BUP

[Gjest prust]

Hvordn går jeg frem for å få en samtale med noen fra BUP? Må jeg gå via skolen, eller er dette noe en gjør helt privat?

Må en i utgangspunktet regne med lang ventetid for en samtale dersom det ikke gjelder en akutt situasjon? Flere måneder?

For når ting fungerer fint på skolen, men at noe helt klart kan bedre på hjemmefronten, da er det BUP og ikke PPT vi skal snakke med, ikke sant?

[AneM1365380603]

Du kjenner til problemene her, og vi fikk kontakt med PPT gjennom skolen. Samtaler med sosiallærer har også vært positivt.

Skal du til BUP er det greit å kontakte fastlege først for henvisning.

[Gjest prust]

Du kjenner til problemene her, og vi fikk kontakt med PPT gjennom skolen. Samtaler med sosiallærer har også vært positivt.

Skal du til BUP er det greit å kontakte fastlege først for henvisning.

Er det "lavere terskel" med PPT?

Siden ikke kontaktlæreren ser problemene våre, så tenker jeg at de kun er relatert til familien - men kanskje PPT kan hjelpe med dette og?

[AneM1365380603]

Er det "lavere terskel" med PPT?

Siden ikke kontaktlæreren ser problemene våre, så tenker jeg at de kun er relatert til familien - men kanskje PPT kan hjelpe med dette og?

Jeg synes i allefall vi fikk god hjelp av PPT. Sønnen vår ble testet på flere områder. Den ene testen hadde så god score at lærerinna ble overrasket. Reaksjonen hennes gjorde til at det ble tatt en ny og vanskeligere test. Han fikk gode resultater der også. Konklusjonen var at han ikke alltid får utnyttet egne ressurser i en klassesituasjon.

Det ene positive var at vi fikk vite at han har alle forutsetninger for å lære. Det andre var at han får ekstra hjelp for å best mulig ta i mot kunnskap. Det tredje var at han fikk forståelse for at han ikke alltid er konsentrert i timene.

Hvis skolen ikke ser problemer ville jeg tatt kontakt med PPT først. Hvis de ikke har hjelp å tilby er fastlegen den neste på lista

[Gjest prust]

Jeg synes i allefall vi fikk god hjelp av PPT. Sønnen vår ble testet på flere områder. Den ene testen hadde så god score at lærerinna ble overrasket. Reaksjonen hennes gjorde til at det ble tatt en ny og vanskeligere test. Han fikk gode resultater der også. Konklusjonen var at han ikke alltid får utnyttet egne ressurser i en klassesituasjon.

Det ene positive var at vi fikk vite at han har alle forutsetninger for å lære. Det andre var at han får ekstra hjelp for å best mulig ta i mot kunnskap. Det tredje var at han fikk forståelse for at han ikke alltid er konsentrert i timene.

Hvis skolen ikke ser problemer ville jeg tatt kontakt med PPT først. Hvis de ikke har hjelp å tilby er fastlegen den neste på lista

Ja men - ifølge læreren så er hun høflig og grei på skolen, og sjelden i konflikter med andre.

Her hjemme er hun sur og tverr og kranglete fra hun står opp til hun legger seg. Ikke helte tiden, men veldig stor del av tiden. I kveld hadde vi besøk av min kusine, og da var hun bare blid. Tidligere på dagen da vi bare var oss, var det bråk hele tiden.

[Gjest nonicktoday]

Ta kontakt med BUP du.

PPT sin jobb er mer å tilrettelegge i forhold til skolen.

Det er forøvrig vanlig at fastlegen henviser barnet til BUP.

Og ja, på BUP er det ventetid. Men, mulig du kan få til en liten prat, hvis det skulle holde.

[Gjest togli]

Ja men - ifølge læreren så er hun høflig og grei på skolen, og sjelden i konflikter med andre.

Her hjemme er hun sur og tverr og kranglete fra hun står opp til hun legger seg. Ikke helte tiden, men veldig stor del av tiden. I kveld hadde vi besøk av min kusine, og da var hun bare blid. Tidligere på dagen da vi bare var oss, var det bråk hele tiden.

For å se det positive i dette: Hun vet godt hva som er akseptabel oppførsel siden hun oppfører seg fint ute. Dessuten vet hun at dere elsker henne uansett hva hun gjør, så hun føler seg så trygg hjemme at hun lar eventuelle frustrasjoner gå ut over dere.... Frustrasjonene trenger ikke komme av situasjoner hjemme. Det kan like gjerne være mye uro i klassen, travle dager, uoverensstemmelser med venner etc. som ligger bak.

