"Man angrer ikke på barna man fikk"

[Glimtipper]

Nå vil jeg dette uttrykket til livs, en gang for alle. I hvert fall her inne på DOL

Det er mange som angrer på barna de har fått. Noen angrer litt på tidspunkt, eventuelt partner de fikk barn med, men elsker barna sine høyere enn himmelen. Andre angrer på hele greia.

Ikke lat som om dere er sjokkerte en gang. -Selvfølgelig- finnes det noen som angrer.

Derfor er ikke dette et argument for å ikke ta abort eller for å få et barn til. Det finnes mange gode argumenter, men påstanden om at man aldri kommer til å angre er altså ikke et av de.

http://www.mumsnet.com/Talk/feeling_depressed/781410-Does-anyone-else-regret-having-children

http://women.timesonline.co.uk/tol/life_and_style/women/families/article2280817.ece

http://www.bellaonline.com/articles/art28643.asp

Kan vi vær så snill komme opp med noen nye argumenter i "burde jeg få et tredje barn" eller "burde jeg ta abort siden jeg er så ung" trådene?

[puppola]

Da må jo noen svare på de innleggene som faktisk angrer da!

Det er klart man til tider angrer bittert på at man fikk barn når de oppfører seg som helvete eller alt er styr og så er det dessverre ikke retur på barn så det så...men man vet jo ikke på forhånd om man vil angre så det er ikke mulig å bruke det som argument for å ta abort eller å ikke ville ha barn!

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg kan ikke ikke komme med noen argument mot et tredje barn, da jeg er overlykkelig for at vi fikk et tredje barn.

Jeg har allerede sagt hva som har v'rt positivt og negativt, men det postive for meg er saa stort at selvsagt angrer jeg ikke.

Det er ike mange som angrer paa barna de fikk, men man skal tenke seg godt om, for man skal ikke bare tilfredsstille egne lyster. Det viktigste er jo barnet.

[cecily]

Jeg håper inderlig at det er få som angrer på et spesifikt barn, dvs at de ønsker at gutten eller jenta bare kunne forsvinne ut av deres liv og ikke brydde seg stort om hvordan det gikk med dem.

Men jeg kan se at en kan angre på tidspunktet, partner, antall som sådan og slikt. Men alle vet jo at en ikke kunne fått samme barn på et annet tidspunkt eller med annen partner.

Det blir litt som om en lurer på om en skal få nr to, tre, fire .... og lar være. Da er en faktisk i den situasjonen at en "slipper" det barnet en kanskje hadde angret på. Noen er glad for at de lot være, andre er lei seg for at de ikke fikk flere eller at parteneren ikke ønsket flere.

Det fins mye å såkalt angre på, dvs ha ambivalente tanker rundt.

[trollemor;o)]

Hvorfor i heiteste skal vi komme opp med nye argumenter???? Det er det dummeste jeg har hørt!!

Visst finnes det mennesker som angrer på at de fikk barn, jeg kjenner selv en. Men jeg kjenner bare en også kjenner jeg kanskje noen som ikke tørr å innrømme det. Men de aller fleste menesker angrer ikke på barna de har fått.

Dennet råden som jeg svarte på i dag handler om et par med to barn fra før. De virket rimelig klare på å få et barn til, til tross for at det ikke var planlagt. JEG mener at å ta abort fordi det ikke passet AKKURAT nå er helt på trynet og jeg vil gjerne få lov til å fortsette å mene det. Vi har diskutert dette før, og ja, jeg vet at det er mange som har en god grunn til å ta abort, men det syns jeg absolutt ikke disse menneskene her hadde.

De spurte hva vi syns og jeg svarte akkurat hva jeg syns.

[Glimtipper]

Da må jo noen svare på de innleggene som faktisk angrer da!

Det er klart man til tider angrer bittert på at man fikk barn når de oppfører seg som helvete eller alt er styr og så er det dessverre ikke retur på barn så det så...men man vet jo ikke på forhånd om man vil angre så det er ikke mulig å bruke det som argument for å ta abort eller å ikke ville ha barn!

Ingen bruker det som argument for å ta abort. Men det burde heller ikke være motsatt.

Forøvrig skjønner sikkert du også at om man angrer, så er det en svært personlig følelse som man ikke nødvendigvis ønsker å dele med resten av verden?

[Glimtipper]

Jeg håper inderlig at det er få som angrer på et spesifikt barn, dvs at de ønsker at gutten eller jenta bare kunne forsvinne ut av deres liv og ikke brydde seg stort om hvordan det gikk med dem.

Men jeg kan se at en kan angre på tidspunktet, partner, antall som sådan og slikt. Men alle vet jo at en ikke kunne fått samme barn på et annet tidspunkt eller med annen partner.

Det blir litt som om en lurer på om en skal få nr to, tre, fire .... og lar være. Da er en faktisk i den situasjonen at en "slipper" det barnet en kanskje hadde angret på. Noen er glad for at de lot være, andre er lei seg for at de ikke fikk flere eller at parteneren ikke ønsket flere.

