Gå til innhold

NHD:Hva er behandlingen for BP2?


Gjest sitronkaramell
 Del

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Gjest okada

Det kan være skadelig med AD, tror jeg. Sikkert ikke alltid. AD hjelper jo på depresjoner og med BP2 sliter jo ofte pasientene med dette.

Jeg kan tale for meg selv. Fikk også AD i starten da jeg var deprimert. Ble hypoman, fikk en blandet episode og holdt på å ta livet av meg. Jeg blir slik av alle typer AD så det skal jeg ikke prøve meg på igjen.

Lamictal som virker stemningstabiliserende, er vel noe av det som er anbefalt. Litium, orfiril er andre slike medisiner som blir brukt. Tror det varierer endel fra person til person hva som blir sluttløsningen :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest soI Hjertet-nope

Skadelig kan det vel være om du får hypomanier..hvis du da gjør ukritiske ting osv.

Men blir det oppdaga tidlig nok er det vel ingen fare..

jeg gikk på Cipralex og Lithium i ett års tid(eller mer) uten å bli hypoman.Ok jeg ble hypoman etter denne perioden, men det var kanskje lithiumen som hindra det verste.

Noen har nytte av Lamictal. Hvis det ikke har optimal virkning er det noen som tilsetter AD. De finner jo fort ut om du blir hypoman av den eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rosavina

Kombinasjon av stemningsstabiliserende (mot depresjon) og antipsykotisk medisin (mot hypomani).

Virker som mange har nytte av den kombinasjonen.

Man trenger nødvendigvis ikke AD for å bli kvitt en depresjon. Stemningsstabiliserende kan gjøre samme nytten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Håvard Dahl, psykiater

Førstevalg er Lamictal eller Seroquel.

Ved bipolar lidelse kommer AD et stykke ned på lista.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest nå er jeg ihvertfall nickløs

Førstevalg er Lamictal eller Seroquel.

Ved bipolar lidelse kommer AD et stykke ned på lista.

Heisann. Orker du å svare på følgende:

Bør folk som har bipolar 2 alltid gå på medisiner? Eller er det store forskjeller mellom dem? (menneskene altså, ikke medisinene *s*) Jeg har en kjæreste som har bipolar 2 lidelse. Jeg har ikke helt skjønt hvordan hans medisinering foregår. Han er ofte "nede", dette påvirker meg på en meget negativ måte (jeg blir ganske deppa av det). Men jeg drister meg liksom ikke til å spørre om han er rett medisinert. Jeg tror han har stor selvinnsikt og innsikt i sin sykdom, men i det siste har jeg begynt å bli mer bekymret siden jeg føler at han er "nede" så lenge om gangen....

(håper ikke spm mitt druknet inni der)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nils Håvard Dahl, psykiater

Heisann. Orker du å svare på følgende:

Bør folk som har bipolar 2 alltid gå på medisiner? Eller er det store forskjeller mellom dem? (menneskene altså, ikke medisinene *s*) Jeg har en kjæreste som har bipolar 2 lidelse. Jeg har ikke helt skjønt hvordan hans medisinering foregår. Han er ofte "nede", dette påvirker meg på en meget negativ måte (jeg blir ganske deppa av det). Men jeg drister meg liksom ikke til å spørre om han er rett medisinert. Jeg tror han har stor selvinnsikt og innsikt i sin sykdom, men i det siste har jeg begynt å bli mer bekymret siden jeg føler at han er "nede" så lenge om gangen....

(håper ikke spm mitt druknet inni der)

Din kjæreste skal i hvert fall bruke medisin, og om han gjør det, skal den justeres. Det er mulig å ha det langt bedre enn det du beskriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest nå er jeg ihvertfall nickløs

Din kjæreste skal i hvert fall bruke medisin, og om han gjør det, skal den justeres. Det er mulig å ha det langt bedre enn det du beskriver.

Takk for svar.

Skal se om jeg finner mot til en samtale om det. Vi er begge voksne, men hans sykdom hindrer en fri flyt i kommunikasjonen da jeg har oppdaget et mønster hvor han kort tid etter en slik samtale (det kan dreie seg om noen timer til et par dager) får et skikkelig dypdykk, og jeg får da utrolig dårlig samvittighet. Dette gjør at det blir svært vanskelig å være "likeverdige" partnere. Jeg er alltid redd for at det jeg sier skal forverre sykdommen hans, dette gjør at jeg ofte lar være å dele mine tanker med ham. Hans sykdom gjør at jeg alltid veier min ord og går på tå-hev :(

Det er veldig slitsomt....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Håvard Dahl, psykiater

Takk for svar.

Skal se om jeg finner mot til en samtale om det. Vi er begge voksne, men hans sykdom hindrer en fri flyt i kommunikasjonen da jeg har oppdaget et mønster hvor han kort tid etter en slik samtale (det kan dreie seg om noen timer til et par dager) får et skikkelig dypdykk, og jeg får da utrolig dårlig samvittighet. Dette gjør at det blir svært vanskelig å være "likeverdige" partnere. Jeg er alltid redd for at det jeg sier skal forverre sykdommen hans, dette gjør at jeg ofte lar være å dele mine tanker med ham. Hans sykdom gjør at jeg alltid veier min ord og går på tå-hev :(

Det er veldig slitsomt....

I et så langvarig samliv synes jeg det er rimelig og meget nyttig om partneren er med til lege/behandler med jevne mellomrom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest nå er jeg ihvertfall nickløs

I et så langvarig samliv synes jeg det er rimelig og meget nyttig om partneren er med til lege/behandler med jevne mellomrom.

Det at vi begge er voksne betyr ikke at vi har et langvarig samliv bak oss ;)

Vi har vært kjærester i 2-3 år. Vi er ikke samboere. Jeg vokste selv opp med en far som var lettere manisk depressiv (som det het dengang). Jeg ønsker ikke at mine barn skal måtte forholde seg til hans sykdom på daglig basis. Vi ses kun i helger.

Det er ikke aktuelt å bli med han til lege, da vi ikke bor på samme plass.

Blir nesten kvalm av å spekulere på "alt dette"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svarttrost

Det at vi begge er voksne betyr ikke at vi har et langvarig samliv bak oss ;)

Vi har vært kjærester i 2-3 år. Vi er ikke samboere. Jeg vokste selv opp med en far som var lettere manisk depressiv (som det het dengang). Jeg ønsker ikke at mine barn skal måtte forholde seg til hans sykdom på daglig basis. Vi ses kun i helger.

Det er ikke aktuelt å bli med han til lege, da vi ikke bor på samme plass.

Blir nesten kvalm av å spekulere på "alt dette"

Dere må klare å kommunisere om dette på et vis, du kan ikke for evig tid legge bånd på dine synspunkt og frustrasjoner. Tror dette m å være med til lege av og til er en god idé, om ikke nå så om dere flytter til samme sted.

Tro meg på mitt ord, har kjempedårlig erfaring her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
 Del

×
×
  • Opprett ny...