ventetid gir "attpåklatt"

[Hugmee]

Vi har papirene vår i giverlandet, men vet jo at det enda er lenge til tildeling og hentereise kommer. I mellomtiden blir de to vi har fra før eldre og eldre. Vi ønsker oss i utgangspunktet tre tette - i den grad man kan få tette gjennom adopsjon. De to eldste er det bare to år mellom, men vi ser nå at det blir atskillig mer aldersforskjell til tredjemann - kanskje 5-7 år og 7-9 år. Dette er bare gjettinger og jeg tror nok vi er kommer nærmere den største aldersforskjellen.

Vi har startet nye prosesser så raskt vi kunne og kommunen har vært forholdsvis rask. Ventetiden i giverlandet kan vi ikke gjøre noe med, den går bare en vei.

Nå kommer vi om noen år til å ha en ganske annen barneflokk enn jeg så for meg da vi startet planleggingen. Jeg føler fremdeles at det er riktig å vente på tredjemann, men må omstille meg litt i forhold til forventninger til hvordan familien blir.

Hva er deres erfaringer med å måtte omstille dere underveis?

Har noen av dere erfaringer med søsken med store aldersforskjeller er jeg interesert i å høre om erfaringene deres.

[Gjest vi bryr oss ikke om aldersforskjellen]

Ingen problem. Vi har hatt 5 år mellom våre to barn.Fordelen er at den eldste kan passe minsten noen timer etter skoletid hvis det trenges. De kan leke sammen og koser seg masse.

Nestemann vi får blir 10 år yngre enn førstemann i familien. Eldstemann gleder seg enormt til å passe på minsten og hjelpe til i dagligstellet. Mellomste vil da overta rollen som lekekamerat i flere år med minsten.

[trollemor;o)]

Jeg skjønner ikke hvordan dere greier å planlegge å få tette barn ved adopsjon... Det greide iallefall ikke vi. Her er det andre som styrer prosessen også får familien bli som den blir.

[Hugmee]

Jeg skjønner ikke hvordan dere greier å planlegge å få tette barn ved adopsjon... Det greide iallefall ikke vi. Her er det andre som styrer prosessen også får familien bli som den blir.

Ikke akkurat planlegging Men vi startet de nye prosessene så raskt vi kunne og håpet at ting gikk raskt. Det gjorde det ikke andre gangen (og hvertfall ikke denne gangen) men vi fikk et forholdsvis stort barn som gjorde at aldersforskjellen ble liten likevel.

Vi ser at å komme til en ny familie for nr.2 har vært vanskelig og tror at noe av grunnen til dette var hans alder. Derfor ønsker vi oss denne gangen et mindre barn, og da blir aldersforskjellen større igjen. Så det er jo begrenset med planlegging, kanskje mer ønsker...

[fillolin]

Jeg har jo ikke erfaring med dette, men har erfaring med at det ikke blir som en tror eller planlegger: vi regnet jo egentlig med langt større aldersforskjell mellom våre (og lenger ventetid i prosess nr.2) - vil bare nevne det, siden overraskelser altså kan komme underveis også i disse tider

Men ellers tror jeg ikke jeg har fått med meg at dere venter igjen, mulig jeg bare har glemt det, men uansett var det hyggelig å høre - lykke til!

[avidi]

Omstiling underveis i en prosess har jeg ingen erfaring med, men barn med stor aldersforskjell vet jeg noe om.

Vi har en egnfødt og en adoptert, det er 7,5 års aldersforskjell på dem, den eldste var nesten 8 år da vi fikk lillebror. Veldig greit med et stort søsken den første tiden, taklet lillebror best av alle. Etterhvert som de har vokst seg store har de blitt som to enebarn med ulike interesser. Men det har stort gått veldig greit og de krangler ikke mer enn søsken flest.

Fortsatt har jeg et "lite" barn å kose meg med, nyter det så lenge det varer.

[fillolin]

Kom forresten på dette med erfaringer: når det gjelder det med aldersforskjell tror jeg det kan være like mye personlighet og totalsituasjonen i familien som aldersforskjell som spiller inn på hvordan det blir, iallefall etterhvert som barna blir eldre. Jeg kjenner iallefall en familie der det er flere søsken med ganske stor aldersforskjell mellom alle (alle er nå voksne), men de har veldig sterk søskenfølelse og båndene går litt på kryss og tvers av alder egentlig. De har også mange felles minner og opplevelser og referanser, kanskje fordi familien som sådan har hatt mange fellesprosjekt. Så det spørs jo også hva slags aktiviteter familien liker å holde på med og hvordan en lever, om foreldrene velger å dele seg mellom de store og den lille f.eks. og slike ting.

[JulieDenUmulige]

Ingen problem. Vi har hatt 5 år mellom våre to barn.Fordelen er at den eldste kan passe minsten noen timer etter skoletid hvis det trenges. De kan leke sammen og koser seg masse.

Nestemann vi får blir 10 år yngre enn førstemann i familien. Eldstemann gleder seg enormt til å passe på minsten og hjelpe til i dagligstellet. Mellomste vil da overta rollen som lekekamerat i flere år med minsten.

Hei:) æ ø å

Tror ikke det med stor aldersforskjell kommer til å bli et stort problem, men der er jo forskjellig for alle. Jeg er 17 og har en lillesøster fra Colombia på sju (jeg er ikke adoptert). Vi dro og hentet henne i 2004 da jeg var 12 og hun var 2. Den eneste erfaring jeg hadde med søsken fra før var kusinene mine som jeg har et veldig nært forhold med, og de krangler hele tiden (2 års aldersforskjell mellom dem) så jeg var forberedt på krangling og at vi ikke kom til å ha et kjempegodt forhold pga aldersforskjellen var så stor.

Men jeg fikk kjempefeil! jeg og sø steren min har et utrolig godt forhold, vi krangler sjelden, og vi har heller ikke et dårlig forhold med hverandre. Jeg leser bøker for henne, vi sitter lenge og snakker om verden og alt i den, og jeg er ofte barnevakt for henne så vi kan finne på ting uavhengig av mamma og pappa, noe jeg tror er veldig bra for forholdet vårt. Nå vet ikke jeg hva som kommer til å skje i fremtiden, men jeg tror ikke vi kommer til å skli fra hverandre, siden vi har et veldig nært forhold nå. Men, som sagt, det er forskjellig med alle. Jeg har venner som har brødre og søstre med to års mellomrom, som har flyttet hjemmefra, og de har nesten ingen kontakt med søsknene sine, så jeg tror ikke det har så mye å si.

Lykke til, uansett hva det blir! Og håper ikke ventetiden blir altfor lang!