Det fins mye å såkalt angre på, dvs ha ambivalente tanker rundt.

Fine tanker

Det eneste jeg ønsker er at man slutter med dette argumentet. "Du vil aldri angre på barna du fikk!". Det er det mange nok som gjør til at man burde holde seg for god til å påstå det.

Om man skal si noe om angring eller ikke, så burde man si: "Jeg er glad vi fikk vår nummer tre." Eller: "Jeg er glad jeg beholdt barnet, selv om jeg vurderte abort."

Det er en uting å snakke på vegne av alle foreldre på dette viset.

[Glimtipper]

Hvorfor i heiteste skal vi komme opp med nye argumenter???? Det er det dummeste jeg har hørt!!

Visst finnes det mennesker som angrer på at de fikk barn, jeg kjenner selv en. Men jeg kjenner bare en også kjenner jeg kanskje noen som ikke tørr å innrømme det. Men de aller fleste menesker angrer ikke på barna de har fått.

Dennet råden som jeg svarte på i dag handler om et par med to barn fra før. De virket rimelig klare på å få et barn til, til tross for at det ikke var planlagt. JEG mener at å ta abort fordi det ikke passet AKKURAT nå er helt på trynet og jeg vil gjerne få lov til å fortsette å mene det. Vi har diskutert dette før, og ja, jeg vet at det er mange som har en god grunn til å ta abort, men det syns jeg absolutt ikke disse menneskene her hadde.

De spurte hva vi syns og jeg svarte akkurat hva jeg syns.

Her var det mye hummer og kanari...

Dette er ikke en abort-debatt, så de meningene kan du holde for deg selv i denne omgangen. Dette er kun snakk om det ene argumentet: "Du vil ikke angre." Jo, det kan det godt være de gjør. Det vet du ingenting om. Si heller: "Jeg har ikke angret" eller "Det er jo kun noen få som angrer på barna de får."

[Liliaceae]

De færreste angrer vel på barna som er kommet. Men mange angrer sikkert på at de var for unge, for gamle, at barna kom for tett, at tidspunktet var feil i forhold til partner eller andre ting i livet.

Jeg tror at de få som virkelig kjenner inni seg at de angrer, ikke akkurat står frem og proklamerer dette for hele verden.

Det må da føles veldig tabu å innrømme noe slikt...?

I alle fall ville jeg ha følt det som et nederlag...

Tror at vi skal være glad for at ingen/så få står frem og angrer for barna som man har fått.

For hvis de forteller dette åpent til venner, familie, her på dol og kanskje andre steder, er det åpenlyst at barna får høre det.

Stakkars barn :-(

Det er ikke all informasjon som er egnet til å dele med andre, og denne type informasjon bør absolutt foreldrene holde for seg selv.

[Glimtipper]

De færreste angrer vel på barna som er kommet. Men mange angrer sikkert på at de var for unge, for gamle, at barna kom for tett, at tidspunktet var feil i forhold til partner eller andre ting i livet.

Jeg tror at de få som virkelig kjenner inni seg at de angrer, ikke akkurat står frem og proklamerer dette for hele verden.

Det må da føles veldig tabu å innrømme noe slikt...?

I alle fall ville jeg ha følt det som et nederlag...

Tror at vi skal være glad for at ingen/så få står frem og angrer for barna som man har fått.

For hvis de forteller dette åpent til venner, familie, her på dol og kanskje andre steder, er det åpenlyst at barna får høre det.

Stakkars barn :-(

Det er ikke all informasjon som er egnet til å dele med andre, og denne type informasjon bør absolutt foreldrene holde for seg selv.

Helt riktig. Jeg tror de færreste ønsker å dele slike tanker med resten av verden. Og selv om det er en minoritet som angrer, så synes jeg ikke man skal påstå at "man ALDRI angrer på de barna man får". Det er mange nok som angrer, mener jeg, til at man ikke skal påstå at det ikke vil skje.

[Gjest fru krokodille]

Jeg skal innrømme jeg ble betenkt da jeg ble gravid ganske så ung. Men i fra det til å angre på at jeg fikk ungen er et langt sprang. Situasjonen tilsa at jeg ikke burde få barn akkurat da, men når jeg fikk ungen er det ingen som for meg kunne ha betydd mere i dette livet.

[Gjest MayLynn]

Her var det mye hummer og kanari...

Dette er ikke en abort-debatt, så de meningene kan du holde for deg selv i denne omgangen. Dette er kun snakk om det ene argumentet: "Du vil ikke angre." Jo, det kan det godt være de gjør. Det vet du ingenting om. Si heller: "Jeg har ikke angret" eller "Det er jo kun noen få som angrer på barna de får."

