"Man angrer ikke på barna man fikk"

[Glimtipper]

Ja, det er sikkert noen som angrer. Men det er sjelden de sier det høyt. Og sånn er det jo her på DOL. De som er fornøyde med sine valg og føler seg trygge på at det er PK svarer. De andre tusler videre i stillhet. Samme om saken gjelder rundvask til jul, vask mellom tærne, barneoppdragelse eller samlivsspørsmål, så er det sjelden folk kaster seg inn i debatten for å få eksponert sine mørkere sider.

Det er helt korrekt av deg å påpeke at det også er en annen side av saken, men det er ikke realistisk å forvente at DOL-foreldre som angrer på noen av sine barn skal stå fram og si "Nei, dere bør nok vurdere nr 3, for vi angret på både toern og treern".

Jeg tror du misforsto hva jeg ba om

Jeg ber om at de som IKKE angrer slutter å snakke på vegne av alle andre foreldre. "Man" er et utrolig generelt begrep, som stort sett gjelder alle andre og i alle fall den du snakker til. "Aldri" er også et sterkt ord.

Faktum er at mange angrer. Så argumentet: "Man angrer ikke på de barna man fikk" (og dermed påstanden om at det bare er å pøse på med unger til alle mann) er feil. Det er faktisk direkte misledende i forhold til de som er usikre.

[KaVa]

Jeg tror du misforsto hva jeg ba om

Jeg ber om at de som IKKE angrer slutter å snakke på vegne av alle andre foreldre. "Man" er et utrolig generelt begrep, som stort sett gjelder alle andre og i alle fall den du snakker til. "Aldri" er også et sterkt ord.

Faktum er at mange angrer. Så argumentet: "Man angrer ikke på de barna man fikk" (og dermed påstanden om at det bare er å pøse på med unger til alle mann) er feil. Det er faktisk direkte misledende i forhold til de som er usikre.

Jeg skjønner hva du mener. Du angriper retorikken, ikke budskapet. Altså at innskriverne (meg selv inkludert :-) har en tendens til å bruke retoriske virkemidler som "man", "flere mener", "Det de fleste føler", i stedet for å snakke på vegne av seg selv.

Jeg er tilbøyelig til å være enig med deg, selv om jeg selv synder mot dette ofte....

[Glimtipper]

Jeg skjønner hva du mener. Du angriper retorikken, ikke budskapet. Altså at innskriverne (meg selv inkludert :-) har en tendens til å bruke retoriske virkemidler som "man", "flere mener", "Det de fleste føler", i stedet for å snakke på vegne av seg selv.

Jeg er tilbøyelig til å være enig med deg, selv om jeg selv synder mot dette ofte....

Jeg synder nok ofte

Jeg har litt korstog mot den "lykkelig gravid" og "lykkelig mamma" ideen. De aller fleste av oss ønsker oss jo barn og synes livet er ti ganger bedre med enn uten. Men jeg synes ikke vi skal fortrenge at mange føler det annerledes og at det kan forekomme om noen blir overbevist om at "dette går så bra, så snart du har fått barnet vil du aldri angre, for det er det -ingen- som gjør".

Jeg liker å være mamma, altså. Derfor får jeg jo en til Men jeg kan for eksempel styre meg for selve graviditeten. Det er litt ulovlig å si det, så når "svigersøster" presser på om at vi burde ha -annonsert- graviditeten i store ordelag med hele familien samlet, så tør jeg ikke si at det hadde vært mitt mareritt på jord. For det er jo slik at de aller fleste ønsker masse oppmerksomhet rundt slikt

Bare et eksempel på at vi må være forsiktige med å forutse andres følelser.

[trollemor;o)]

Her var det mye hummer og kanari...

Dette er ikke en abort-debatt, så de meningene kan du holde for deg selv i denne omgangen. Dette er kun snakk om det ene argumentet: "Du vil ikke angre." Jo, det kan det godt være de gjør. Det vet du ingenting om. Si heller: "Jeg har ikke angret" eller "Det er jo kun noen få som angrer på barna de får."

hummer meg her og kanari meg der....;o)

Joda, det er godt mulig de vil angre både på det ene og på de andre, men JEG ville nok ikke angret. Det er jo bare en måte å snakke på.

Flisespikkerier;o)

[Mrs. Wallace]

Jeg skjønner godt hva du mener, og jeg er helt enig. Det er meningsløst å komme med et argument som "Man angrer aldri på de barna man får". Noen gjør jo faktisk det. Andre angrer ikke direkte, men klarer allikevel ikke å håndtere situasjonen.

Selvsagt (og heldigvis) er dette et lite mindretall, men nok til at man bør unngå generaliseringer som nevnt ovenfor.

[morsan]

Fine tanker

Det eneste jeg ønsker er at man slutter med dette argumentet. "Du vil aldri angre på barna du fikk!". Det er det mange nok som gjør til at man burde holde seg for god til å påstå det.

Om man skal si noe om angring eller ikke, så burde man si: "Jeg er glad vi fikk vår nummer tre." Eller: "Jeg er glad jeg beholdt barnet, selv om jeg vurderte abort."

Det er en uting å snakke på vegne av alle foreldre på dette viset.

''Det er en uting å snakke på vegne av alle foreldre på dette viset.''

Enig.

Men jeg synes ikke tråden lenger ned her utmerket seg i så måte, men jeg husker temaet har vært bragt opp før.

[PieLill]

''Derfor er ikke dette et argument for å ikke ta abort eller for å få et barn til. Det finnes mange gode argumenter, men påstanden om at man aldri kommer til å angre er altså ikke et av de.''

I en moderert form, er jeg en stor tilhenger av det argumentet. Det er langt mer _sannsynlig_ at man angrer på et barn man ikke fikk enn et barn man fikk. Spesielt når barnet allerede er lagd. (Noen angrer jo også på barn de aldri lagde.)

Tråden du viser til har jeg ikke lest.

mvh

[Gjest angre angre]

Javel, nå har ikke jeg lest hele tråden her, men kan iallefall si at JEG angrer på barna jeg fikk.

Jeg er selvfølgelig glad i barna mine og jeg har aldri gitt uttrykk for at jeg angrer på noe vis. Men dypt inne i meg: JA, jeg angrer.

Mange grunner til det, som jeg ikke skal gå inn på.

Men jeg er av den oppfatning av at det mange ganger kan være mer egoistisk å velge å få barn enn å la være. Av hensyn til barnas beste.

Jeg vet ikke om jeg ville valgt å få barn og meg jeg kunne velge en gang til. Jeg dveler ikke så mye ved de valgene jeg tok og jeg gjør som best jeg kan med å ta vare på barna mine på en god måte. Tiden vil vise om mine barn følte det på samme måte.

[Gjest et valg å ta]

Jeg er enig med PieLill her. Man angrer vanligvis ikke på de barna man får. Og man kan angre på at man ikke fikk flere.

Vi vurderer nr 3.Jeg angrer allerede på at vi ikke fikk fingeren ut for flere år siden. Nå er jeg veldig redd for at alt som kan gå galt.

[Maximia]

Jeg tviler på at rådene folk får her inne er noe de følger slavisk, man setter rådene inn i sin egen situasjon og kontekst. Argumentet "du vil ikke angre på barna du får" er ikke et så sterkt argument at det velter alle motargumenter. Og så ser "mange"/kanskje bare meg på dol som ren underholdning og litt artig å se hva andre tenker om en problemstilling. Det kan være ting jeg ikke har tatt med i vurderingen som jeg burde ha tatt med.