[AneM1365380603]

Ja men - ifølge læreren så er hun høflig og grei på skolen, og sjelden i konflikter med andre.

Her hjemme er hun sur og tverr og kranglete fra hun står opp til hun legger seg. Ikke helte tiden, men veldig stor del av tiden. I kveld hadde vi besøk av min kusine, og da var hun bare blid. Tidligere på dagen da vi bare var oss, var det bråk hele tiden.

Jeg tror dere vil ha stort utbytte av å prate med PPT eller BUP Jeg har bare positive erfaringer ved å søke hjelp. Ting blir bare bedre når mange voksne prøver å finne gode løsninger )

[Gjest prust]

For å se det positive i dette: Hun vet godt hva som er akseptabel oppførsel siden hun oppfører seg fint ute. Dessuten vet hun at dere elsker henne uansett hva hun gjør, så hun føler seg så trygg hjemme at hun lar eventuelle frustrasjoner gå ut over dere.... Frustrasjonene trenger ikke komme av situasjoner hjemme. Det kan like gjerne være mye uro i klassen, travle dager, uoverensstemmelser med venner etc. som ligger bak.

Ja, jeg er glad hun oppfører seg pent på skolen. Da hun gikk i bhg jobbet vi mye med å svare andre pent, både barn og voksne. Føler at hun er ganske høflig mot andre, men mot meg og søsknene er hun så vanvittig frekk og sur :-(

[Gjest prust]

Jeg tror dere vil ha stort utbytte av å prate med PPT eller BUP Jeg har bare positive erfaringer ved å søke hjelp. Ting blir bare bedre når mange voksne prøver å finne gode løsninger )

Ja, jeg tror jeg må gjøre noe nå etter jul. Det blir så dårlig stemning, og alt forsterkes jo bare når hun oppfører seg dårlig, blir irettesatt, blir sur, og vi blir sinte - mens søsknene oppfører seg bra, får ikke kjeft - og forskjellen øker....

Men vi er nøye på å gi henne ros og gode ord når hun ikke er sint og sur - og vi koser mye med henne.

[Gjest togli]

Ja, jeg er glad hun oppfører seg pent på skolen. Da hun gikk i bhg jobbet vi mye med å svare andre pent, både barn og voksne. Føler at hun er ganske høflig mot andre, men mot meg og søsknene er hun så vanvittig frekk og sur :-(

Kjenner meg igjen der med tolvåringen min.... Hvor gammel er datteren din?

Min datter var verst for et-to år siden. Nå har det roa seg betydelig (bortsett fra når hun har PMS...). Vi fikk henne faktisk undersøkt på PPT. Skolen skjønte ikke problemet i det hele tatt siden hun er svært ressurssterk i skolesammenheng og har gode sosiale ferdigheter. Det var her hjemme hun tok ut sinne og frustrasjoner :-(

Hun slet også med mye hodepine og vi mener hovedgrunnen til problemene lå i at hun går i en ganske urolig og bråkete klasse. Hun er en type som bruker utrolig mye energi på å konsentrere seg skikkelig. Hun interesserer seg for "alt" og er 100 % med. Blir hun forstyrra så stiger irritasjonen og hun blir frustrert over at hun ikke kan ta full kontroll.. er nok litt kontrollfreak..

Vi tok henne med til Biopat som behandla henne (alternativ medisin) og etter tre behandlinger(?) ble hun mye bedre! Nå er hun ei kjempegrei jente som stort sett prøver å oppføre seg fint her hjemme også. Biopater hevder å kunne løse opp "blokkeringer" i kroppen for å få alt til å "flyte fritt" osv. Det virka iallefall veldig effektivt på henne

[Gjest prust]

Kjenner meg igjen der med tolvåringen min.... Hvor gammel er datteren din?

Min datter var verst for et-to år siden. Nå har det roa seg betydelig (bortsett fra når hun har PMS...). Vi fikk henne faktisk undersøkt på PPT. Skolen skjønte ikke problemet i det hele tatt siden hun er svært ressurssterk i skolesammenheng og har gode sosiale ferdigheter. Det var her hjemme hun tok ut sinne og frustrasjoner :-(

Hun slet også med mye hodepine og vi mener hovedgrunnen til problemene lå i at hun går i en ganske urolig og bråkete klasse. Hun er en type som bruker utrolig mye energi på å konsentrere seg skikkelig. Hun interesserer seg for "alt" og er 100 % med. Blir hun forstyrra så stiger irritasjonen og hun blir frustrert over at hun ikke kan ta full kontroll.. er nok litt kontrollfreak..

