskje teste om du virkelig mener alvor.

Når det er på tide å gå, så gir du bare beskjed om at han skal sette seg i bilen, fortsatt uten å kommentere at han ikke er kledd.

På dette tidspunktet begynner han kanskje å forstå at det faktisk er opp til ham selv å få på seg klærne, men siden barn ikke har noe begrep om at "tiden renner ut" så forstår han ikke at valget hans snart får konsekvenser.

Tilslutt sier du: "Jeg ser at du ikke har kledd på deg ennå. Neivel, da får vi ta med klærne til barnehagen så du kan kle på deg der. For nå er tiden ute, og vi må dra for å ikke komme for sent"

På dette tidspunktet går det nok opp for ham at det vanlige "morgen-krangelen" ikke ble noe av. At han har egentlig hatt en hyggelig morgen, MEN han står uten klær når han blir bedt om å sette seg i bilen.

Han står altså i en valgsituasjon der han enten må komme i barnehagen i underbuksa, eller han må be om å få kle på seg før dere går.

(Det kan være smart om du har satt av 10 min ekstra, i tilfelle han velger å kle på seg.)

Men det viktigste lærdommen er at det blir HANS valg, og ikke noe dere pålegger ham å gjøre, som han får mulighet til å protestere på.

Jeg er ganske sikker på at et par -tre morgener som dette fort vil få ham til å forstå hva som er det smarteste valget.

Det er nok IKKE lett å evt. la barnet sitt gå ut i kulden i underbuksa. Men det er nok desto mere effektivt!

[pusi]

Jeg støtter 100% det som "grot" skriver i sitt innlegg.

Dere må prøve å lage rutiner som tar fokuset BORT fra det som har å gjøre med påkledningen.

Slik det er nå, så dreier jo hele morgenstunden seg om ham, og det har nærmest blitt et mønster at han lager et stort nummer av å kle på seg.

Som dere allerede har erfart, så er jo hverken avtaler, godsnakking, smiger, kjeft eller "trusler" særlig effektivt. Dere oppnår ikke annet enn å bruke masse energi på noe som egentlig burde gå nærmest av seg selv.

Det som derimot ikke har vært prøvd, men som ofte er minst like effektivt, er ignorering.

Han er stor nok til både å forstå at han MÅ kle på seg, og til å klare å gjøre det selv.

Derfor foreslår jeg følgende metode:

Du forteller ham allerede kvelden før, at du har bestemt deg for at du ikke har lyst til å krangle med ham mer og påkledning, så fra og med imorgen vil det være opp til ham å få på seg klærne.

Da er han forberedt på at noe blir annerledes neste morgen.

Deretter legger du frem klærne hans, og sier at "klærne dine ligger her, nå går jeg og lager frokost til oss, og når du har kledd på deg kan du komme å få litt mat. Bare si ifra hvis du trenger hjelp"

Gjør deretter gjerne som "grot" foreslår, og prøv å lage en så hyggelig morgenstund som mulig for resten av familiemedlemmene. .

Dette kommer antagelig til å skje:

-Han kommer nok IKKE til å kle på seg, og han kommer sannsynligvis til frokostbordet allikevel.

Og her kommer altså utfordringen:

Nå skal du IKKE, og da mener jeg IKKE, kommentere at han ikke er påkledd, eller at han ikke får frokost før han har kledd på seg.

Prøv å overse dette mens dere spiser. Og når der er ferdige gir du beskjed om at nå må han gjøre seg klar, for nå skal dere dra om x-antall minutter.

Deretter fortsetter du med dine gjøremål så du blir klar til å gå.

Høyst sannsynlig har han fortsatt ikke kledd på seg. Men han er forvirret over at du ikke maser på ham, og vil kanskje teste om du virkelig mener alvor.

Når det er på tide å gå, så gir du bare beskjed om at han skal sette seg i bilen, fortsatt uten å kommentere at han ikke er kledd.

På dette tidspunktet begynner han kanskje å forstå at det faktisk er opp til ham selv å få på seg klærne, men siden barn ikke har noe begrep om at "tiden renner ut" så forstår han ikke at valget hans snart får konsekvenser.

Tilslutt sier du: "Jeg ser at du ikke har kledd på deg ennå. Neivel, da får vi ta med klærne til barnehagen så du kan kle på deg der. For nå er tiden ute, og vi må dra for å ikke komme for sent"

På dette tidspunktet går det nok opp for ham at det vanlige "morgen-krangelen" ikke ble noe av. At han har egentlig hatt en hyggelig morgen, MEN han står uten klær når han blir bedt om å sette seg i bilen.

Han står altså i en valgsituasjon der han enten må komme i barnehagen i underbuksa, eller han må be om å få kle på seg før dere går.

(Det kan være smart om du har satt av 10 min ekstra, i tilfelle han velger å kle på seg.)

Men det viktigste lærdommen er at det blir HANS valg, og ikke noe dere pålegger ham å gjøre, som han får mulighet til å protestere på.

Jeg er ganske sikker på at et par -tre morgener som dette fort vil få ham til å forstå hva som er det smarteste valget.

Det er nok IKKE lett å evt. la barnet sitt gå ut i kulden i underbuksa. Men det er nok desto mere effektivt!

Liker denne )

La oss få høre hvordan det gikk da maratonmor ))

[Gjest Elextra]

Ene gutten min, som er ganske enkel i klesveien, nektet å kle på seg på morgenen en stund da han var rundt 4 1/2.

En dag sa jeg bare klart fra at om han ikke kledde på seg måtte han gå i pysjen i barnehagen. Han fikk noen advarsler utover morgenen.

Da han ikke kledde på seg endte jeg med nærmest å BÆRE ham til barnehagen - i pysjen. Han hylte :/.

Etter det forsvant problemet.

[Lillemus]

Det er da ingenting galt i å spise frokost i en tykk god morgenkåpe.

Her var det snakk om å få med seg dyna til frokostbordet - å sitte i morgenkåpa er noe helt annet.

[....AV]

''Kanskje dere kan prøve å gjøre en avtale om det; han kan få spise frokost under dyna, men da må han kle på seg uten protester etterpå''

Har generelt liten tro på bestikkelser (altså: Man får goden FØR man gjør det man skal)

Har langt mer tro på belønning (altså goden ETTER man har gjort det man skal)

Kanskje det kan være lurt å si f.eks: Når du har kledt på deg, skal du få se litt på barnetv?

Jeg er egentlig enig med deg i det. Men jeg har selv erfaring i at enkelte barn ikke virker helt før de har spist og at ting går mye greiere etter frokost enn før. Derfor spurte jeg om det går bedre med litt mat innabords og jeg ville nok testet dette ut selv. Går det like dårlig som vanlig, må det jo brukes andre virkemidler.