Problem med mat

[Gjest MrJTee]

Hei Jeg har et stort problem. Jeg har en jente på 4 1/2 år fra et tidligere forhold. Hun har siden hun var liten sluppet å spise vanlig barnemat. Vi prøvde å gi hun barnemat fra glass men hun begynte bare å brekke seg så vi sluttet å prøve å gi hun det. Hun gikk direkte fra morsmelk til brødskive med forskjellig pålegg. Når hun fikk tenner så begynte vi å gi hun mat som hun ville spise som pølse, pasta, spagetti og grøt. All mat som hun ikke likte fikk hun slippe. Og sånn fikk hun ha det frem til hun var 3 år. Da jeg møtte en annen dame fikk hun meg til å skjønne at hun skulle ha hatt vanlig barnemat fra hun var liten og at de fleste barn trenger bare å bli vant med forskjellige smaker og et det tok tid å venne dem til det. Jeg begynte da å gi hun "vanlig" mat som potet, grønnsaker, gullerot, kjøttkaker, fiskekaker o.l. Det tok tid å venne henne til det, og hun begynte også da å brekke seg når det var mat som hun ikke hadde smakt før. Men hun fikk streng beskjed om at hvis hun ikke sluttet med å brekke seg så ble hun sendt på rommet. Så etter en tid så sluttet hun med det. Problemet nå er at hun bruker utrolig lang tid å spise mat som hun egentlig ikke er vant med. Hun spiser opp maten hvis jeg sitter å maser på henne hele tiden. Men det skaper utrolig dårlig stemning rundt bordet. Jeg har hørt at barn skal ikke så noe mer enn 20 min å spise opp maten sin på. Så jeg jeg begynte å sette opp 20 min på en klokke som jeg satt opp og sa at hvis hun ikke spiste opp så ble hun sendt på gangen og fikk sitte der som staff i ca 10- 20 min. Hvis hun får mat som hun syns er godt slik som brødskive, pannekake, grøt o.l. så er det ikke et problem får hun å spise opp innen den tiden. Gir jeg hun en vanlig middag slik som en potet, en gullerot og 3 fiskepinner så klarer hun aldri å spise opp innen tiden uten at jeg maser hele tiden. Det samme gjelder frukt og det meste av sunn mat. Det ender opp med at jeg må sende henne på gangen flere ganger om dagen. Hun sitter bare å pirker i maten eller fyller munnen med mat uten å tygge den. Hvis hun får lov så kan hun sitte i 2 timer å spise et lite måltid. Jeg har også prøvd å sende ho på gangen med en gang hun begynner å pirke i maten eller ikke tygger. Så får hun sitte der å tenke og komme inn på si unnskyld og spise videre, men det virker heller ikke. Jeg har henne kun 40 % av tiden, mens min eks ikke er vil høre på min måte å gjøre ting på og gir hun kun mat hun liker. Og gir hun brødskive i stede hvis hun ikke vil spise middag. Det hele gjør at jeg ikke kan ta henne med å spise noen plass for hun spiser ikke opp maten hun får servert og det hele har blitt et stort problem for meg. Jeg trenger desperat råd om hvordan jeg kan få henne til å spise opp maten sin uten å bare tulle hele tiden? Det hele tærer på forholdet til min kone og mitt andre barn på 10 måneder. Min kone vil ikke at mitt andre barn skal spise sammen med mitt første for hun er redd for at hun skal begynne å ta etter henne. Hva kan jeg gjøre?

[Gjest fru krokodille]

Du må med en gang slutte med å gi hvert måltid så stor oppmerksomhet. Tving aldri et barn til å spise det de ikke liker. Du kan forlange at det smaker så vidt på nye ting, men liker barnet ikke maten skal det få slippe. Jeg spiste ikke grønnsaker før jeg var voksen, lever i beste velgående.

Jeg er redd for at barnet ditt får et veldig dårlig forhold til mat om du fortsetter sånn. Prøv å gi barnet mat det liker. Mat handler ikke om tvang, og mat bør ikke gjøres til noen store ting følelsesmessig. Dette kan gi spiseforstyrrelser senere i livet, obs,obs.

[Gjest Frøken fiskefin]

Du må med en gang slutte med å gi hvert måltid så stor oppmerksomhet. Tving aldri et barn til å spise det de ikke liker. Du kan forlange at det smaker så vidt på nye ting, men liker barnet ikke maten skal det få slippe. Jeg spiste ikke grønnsaker før jeg var voksen, lever i beste velgående.

Jeg er redd for at barnet ditt får et veldig dårlig forhold til mat om du fortsetter sånn. Prøv å gi barnet mat det liker. Mat handler ikke om tvang, og mat bør ikke gjøres til noen store ting følelsesmessig. Dette kan gi spiseforstyrrelser senere i livet, obs,obs.

''Prøv å gi barnet mat det liker.''

Så når barn bare liker pølser, pannekaker og pasta så er det kostholdet?

[Gjest EvyM]

Dere er ihvertfall på helt feil spor nå!

Mat skal ikke være forbundet med straff oa. Det er ikke så lett for jeg har ei som er vanskelig i matveien selv. Men jeg nekter å bli med på den "leken". Spiser hun ikke det som blir servert så får hun vente til neste måltid. Jeg lager ikke noe styr og gir henne minst mulig oppmerksomhet ang. det. Ofte har hun plutselig spist opp maten allikevel. Om enn noe senere enn oss andre. Jeg tror ikke de sulter ihjel akkurat.

