Gjest Andre i samme båt? 0 0 Skrevet 22. november 2009 Del Skrevet 22. november 2009 Jeg opplever suicidaltanker som kommer og går. Det skremmer meg. Jeg får lyst til å gi opp alt. Ofte føler jeg at livet mitt egentlig er forbi. Jeg er veldig redd for framtiden og sliter med å mobilisere mot nok til å møte livets utfordringer. Flere ganger om dagen treffer slike tanker bevissheten men så går det over igjen. Når jeg er inne i slike bølger av mismot og fortvilelse så er jeg redd for å handle på impuls. Jeg synes det er vanskelig å snakke om disse tankene fordi jeg vet at det er så uendelig mange som har det langt verre enn meg. Er dette vanlig og noe som folk flest plages av? Har dere også ønsker om å avslutte livet? At det er en løsning som "frister"? Kanskje er slike tanker bare en av livets mange skyggedaler? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest deprimert58 0 0 Skrevet 24. november 2009 Del Skrevet 24. november 2009 Har 3 forsøk bak meg ,men mine foreldre har altid reddet meg.Nå har jeg ingen som kan redde meg og dessuten barn å tenke på.Jeg synes egentlig det er feigt å rømme fra sine problemer og la de levende sitte igjen med selvbebreidelse og mange spørsmål. På den andre siden forstår jeg deg.Mine foreldre døde i jula 2004 og sorgen førte meg til dødens terskel. Men cipramil og timer hos psykolog har hjulpet meg. Det aller første du MÅ gjøre er å kontakte lege så fort som mulig.Du må ha både medisiner og noen å snakke med.Psykiater først og kanskje en psykolog siden.Alle midler er tillat for å redde et menneskeliv samme hvor dårlig og hvor lite verdt du føler deg.Disse tankene er ikke reelle og livet blir bare bedre når man er på bunnen av en dyp brønn.Det finne bare en vei,oppover. Ett godt ordtak er også dette:"Det som ikke dreper deg,gjør deg sterkere"Når ikke min kone,skillsmissen,foreldres død eller økonomiske problemer har drept meg,har jeg muligheter til å krabbe meg videre i livet og overleve først og siden komme meg videre framover,men hjelp av helevesenet og til slutt få enten uføretrygd eller komme tilbake til jobben etter en god stund.Noen trenger 6 mnd,andre trenger 2 år.På meg virker det som du trenger en akutt sykemelig og innleggelse.Men dette kan bare en lege bestemme.Lykkepiller hørste kanskje rart ut med de kommer i mange gode varianter så jeg synes du skal høre på legen og ta noen slike. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.