Sosial angst

[Gjest Anja67]

Jeg er en kvinne i begynnelsen av 40-årene som har fått diagnosen sosial angst. Jeg har tidligere vært avhengig av vanedannende medikamenter, men har vært medikamentfri i flere år nå. Jeg bruker heller ingen andre medisiner, og drikker lite alkohol. Jeg har relativt nylig begynt i ny jobb, og kjenner nå at den faglige usikkerheten og min sosiale angst gjensidig forsterker hverandre. Jeg er i utgangspunktet både intelligent og faglig dyktig, men frykten og de selvkritiske tankene gjør min fungering dårligere, noe som igjen gjør frykten og de selvkritiske tankene enda sterkere. Jeg begynner å merke at jeg nå er inne en ond sirkel her. Jeg er i utgangspunktet innstilt på å jobbe meg ut av problemene uten hjelp av medisiner. Jeg går til psykolog og jobber knallhardt meg meg selv hele tiden. Men nå er jeg redd for at belastningen blir for stor, og at jeg ikke klarer det. Jeg gråter ofte og bekymrer meg mer og mer, og det er ekstremt viktig for meg å klare jobben. For meg, som i femten år løste alle vanskelige følelser med å hive innpå allslags piller, er dette et alvorlig dilemma. Vanedannende medisiner er selvsagt ikke aktuelt for meg, men jeg har så smått begynt å vurdere f. eks. Efexor, for ting ser ut til å bli verre i stedet for bedre. Samtidig byr medisinering meg veldig imot, og jeg tenker at jeg bare utsetter problemene på den måten. Har du noen tanker om dette? På forhånd takk for svar.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg skjønner ditt dilemma.

Dersom du tenker at du vil bli mer sikker i jobben etter noe erfaring, kan kanskje Efexor eller tilsvarende hjelpe deg gjennom denne oppstartstiden der du føler deg mest sårbar.