Jenta mi liker forskjellige ting hver dag, hun skaper seg bare for å skape seg. Hun er egentlig mest fornøyd når jeg kutter opp råe grønnsaker i forskjellige farger. Det har vi stort sett hver dag så jeg tror hun får i seg det meste av det hun trenger.

[KaVa]

Oi - for et styr! Jeg er ganske så sikker på at ingen av dere synes at måltidssituasjon er noe hyggelig, og det blir jo litt feil. Å spise etter klokka, blir for meg _helt_ feil.

Jeg ville snudd helt på det. Introduser nye matvarer i koselige omgivelser, ikke med mas og trussel om å måtte gå på rommet. Ikke ha for store krev: F.eks holder det at hun spiser tre skjeer/biter med det du introduserer den første gangen (og kanskje andre, tredje og fjerde gangen, også) Pass på at noe mat på tallerkenen er vant og trygg for henne (poteter/ris/pasta/brød/grønnsaker) og ha rikelig med det. Når så hun har spist de tre bitene, skal hun ikke tvinges til å spise mer av det hun synes er litt småskummelt, men heller spise seg mett på de trygge matvarene. Neste gang du har denne retten, vil hun kanskje spise litt mer (da har hun jo allerede smakt den, og den er ikke så skummel lenger)

Husk å rose henne masse for det hun får til! Vær spesifik: "Nå var du flink å spise fiskebollene!"

Fjern klokka med en gang. Ingen liker å spise med tidspress - liker du?

[Gjest mallet]

Å spise med stoppeklokke høres helt feil ut. Ikke lag så stort nummer av at hun skal spise opp ved hvert måltid. Be henne gjerne om å smake på nye ting, og ikke server noe annet hvis hun ikke vil ha det som serveres, men ikke tving henne til å spise det heller. Når måltidet er over uten at hun har spist opp, så fjernes resten av maten uten noen flere kommentarer. Det er helt meningsløst å straffe for å ikke spise opp maten. Den naturlige konsekvensen av at hun ikke spiser opp er at hun blir sulten før neste måltid - noe mer "straff" enn det er det ikke behov for.

Det er helt normalt at barn i denne alderen er kresne og småspiste. Om hun forbinder ny, ukjent mat med kjeft og tvang blir det neppe noe bedre heller. De aller fleste småspiste barn blir helt normale voksne med normale matvaner!

[Gjest fru krokodille]

''Prøv å gi barnet mat det liker.''

Så når barn bare liker pølser, pannekaker og pasta så er det kostholdet?

Jeg sa at ungen skal smake på "fremmed" mat, du mener vel ikke at man skal tvinge barn til å spise?

De fleste barn vil like en eller annen form for frukt og grønt. Jeg er ikke for å lage stort rabalder av at de ikke liker noe.

Jeg liker den dag idag ikke sursild. Hvis noen hadde sittet å tvunget meg til å spise dette, tror du jeg hadde likt det noe bedre?

[Gjest Frøken fiskefin]

En god regel er at det er de voksne som bestemmer _hva_ man skal spise, mens barnet bestemmer _hvor mye_.

Som flere har sagt, ikke tving henne til å sitte i evigheter for å spise opp. Ikke bruk klokke, og ikke bruk kjeft.

Server maten til henne som til dere, bruk litt ekstra god tid på å spise og ta så vekk maten når måltidet er over (dette må dere jo også snakke om på forhånd, da, slik at hun er forberedt).

Ikke gi noe mat/snacks mellom måltidene, begrens også drikke.

Server maten gjerne enkeltvis, altså ikke lag "gryterett" av alt. La potetene ligge for seg, fiskepinnene for seg, grønnsakene for seg. Bruk gjerne rå grønnsaker om ikke kokte går ned. IKKE tøm saus over alt, selv om du liker det slik. Barn liker gjerne ikke saus på maten, det gjør maten ugjenkjennelig.

Under måltidet snakker dere om vanlige ting, ikke mat.

Når det ikke er måltid, så kan dere gjerne snakke om hva mat faktisk er. At mat er som bensin for kroppen, og at vi trenger masse forskjellig mat for at hele kroppen vår skal bli så "sterk som mulig". Det er også viktig å lære ungene at man ikke alltid kan spise det man synes er aller, aller best, men at mye mat er god og når man spiser forskjellig mat vil den aller, aller beste maten bli enda bedre.

Ny mat introduseres trinnvis. En ny smak må gjerne prøves 5-6 ganger før den føles grei. Sørg alltid for at det er _noe_ på bordet barnet liker når det introduseres nye mat. Bare èn ny smak hver gang.

Synd ikke barnets mor innser at ungen blir ødelagt av de matvanene der, men du kan bestemme hvordan det skal være hos dere.

[Per H Finne, Professor i barnesykdommer]

Jeg skjønner dere har problemer og det er ofte slik av vansker med spisingen og spisevaner " låser" seg slik jeg har inntrykk av at det har gjort hos dere.For å innøve gode spisevaner hos et barn er det viktig at alle som har omsorg for barnet opptrer likt, barnet blir forvirret av forskjellige krav.Foreldrene må bli enige om felles holdning til spisingen og hva slags mat barnet skal ha.Skjenn og straff slik du besrkiver, tror jeg er lite egnet til å bedre barnets vaner.

I den alder barnet er i idag skal det kunne spise vanlig norsk mat .

Jeg synes dere skal ta barnet med til helsestasjonen og få råd og veiledning der og at de følger barnet fremover og ktr. vekten/veksten og evt. blodprosenten.De har mye skriftelig veiledning om spising og spiservaner /uvaner hos barn som kan være til hjelp for dere.

Lykke til.