Er du dum, eller?

[emmelina]

Det spørsmålet fikk seksåringen min i går på SFO, ikke fra et av de andre barna, men fra en av de voksne som jobber der.

De hadde fått ordre om å stå pent i rekke før de fikk gå inn etter utelek. Sønnen min stod lengst fram, og han fikk ikke med seg at den ansatte hadde sagt at de skulle begynne å gå inn. Han har sikkert vært litt uoppmerksom kjenner jeg ham rett, men det var også en lang rekke med skrålete unger mellom ham og den voksne lengst bak. Hun hadde nok sagt fra et par ganger før hun kom med den noe ufine meldingen, men jeg liker nå uansett veldig dårlig at voksne snakker slik til mennesker som ikke bevisst har gjort noe galt.

Gutten ble lei seg, og jeg føler for å vise at jeg støtter ham her, og at jeg ikke liker sånn språkbruk.

Men hvordan tar man opp en slik ting uten at noen går i vranglås, og uten at det går enda mer ut over barnet?

[Luska]

Sånn skal ikke voksne snakke til barn, uansett foranledning. Dette hadde jeg tatt opp med SFO-leder eller rektor.

Tør jeg gjette på at den voksne som sa dette, er en ung voksen? Har nemlig en ung ansatt på mitt barns SFO som jeg også tror kunne klart å lire ut av seg noe sånt...

[emmelina]

Sånn skal ikke voksne snakke til barn, uansett foranledning. Dette hadde jeg tatt opp med SFO-leder eller rektor.

Tør jeg gjette på at den voksne som sa dette, er en ung voksen? Har nemlig en ung ansatt på mitt barns SFO som jeg også tror kunne klart å lire ut av seg noe sånt...

Nei, det var faktisk den eldste av de som jobber der. En dame som nærmer seg seksti! Jeg synes det gjør det enda mer vanskelig å ta opp. Det føles bare helt feil å skulle "oppdra" mennesker som er mye eldre enn en selv.

[Luska]

Nei, det var faktisk den eldste av de som jobber der. En dame som nærmer seg seksti! Jeg synes det gjør det enda mer vanskelig å ta opp. Det føles bare helt feil å skulle "oppdra" mennesker som er mye eldre enn en selv.

Ja, skjønner at det er vanskelig å ta opp. Jeg er selv konfliktsky, og syns sånt er lite moro å ta opp.

Du får manne deg opp! ;o)

[emmelina]

Ja, skjønner at det er vanskelig å ta opp. Jeg er selv konfliktsky, og syns sånt er lite moro å ta opp.

Du får manne deg opp! ;o)

Det går nok bra:) Jeg er vel egentlig mest bekymret fordi jeg har en tendens til å snakke rett fra levra, og det er ikke alle som takler det like bra selv om en ikke er ufin. Jeg vil jo ikke at hun skal blir sur og ta det ut på guttungen.

Jeg hadde tenkt å ta det opp direkte med henne, men du har kanskje rett i at det beste er å ta en prat med lederen hennes. Takk for svar:)

[fyrlykt]

Jeg er nok også litt konfliktsky og vil gjerne ha et godt samarbeid med de som tilbringer så mye tid med mine barn.

Jeg tror jeg ville sagt til barnet mitt at kanskje den voksne hadde en dårlig dag og derfor sa ting som hun ikke mente, men at jeg synes det var fint at han sa ifra til meg.

Så ville jeg rett og slett gitt denne personen en sjanse til, ikke tatt det opp men avventet og sett hvordan ting utviklet seg. Det kan jo hende at hun rett og slett hadde en veldig dårlig dag`? Har ikke vi alle lyst til å skrike ut enkelte dager, og kanskje vi også sier noe dumt til barna som vi i ettertid kan innrømme var dumt sagt.

[trollemor;o)]

Hm.... man sier da ikke slikt, hverken til barn eller voksne og iallefall ikke til barn!!

Kanskje du kan ta det opp med sjefen på SFO også får det bli hans/hennes oppgave å snakke med de ansatte om hva man sier og hva man ikke sier.

[trollemor;o)]

Sånn skal ikke voksne snakke til barn, uansett foranledning. Dette hadde jeg tatt opp med SFO-leder eller rektor.

