Tenk deg selv i denne situasjonen:

[Gjest linniana]

Hva gjør du i en sånn situasjon;

Bor i ei bygd. Er 27 år. Har ingen jobb, ingen utdanning ( studerer hjemme), ingen partner,ingen barn, ingen sosial omgangskrets. OG BOR HJEMME HOS MOR.

Jeg har satt meg selv i denne situasjonen, på ett eller annet vis ( det er vel det jeg grubler mye på; hvordan skjedde dette?)

Uansett, dagene går bare ikke. Og på en fredags kveld som nå - jeg skulle vært ute og hatt det gøy, truffet folk!

Jada, finnes utallige slike tråder rundt omkring. Med råd som "gå på kurs, meld deg inn i en fritidsaktivitet" eller lignende. Men husk at jeg bor i ei bygd der fritida blir hvordan du legger den opp til sjøl.

Lurer nesten på om jeg ikke har noen framtid her?? Kanskje løsninga i første omgang er å flytte til nærmeste by?

Er åpen for innspill.

[Gjest lurer jeg på]

Er du tilflyttet, ettersom du ikke har noen sosial omgangskrets der du bor. Altså, du er ikke oppvokst der, for da hadde du vel hatt noen.

[Gjest linniana]

Er du tilflyttet, ettersom du ikke har noen sosial omgangskrets der du bor. Altså, du er ikke oppvokst der, for da hadde du vel hatt noen.

Nei, er herifra, hvor enn tragisk det høres ut. De få jeg kjente har flyttet vekk herifra for mange år siden.

[tzatziki1365380058]

Flytt!

Det er mitt ærlige, oppriktige råd! Helst til et sted hvor du har bekjente det vil være naturlig å ta opp kontakten med, sånn at du har noe å starte med.

27 år i ei lita bygd, hjemme hos mor. Den tilværelsen synes jeg du skal komme deg bort i fra.

[jubalong70]

Hvis du er misfornøyd med situasjonen, så ville jeg ha flyttet til et større sted der mulighetene for jobb og fritidsaktiviteter er større.

[Humatus]

Du er i en situasjon jeg var i for noen år siden.

Satt i en trang vestlandsk bygd, omgitt av fjell og fjorder, ingen fritidsaktiviteter og kun venninner med unger, og ingentig å gjøre på.

Ikke var her plasser å bo, så jeg måtte flytte hjem til mor. Ikke var her jobber og situasjonen for mitt ve og vel var igrunnen krise!

Dette gjorde jeg; Jeg kom over en annonse der de søkte etter personer til en jobb, i utlandet. jeg søkte og fikk jobben, det tok en uke så satt jeg faktisk i et annet land, med alle muligheter opne for meg. Dvs jeg tok sjansen, hoppet, flakset og ute var jeg. Dette ble starten på 3 år i utlandet, der jeg møtte mennesker fra hele verden, der jeg utviklet meg til å bli et så selvstendig menneske som man bare kan få bli.

Ja det var rett og slett starten på et eventyr som jeg aldri ville ha vært uten.

Så du som er ung, uten barn, uten fast tilknyttning til noen "gjeng" meg venner, ta sjansen å hopp:) ikke til nærmeste by, men lengre avsted, der du kan forsøke å være den du er og ønsker å være.

Lykke til !

[Gjest linniana]

Du er i en situasjon jeg var i for noen år siden.

Satt i en trang vestlandsk bygd, omgitt av fjell og fjorder, ingen fritidsaktiviteter og kun venninner med unger, og ingentig å gjøre på.

Ikke var her plasser å bo, så jeg måtte flytte hjem til mor. Ikke var her jobber og situasjonen for mitt ve og vel var igrunnen krise!

Dette gjorde jeg; Jeg kom over en annonse der de søkte etter personer til en jobb, i utlandet. jeg søkte og fikk jobben, det tok en uke så satt jeg faktisk i et annet land, med alle muligheter opne for meg. Dvs jeg tok sjansen, hoppet, flakset og ute var jeg. Dette ble starten på 3 år i utlandet, der jeg møtte mennesker fra hele verden, der jeg utviklet meg til å bli et så selvstendig menneske som man bare kan få bli.

Ja det var rett og slett starten på et eventyr som jeg aldri ville ha vært uten.

Så du som er ung, uten barn, uten fast tilknyttning til noen "gjeng" meg venner, ta sjansen å hopp:) ikke til nærmeste by, men lengre avsted, der du kan forsøke å være den du er og ønsker å være.

Lykke til !

Takk for godt råd, jeg har vært innom tanken selv Tror absolutt ikke det er noe for seg å bli værende her....