Vi tok henne med til Biopat som behandla henne (alternativ medisin) og etter tre behandlinger(?) ble hun mye bedre! Nå er hun ei kjempegrei jente som stort sett prøver å oppføre seg fint her hjemme også. Biopater hevder å kunne løse opp "blokkeringer" i kroppen for å få alt til å "flyte fritt" osv. Det virka iallefall veldig effektivt på henne

Interessant!

Hun er 8,5 år - og har hatt et voldsomt temperament siden hun var 3 år - samt sjalusi overfor lillesøster som nå er 5,5. Men mye har bedret seg etter hun begynte på skolen - så for hennes del så var den verste perioden da hun var 4-5 år.

[Gjest togli]

Interessant!

Hun er 8,5 år - og har hatt et voldsomt temperament siden hun var 3 år - samt sjalusi overfor lillesøster som nå er 5,5. Men mye har bedret seg etter hun begynte på skolen - så for hennes del så var den verste perioden da hun var 4-5 år.

Min har også hatt et voldsomt temperament. Starta ved 16 mndsalder og ble liksom aldri helt ferdig ;-) Hun sier at når hun blir skikkelig sinna, så greier hun bare ikke å styre seg. Hun ble også alltid mye verre når hun fikk i seg søtsaker og/eller var trøtt.

Det er deilig at hun nå virker helt "normal"

Biopaten sa at det ofte er bestemte hendelser som gjør at enkelte barn har slike kraftige blokkeringer. Hun lurte på om min datter kunne ha hatt skremmende opplevelser i forkant av når "trassperioden" starta. 15 mnd gammel ble hun innlagt på sykehuset med feberkramper og 16 mnd gammel ble hun "trassig" over natta.... Ikke godt å vite hva man skal tro på, men hjelp har vi iallefall fått

[Gjest prust]

Min har også hatt et voldsomt temperament. Starta ved 16 mndsalder og ble liksom aldri helt ferdig ;-) Hun sier at når hun blir skikkelig sinna, så greier hun bare ikke å styre seg. Hun ble også alltid mye verre når hun fikk i seg søtsaker og/eller var trøtt.

Det er deilig at hun nå virker helt "normal"

Biopaten sa at det ofte er bestemte hendelser som gjør at enkelte barn har slike kraftige blokkeringer. Hun lurte på om min datter kunne ha hatt skremmende opplevelser i forkant av når "trassperioden" starta. 15 mnd gammel ble hun innlagt på sykehuset med feberkramper og 16 mnd gammel ble hun "trassig" over natta.... Ikke godt å vite hva man skal tro på, men hjelp har vi iallefall fått

Mi jente var veldig rolig som baby, og en ganske normal 1-2 åring, mener jeg å huske. Da hun var 2 år og 9 mnd ble hun storesøster - og det sammenfalt jo med "treårstrassen" - men den trassperioden ble hun aldri ferdig med.

jeg har mange ganger tenkt på at for henne var det traumatisk å få en lillesøster....

Hun klarer liksom ikke å gå forbi en av de andre uten å knuffe eller pirke borti den andre, og i bilen er det et gnål uten like dersom noen kommer nær henne... I morges lå vi alle fem i seng vår og koste, og det er jo trangt, men det var bare hun som hele tiden klaget på hvor trangt det var og at andre var borti henne....

Hun roper mye, men reagerer også veldig hvis andre roper eller snakker høyt til henne. Hun hører helt normalt (jeg fikk henne testet for hørsel en ekstra gang i barenhagetiden). Når hun er alene med en av oss voksne, er hun bare grei - men hun er veldig opptatt av millimeterrettferdighet når det gjelder kos, synging, mat, godterier, tid osv.

