Hvor går grensen?

[xxløvetannxx]

Hvor går grensen mellom å tenke ofte på noen og å være besatt?

Jeg har en venn (eller er han egentlig det? bekjent kansje? - Han var i hvert fall psykologen min et år gjennom PPT for 7-8 år siden) som jeg tenker på hver eneste dag. Det er ikke noe romantisk oppi dette, noe som gjør at jeg ikke forstår hvorfor jeg ikke bare kan glemme ham.

Vi brukte å møtes før...men ikke nå lenger. Vi sendte meldinger med hverandre og var det noe, så kunne jeg bare ringe. Det er ca et år siden sist vi hadde noe som helst kontakt nå.

Jeg får vondt inni meg av å kjøre forbi der han bor eller der han jobber. Jeg ser etter ham på butikken, der han jobbet før etc. Jeg fikk nesten panikk da han byttet bil, for han hadde en lett gjenkjennelig - nå er den mer anonym.

I perioder ser jeg ham over alt, hører stemmen hans, kjenner at han tar meg på skuldra for å få meg til å snu meg... Så kommer flashback'ene fra episoder hvor han reddet meg. Fikk meg til å velge livet. Og om nettene...jeg drømmer om ham. Husker fint lite, men han er der. Og jeg kan kjenne lukten av skinnjakka hans, blandet med våt hund-lukt, når jeg våkner.........

Hvorfor kan jeg ikke bare glemme denne mannen? Er jeg besatt? Og i tilfelle - graver jeg meg bare dypere og dypere inn i den? Hvordan bryte sirkelen?

[Orio]

Jeg vet ikke hvor det er riktig å trekke grensen, men jeg tror nok du er kommet over på besatt-siden.

Uansett hvilken side av grensen du er på virker det som du bruker uhensiktsmessig mye tid og krefter på å tenke på denne mannen/se etter ham. Grunnen er kanskje at han har vært viktig for deg, hjulpet deg gjennom en vanskelig periode.

Hva du kan gjøre med det? Avledning. Finn noe annet å holde på med. Når tanken på han dukker opp gjør du noe annet i stedet for å nærmest dagdrømme om han. Ikke se etter han på butikken. Ikke kjør forbi der han bor (hvis ikke du må ta en lang omvei for å unngå det). Ikke oppsøk steder der du tror han kan være.

[xxløvetannxx]

Jeg vet ikke hvor det er riktig å trekke grensen, men jeg tror nok du er kommet over på besatt-siden.

Uansett hvilken side av grensen du er på virker det som du bruker uhensiktsmessig mye tid og krefter på å tenke på denne mannen/se etter ham. Grunnen er kanskje at han har vært viktig for deg, hjulpet deg gjennom en vanskelig periode.

Hva du kan gjøre med det? Avledning. Finn noe annet å holde på med. Når tanken på han dukker opp gjør du noe annet i stedet for å nærmest dagdrømme om han. Ikke se etter han på butikken. Ikke kjør forbi der han bor (hvis ikke du må ta en lang omvei for å unngå det). Ikke oppsøk steder der du tror han kan være.

Takk for svar Orio...

Jeg visste vel egentlig hva svaret på spørsmålet ville bli. Er jo meget opplagt når jeg selv leser det jeg har skrevet.

Det er jo i grunn enkle råd du kommer med. Det burde i hvert fall være enkelt. Men når hallusinasjonene kommer over meg i tunge perioder - er det mer eller mindre umulig å ikke gli inni denne disossieringen og bare bli værende der.

Behandlerene mine vil gjerne innkalle ham til et møte - der vi kan snakke åpent om ting som har skjedd og vi kanskje kan få en "avslutning" på det som har vært. Alle kort på bordet med andre ord.

[Orio]

Takk for svar Orio...

Jeg visste vel egentlig hva svaret på spørsmålet ville bli. Er jo meget opplagt når jeg selv leser det jeg har skrevet.

Det er jo i grunn enkle råd du kommer med. Det burde i hvert fall være enkelt. Men når hallusinasjonene kommer over meg i tunge perioder - er det mer eller mindre umulig å ikke gli inni denne disossieringen og bare bli værende der.

Behandlerene mine vil gjerne innkalle ham til et møte - der vi kan snakke åpent om ting som har skjedd og vi kanskje kan få en "avslutning" på det som har vært. Alle kort på bordet med andre ord.

Det er mye som er enkelt i teorien, men uhyre vanskelig i praksis.

;- )

[FGT]

Du må bare rett og slett få han ut av hodet ditt, og da må du prøve på å gjøre det motsatte av det du ville ha gjort hvis du ville ha han inne i hodet ditt. Sikkert ikke så lett med en gang, med etter hvert vil du komme vekk fra han .

[xxløvetannxx]

Du må bare rett og slett få han ut av hodet ditt, og da må du prøve på å gjøre det motsatte av det du ville ha gjort hvis du ville ha han inne i hodet ditt. Sikkert ikke så lett med en gang, med etter hvert vil du komme vekk fra han .

Nei, det er ikke direkte lett å få til.

For egentlig så kan jeg ikke tenke meg å ikke ha ham i livet mitt..

Rart med det, men...

Det har gått ganske mange år nå, hvor tankene om ham har "hjemsøkt" meg på denne måten. Det er vel den beste måten jeg kan forklare det på...at jeg føler meg hjemsøkt av tankene.