Det er jo mulig at noen svarer "du vil ikke angre" som et argument MOT abort da... Jeg mener - ER man allerede gravid og lurer på om man skal beholde det - så er det jo enten/eller abort. Så selvfølgelig er abort et tema her...

[Liliaceae]

Helt riktig. Jeg tror de færreste ønsker å dele slike tanker med resten av verden. Og selv om det er en minoritet som angrer, så synes jeg ikke man skal påstå at "man ALDRI angrer på de barna man får". Det er mange nok som angrer, mener jeg, til at man ikke skal påstå at det ikke vil skje.

Helt enig med deg.

Man kan da ikke dra alle over én kam, fordi en minoritet som ikke tør hevde sin mening ikke står fram.

Selvsagt er det noen (få) som angrer.

Man får svare for seg selv, og ikke lage det til en generell regel at "man angrer da aldri på barna man fikk"

[Glimtipper]

Jeg skal innrømme jeg ble betenkt da jeg ble gravid ganske så ung. Men i fra det til å angre på at jeg fikk ungen er et langt sprang. Situasjonen tilsa at jeg ikke burde få barn akkurat da, men når jeg fikk ungen er det ingen som for meg kunne ha betydd mere i dette livet.

Og det er godt å føle det sånn Vi er heldige slik.

Men mange føler det annerledes. Så når noen spør om råd angående første, andre, tredje eller sjette barnet - så burde vi holde oss for gode til å insistere på at foreldre kun angrer på barna de -ikke- fikk.

[Glimtipper]

Det er jo mulig at noen svarer "du vil ikke angre" som et argument MOT abort da... Jeg mener - ER man allerede gravid og lurer på om man skal beholde det - så er det jo enten/eller abort. Så selvfølgelig er abort et tema her...

Abort er ikke temaet. Om man er for eller i mot abort er uviktig. Poenget er at man ikke lyver. "Ingen angrer på barna de fikk" er en løgn, rett og slett. Det er mange som gjør det.

[puppola]

Ingen bruker det som argument for å ta abort. Men det burde heller ikke være motsatt.

Forøvrig skjønner sikkert du også at om man angrer, så er det en svært personlig følelse som man ikke nødvendigvis ønsker å dele med resten av verden?

Jada jeg skjønner jo at man ikke vil dele det med hele verden men det må jo være et ypperlig sted her på Dol hvor man kan være anonym og hvor det er så stor takhøyde for den slags ytringer! *Kremt* Host*

[Glimtipper]

Jada jeg skjønner jo at man ikke vil dele det med hele verden men det må jo være et ypperlig sted her på Dol hvor man kan være anonym og hvor det er så stor takhøyde for den slags ytringer! *Kremt* Host*

Hehe

[Gjest fru krokodille]

Og det er godt å føle det sånn Vi er heldige slik.

Men mange føler det annerledes. Så når noen spør om råd angående første, andre, tredje eller sjette barnet - så burde vi holde oss for gode til å insistere på at foreldre kun angrer på barna de -ikke- fikk.

Vi er jo forskjellige. Noen får jo også en svangerskapsdepresjon som gjør at de ikke ønsker barnet sitt før de blir bedre.

Jeg har vært dønn sliten og ønsket jeg kunne sove i 100 år når barna var små, men det blir noe annet. Ønsket jo barna og var glad i de likevel :-)

[blanke ark]

Abort er ikke temaet. Om man er for eller i mot abort er uviktig. Poenget er at man ikke lyver. "Ingen angrer på barna de fikk" er en løgn, rett og slett. Det er mange som gjør det.

Ja, det er sikkert noen som angrer. Men det er sjelden de sier det høyt. Og sånn er det jo her på DOL. De som er fornøyde med sine valg og føler seg trygge på at det er PK svarer. De andre tusler videre i stillhet. Samme om saken gjelder rundvask til jul, vask mellom tærne, barneoppdragelse eller samlivsspørsmål, så er det sjelden folk kaster seg inn i debatten for å få eksponert sine mørkere sider.

Det er helt korrekt av deg å påpeke at det også er en annen side av saken, men det er ikke realistisk å forvente at DOL-foreldre som angrer på noen av sine barn skal stå fram og si "Nei, dere bør nok vurdere nr 3, for vi angret på både toern og treern".

[puppola]

Ja, det er sikkert noen som angrer. Men det er sjelden de sier det høyt. Og sånn er det jo her på DOL. De som er fornøyde med sine valg og føler seg trygge på at det er PK svarer. De andre tusler videre i stillhet. Samme om saken gjelder rundvask til jul, vask mellom tærne, barneoppdragelse eller samlivsspørsmål, så er det sjelden folk kaster seg inn i debatten for å få eksponert sine mørkere sider.

Det er helt korrekt av deg å påpeke at det også er en annen side av saken, men det er ikke realistisk å forvente at DOL-foreldre som angrer på noen av sine barn skal stå fram og si "Nei, dere bør nok vurdere nr 3, for vi angret på både toern og treern".

Bra svar!