Tør jeg gjette på at den voksne som sa dette, er en ung voksen? Har nemlig en ung ansatt på mitt barns SFO som jeg også tror kunne klart å lire ut av seg noe sånt...

På vår SFO er de yngste de flinkeste!

[frosken]

Du kan selvfølgelig ta det opp med enten henne eller hennes leder om du ønsker det. Men trenger man egentlig å ta opp alt man reagerer på? Voksne sier av og til ting de ikke burde ha sagt og jeg mener det fint går an å støtte sitt barn i at dette burde ikke den voksne ha sagt - (samtidig som man minner om at han må følge med på de beskjeder som gis) - uten at det er nødvendig å ta det opp med sfo.

[Kaka11365381158]

Dette skal du ikke godta.

For det første ¨å si noe slikt kan ødelegge et barns selvtillit fullstendig

For det andre så vil barna ta etter de voksne og mobbe andre på samme måte.

Slike ansatte må ut av skole og sfo. De skader langt mere enn å gjøre nytte.

Hadde noen sagt noe sånnt til noen av mine barn hadde jeg sikkert blitt rasende.

[cecily]

Jeg syns dette utbruddet var over kanten av hva som kan overses og bortforklares med en dårlig dag. Klart voksne kan si mye dumt og feil i befippelse og frustrasjon, men da må de også trekke det tilbake etterpå.

Du trenger ikke oppdra denne sfo-ansatte, det eneste du trenger å gjøre er å si at slikt mener dere er over grensen og at gutten ble lei seg.

[Liliaceae]

Jeg er nok også litt konfliktsky og vil gjerne ha et godt samarbeid med de som tilbringer så mye tid med mine barn.

Jeg tror jeg ville sagt til barnet mitt at kanskje den voksne hadde en dårlig dag og derfor sa ting som hun ikke mente, men at jeg synes det var fint at han sa ifra til meg.

Så ville jeg rett og slett gitt denne personen en sjanse til, ikke tatt det opp men avventet og sett hvordan ting utviklet seg. Det kan jo hende at hun rett og slett hadde en veldig dårlig dag`? Har ikke vi alle lyst til å skrike ut enkelte dager, og kanskje vi også sier noe dumt til barna som vi i ettertid kan innrømme var dumt sagt.

Enig med fyrlykt.

Vi alle sier noe dumt iblant, og dette bør vel gå under tabbekvoten.

Det holder med å forklare for barnet at det var feil og ikke barnets skyld at vedkommende reagerte som han/hun gjorde.

[Kaka11365381158]

Du kan selvfølgelig ta det opp med enten henne eller hennes leder om du ønsker det. Men trenger man egentlig å ta opp alt man reagerer på? Voksne sier av og til ting de ikke burde ha sagt og jeg mener det fint går an å støtte sitt barn i at dette burde ikke den voksne ha sagt - (samtidig som man minner om at han må følge med på de beskjeder som gis) - uten at det er nødvendig å ta det opp med sfo.

Jeg godtar mye synes jeg men hvis en lærer krenker mine barn som det er gjort her så reagerer jeg sterkt. Jeg er enig i at vi ikke bør reagere på alt mulig men slike utsagn som dette er så grovt at jeg mener det er oppsigelsesgrunn. Om lærere er sene til timen eller roter og surrer litt er greit. Det kan jeg godta mye av men ikke at de lager slike sår i sinnet til mine barn. Det ødelegger selvtilliten og det gjør at barn tar etter og oppfører seg på samme måte til andre.

[Gjest togli]

Jeg hadde sagt fra om en voksen hadde sagt noe slikt til mitt barn!

Ta det opp med vedkommende. Fortell at sønnen din var lei seg når han kom hjem pga dette og at du regner med det ikke vil gjenta seg.

[Orio]

Jeg godtar mye synes jeg men hvis en lærer krenker mine barn som det er gjort her så reagerer jeg sterkt. Jeg er enig i at vi ikke bør reagere på alt mulig men slike utsagn som dette er så grovt at jeg mener det er oppsigelsesgrunn. Om lærere er sene til timen eller roter og surrer litt er greit. Det kan jeg godta mye av men ikke at de lager slike sår i sinnet til mine barn. Det ødelegger selvtilliten og det gjør at barn tar etter og oppfører seg på samme måte til andre.

