2-åring kvalt av kjærlighet på pinne.

[Bookworm]

Her er mine umiddelbare tanker om man ser bort fra det tragiske i at gutten døde.

1. Barn skal ikke ha godteri etter ettermiddagsmaten sin hver dag.

2. Så små barn skal ikke ha kjærlighet-på-pinne.

3. Overdrevent å mene produsentene skal måtte merke hver minste lille ting.

''3. Overdrevent å mene produsentene skal måtte merke hver minste lille ting.''

Fullstendig enig med deg, dette må gå inn under kategorien at foreldre må bruke sunn fornift?

[Bookworm]

Jo. Og du skulle holde deg unna meg :-) Men vi skriver jo hva vi vil, og til hvem vi vil her inne på dol da :-) Så lenge det er innenfor dol's reglement.

Slik jeg har oppdattet det, så er dere to de eldste damene her på forumer (beklager hvis jeg tar feil), men dere er faktisk også de to som oppfører seg mest barnslig:-) Litt moro å lese trådene deres...

[Bookworm]

Man blir ikke forgiftet av peanøtter! Men på små barn kan de komme i lungene, og det er særdeles farlig.

Stor forskjell! Til henne som vet alt....

''Stor forskjell! Til henne som vet alt....''

Ærlig talt, Hidi - en kan vite mye om mangt, men at man ikke vet alt, betyr ikke at man ikke vet noe.

[double]

Her er mine umiddelbare tanker om man ser bort fra det tragiske i at gutten døde.

1. Barn skal ikke ha godteri etter ettermiddagsmaten sin hver dag.

2. Så små barn skal ikke ha kjærlighet-på-pinne.

3. Overdrevent å mene produsentene skal måtte merke hver minste lille ting.

De tre punkene var også det jeg umiddelbart tenkte.

Også tenkte jeg at om det faktisk hadde stått advarsel på hver enkelt klubbe, så hva? Som om foreldrene hadde kommet til å lese det og/eller brydd seg..

[jubalong70]

''3. Overdrevent å mene produsentene skal måtte merke hver minste lille ting.''

Fullstendig enig med deg, dette må gå inn under kategorien at foreldre må bruke sunn fornift?

Definitivt

[Gjest mora2]

Her i huset er det ikke vanlig med godteri hver dag. Men folk er jo forskjellige.

En grusom sak. :0(

[Spirello]

Her er mine umiddelbare tanker om man ser bort fra det tragiske i at gutten døde.

1. Barn skal ikke ha godteri etter ettermiddagsmaten sin hver dag.

2. Så små barn skal ikke ha kjærlighet-på-pinne.

3. Overdrevent å mene produsentene skal måtte merke hver minste lille ting.

Enig! Dessuten sto det på posen at barn under tre år ikke skal ha det. Da er det ikke nødvendig å ha det på hver enkelt kjærlighet. Man burde jo kunne tenke litt selv om da.

[jubalong70]

Enig! Dessuten sto det på posen at barn under tre år ikke skal ha det. Da er det ikke nødvendig å ha det på hver enkelt kjærlighet. Man burde jo kunne tenke litt selv om da.

Helt enig

[Molynx]

Det første som slo meg var noe som egentlig er litt flaut;

"Hæ? Godteri etter maten HVER dag?"

Men jeg hadde mitt livs mest skremmende opplevelse da sønnen min var to år, og det fra en kilde man ikke til daglig anser som noen trussel.... den helnorske, gode, gammeldagse kjøttkaka!

Jepp, du leste riktig; kjøttkake. Eller en bit av en, rettere sagt.

Jeg hadde gitt sønnen min middag, skjærte opp maten på vanlig måte ( i svært små biter siden han ellers ikke ville spise) på tallerkenen hans og satt og matet ham. En venninne kom på besøk, og hun satte seg slik at jeg måtte snu på hodet (vekk fra barnet) når jeg pratet med henne. Mens jeg var opptatt med noe hun og jeg pratet om, må han ha tatt litt for mye i munnen på en gang. Jeg hørte jeg en merkelig lyd fra sønnen min og snudde meg tilbake og så på han. Fingrene hans klorte frenetisk på halsen, ansiktet var rødt og så strakte han hendene og armene desperat mot meg uten å få frem en lyd. Men øynene hans, panikkslagne, sa det tydelig: "Mamma, hjelp meg!" Jeg hørte en ekkel lyd som minnet om hvesing, før det så kom et lite "plopp" og all lyd stoppet opp. Ungen ble helt vill og gapte desperat etter luft.

Herregud så redd jeg ble! Men heldigvis blir jeg full av handling, og ikke handlingslammet, når jeg blir skikkelig redd.

Jeg ropte på mannen min og ba han komme, samtidig som jeg spratt opp og fikk ungen opp av stolen på et sekund. Snudde han rundt, holdt i bena hans så han hang opp ned. Barnet kom bare med noen halvt vesende lyder, utrolig skremmende, det var pottetett.

Når mannen min kom, beordret jeg han til å holde barnet i bena, mens jeg slo han kraftig i ryggen samtidig som jeg krafset med fingrene i svelget hans. Jeg kjente at det plutselig kom en matbit såvidt kjennbart i svelget etter et kraftig dunk, og med et skikkelig klask til i ryggen mellom skulderbladene fikk jeg tak i matbiten og vippet maten ut med pekefingeren.

Kjøttkakebiten datt i gulvet med et vått klask, og barnet som ikke hadde fått frem hverken lyd eller luft før nå, satte i å hylskrike.

DA brøt jeg sammen... jeg satt i en krok på kjøkkenet og gråt, mens mannen min trøstet barnet og venninnen min trøstet meg. "Hør, det er bra igjen nå, han gråter, han kan puste igjen, han er utenfor fare" forsøkte hun å si, men alt jeg greide å tenke var:"Tenk så nær jeg var at en jævla kjøttkakebit tok livet av sønnen min.....!"

Dagen etter var jeg hos legen med barnet, og beordret operasjon. Mandlene til barnet vårt var enorme, det visste vi, siden han var et såkalt "ørebarn". Men de ville ikke operere et så lite barn "bare" pga ørebetennelser annenhver mnd.... Nå fikk de imidlertid opp farta, det var jo livstruende store mandler.

Legen som opererte dem ut, sa etter operasjonen om mandlene:

"Det var virkelig noen reale beist!" :-) (han brukte akkurat de ordene, ja, hehe)

Etter operasjonen begynte sønnen vår å spise koteletter og biffkjøtt, noe han aldri hadde villet ha før. Nå greide han plutselig å svelge det, og fikk økt matlyst :-) Det var ikke ubehagelig å svelge mer.

Jeg får fremdeles gåsehud i dag, flere år senere, ved tanken på den kjøttkaka....