Gå til innhold

Vil klare det men frykter


Gjest Svarttrost_bp

Anbefalte innlegg

Gjest Svarttrost_bp

Det siste som skjer i en nedtur er at jeg ikke lenger klarer å glede meg over/sammen med barna, etter det blir det bare helt svart, og jeg har ikke lenger kontroll over meg selv og mine handlinger.

Nå er jeg på vei dit. Jeg smiler fremdeles med dem, men gleden i hjertet er borte vekk. JEG TRENGER Å KJENNE AT JEG ER GLAD I DEM, det er det eneste som holder meg oppe!

Jeg er redd, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg tenker hold ut, hold ut, hold ut. Men jeg er redd, fordi jeg vet så alt for godt at når linen er så tynn som den er nå, så skal det ingenting til for å få meg til å tippe helt ned i bunn. Og der er det utrygt å være.

Fortviler, noen råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hva frykter du egentlig??

Du må rett og slett ransake deg, spørre deg selv hva du hadde vært uten ungene.

Hadde livet ditt vært bedre? Verre?

Hvor gamle er barna?

Jeg har barn, men ikke biologiske dog..men jeg er heldig..jeg er så glad i barna "mine" at jeg nesten sprenger av glede over å få en kos...

På den annen side, så er det trassalder og sjalusi...men det må man ta med på kjøpet.

Som fastlegen min sa en gang; "man får av og til lyst å bare hive ungene ut vinduet...men man gjør det jo ikke"..

Det har hjulpet meg i allefall...

Håper du klarer deg fint med barna dine. De elsker mammaen sin uten betingelser uansett!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svarttrost_bp

Hva frykter du egentlig??

Du må rett og slett ransake deg, spørre deg selv hva du hadde vært uten ungene.

Hadde livet ditt vært bedre? Verre?

Hvor gamle er barna?

Jeg har barn, men ikke biologiske dog..men jeg er heldig..jeg er så glad i barna "mine" at jeg nesten sprenger av glede over å få en kos...

På den annen side, så er det trassalder og sjalusi...men det må man ta med på kjøpet.

Som fastlegen min sa en gang; "man får av og til lyst å bare hive ungene ut vinduet...men man gjør det jo ikke"..

Det har hjulpet meg i allefall...

Håper du klarer deg fint med barna dine. De elsker mammaen sin uten betingelser uansett!!

svar til både pille2 og lajjja.

Barna er mellom 7 og12 år. Jeg har gjennom årene tenkt veldig mye på hva jeg ville vært uten dem, og også på hva de hadde vært uten meg.

Det jeg er redd for er at jeg skal bikke over og faktisk gå helt i svart og miste kontroll, nettopp fordi jeg er så glad i dem. Men det paradoksale er jo at når det blir så svart så gir jeg blaffen i både dem og meg :(

Hva som har hjulpet før? Ja, si det. Jeg er flinkere på å takle oppturene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...