?

Tillegger du ikke en tankeløs bemerkning for stor betydning her?

Ingen tar skade av at dette har skjedd en gang. (Skjer det mange ganger er det selvfølgelig en helt annen sak.)

[Gjest mora2]

Dette hadde jeg sagt fra om. Slikt finner jeg meg ikke i at noen snakker til ungene mine.

[Gjest Natna]

Du kan selvfølgelig ta det opp med enten henne eller hennes leder om du ønsker det. Men trenger man egentlig å ta opp alt man reagerer på? Voksne sier av og til ting de ikke burde ha sagt og jeg mener det fint går an å støtte sitt barn i at dette burde ikke den voksne ha sagt - (samtidig som man minner om at han må følge med på de beskjeder som gis) - uten at det er nødvendig å ta det opp med sfo.

''Men trenger man egentlig å ta opp alt man reagerer på? Voksne sier av og til ting de ikke burde ha sagt ''

Er jo nettopp når man reagerer på noe man bør ta det opp,og hvis voksne sier ting de ikke burde si,bør de vel med respekt for barnet komme med en beklagelse?

Selv om det er en filleting for de voksne,kan det bety mye for et barn.

[hidi, the scorpion]

?

Tillegger du ikke en tankeløs bemerkning for stor betydning her?

Ingen tar skade av at dette har skjedd en gang. (Skjer det mange ganger er det selvfølgelig en helt annen sak.)

Ikke enig; Orio!

Tenk om vedkommende barn, allrede har slike tanker om seg selv?

Et barn drepes av negative kommentarer, men reddes av positive;)

[frosken]

Jeg godtar mye synes jeg men hvis en lærer krenker mine barn som det er gjort her så reagerer jeg sterkt. Jeg er enig i at vi ikke bør reagere på alt mulig men slike utsagn som dette er så grovt at jeg mener det er oppsigelsesgrunn. Om lærere er sene til timen eller roter og surrer litt er greit. Det kan jeg godta mye av men ikke at de lager slike sår i sinnet til mine barn. Det ødelegger selvtilliten og det gjør at barn tar etter og oppfører seg på samme måte til andre.

'' Jeg er enig i at vi ikke bør reagere på alt mulig men slike utsagn som dette er så grovt at jeg mener det er oppsigelsesgrunn. Om lærere er sene til timen eller roter og surrer litt er greit. Det kan jeg godta mye av men ikke at de lager slike sår i sinnet til mine barn. Det ødelegger selvtilliten og det gjør at barn tar etter og oppfører seg på samme måte til andre.''

Jeg synes læreren burde ha formulert seg helt annerledes, og synes også at det er greit at du sier i fra til sfo at du reagerer på det som har skjedd. Er imidlertid uenig med deg i at dette er oppsigelsesgrunn, og synes også du overreagerer i forhold til alvoret i hva som har skjedd.

[fillolin]

Nei, det var faktisk den eldste av de som jobber der. En dame som nærmer seg seksti! Jeg synes det gjør det enda mer vanskelig å ta opp. Det føles bare helt feil å skulle "oppdra" mennesker som er mye eldre enn en selv.

Ojsann, jeg synes faktisk at det gjør det litt mer alvorlig også, jeg. Slike utsagn er tross alt ikke en del av dagligtalen for de fleste på den alderen, altså ikke sånt som faller ut av munnen i tide og utide. Når det gjelder å ta opp slikt: enig i at det er vanskelig. Vi hadde en lignende situasjon i barnehagen. Valgte å ta det opp med avdelingsleder ved å fortelle hva barnet hadde sagt, altså ikke fastslå hva som hadde skjedd, men fortelle barnets versjon og så la det være opp til dem hvordan de ville reagere. Det fungerte iallefall fint den gangen. Ellers er jeg på en måte enig med dem som skriver at en ikke trenger å reagere på alt og at det (iallefall for noen barn) kan være fint å lære hvordan en forholder seg til utsagn/mennesker en ikke alltid kan klage på eller endre. Likevel, hvis barnet er tydelig lei seg synes jeg uansett det må tas opp, slik at barnet virkelig forstår at det blir tatt på alvor og at det er vits i å ta opp noe en annen gang, som det kanskje trengs enda mer.