[fillolin]

På grunnlag av det du skriver virker det som BUP er rette instans, ja. PPT er hjemlet i opplæringsloven og har strengt tatt ikke noe "med" vansker som er knyttet til familiemiljøet eller hjemmesituasjonen slik du beskriver det. Personlig er jeg heller ikke enig i at det alltid er bra å få inn flere voksenpersoner å drøfte med/samarbeide med. Noen ganger blir det bare mere søl med flere kokker... Og så er spørsmålet selvfølgelig om de har relevant kompetanse for det problemet det er snakk om. På grunnlag av det du skriver virker det også rimelig at ting fungerer bedre på skolen - og det må en jo bare være glad for, selv om det kan være frustrerende med så ulike virkeligheter Det er forøvrig heller ikke så uvanlig blant voksne - en kan jo ha både det ene og det andre samlivsproblemet og likevel være en dyktig fagperson og god kollega Hvis jeg var dere ville jeg nok søke hjelp fra BUP via legen, ja. Det finnes også private muligheter, som famlab.no og ulike privatpraktiserende psykologer som har barn og familie som spesialitet, se f.eks. www.haarklou.no (uten at jeg skal ha sagt at det er snakk om en tilknytningsforstyrrelse, men tilsvarende kompetanse hos psykologen kan være nyttig, rådene like så). Muligens kan det også være personer i barnevernet som har relevant kompetanse, evt. via de rådgiverne de knytter til seg fra BUFetat. Men om dette er urealistiske veier for dere og om det er lang ventetid hos BUP og PPT har kortere ventetid og riktig kompetanse, er det sikkert ingenting i veien for å be om hjelp der heller, om dere føler det haster. Vi lever i ganske ulike virkeligheter når det gjelder å få hjelp i dette lange landet Uansett, ikke vanskelig å forstå at surhet og gnag i det daglige sliter på - ønsker dere lykke til!

[Gjest togli]

Mi jente var veldig rolig som baby, og en ganske normal 1-2 åring, mener jeg å huske. Da hun var 2 år og 9 mnd ble hun storesøster - og det sammenfalt jo med "treårstrassen" - men den trassperioden ble hun aldri ferdig med.

jeg har mange ganger tenkt på at for henne var det traumatisk å få en lillesøster....

Hun klarer liksom ikke å gå forbi en av de andre uten å knuffe eller pirke borti den andre, og i bilen er det et gnål uten like dersom noen kommer nær henne... I morges lå vi alle fem i seng vår og koste, og det er jo trangt, men det var bare hun som hele tiden klaget på hvor trangt det var og at andre var borti henne....

Hun roper mye, men reagerer også veldig hvis andre roper eller snakker høyt til henne. Hun hører helt normalt (jeg fikk henne testet for hørsel en ekstra gang i barenhagetiden). Når hun er alene med en av oss voksne, er hun bare grei - men hun er veldig opptatt av millimeterrettferdighet når det gjelder kos, synging, mat, godterier, tid osv.

Biopaten vurderte om min datters oppførsel kunne stamme fra det at hun ble storesøster, men siden "trassen" starta før dette, så så hun ingen sammenheng der, men mer i forbindelse med feberkrampene og sykehusinnleggelsen. Hos dere virker det jo sannsynlig at det at hun fikk søsken påvirka henne i negativ retning.

Det lå et stykke inne for meg å prøve biopati, men pga veldig gode tilbakemeldinger fra andre som hadde prøvd, så måtte jeg bare ta sjansen. Det var utrolig å se hvor mye roligere og mer stabil hun ble etter et par behandlinger. Hun slutta også å prate om "uro"/"kribling" i magen. Denne uroen gjorde at hun ble så irritert for alt mulig.

[Helmi]

De gangene vi har vært i kontakt med Bup, har henvisningen gått via fastlegen.

Bup har helt sikkert mulighet til å gi akutthjelp når det er nødvendig.

Men så er det jo slik at det vel stort sett haster med alle barn som har behov for spesialisthjelp fra den kanten... Selv har jeg hatt et barn som ikke klarte å være på skolen på flere måneder, men vi måtte likevel vente i et par måneder fra henvisningen ble sendt. (Og henvisninger blir jo sjelden sendt samme dagen problemene "oppstår"). Men jeg vet at situasjonen hos Bup har forbedre seg her i distriktet i alle fall og køene ikke er fullt så lange.

Håper virkelig dere slipper å vente lenge. Det er så ille at barn ikke får hjelp med en gang behovet er der...

[waxo]

Vet ikke om du husker hva jeg har fortalt om sønnen her i huset.

Han har hatt et utrolig sinne, lav terskel for å bli irritert og sint. Det gikk alltid bare utover oss her hjemme. I barnehage og skole er og var han veloppdragen og en grei gutt.

Pga lang ventetid på BUP, tok vi ved påsketider i år kontakt med familiesenteret i kommunen, og fikk hjelp av et par utrolig flinke damer :-)

Hvis dere har et familiesenter i kommunen så er det kanskje noe å vurdere mens dere venter på BUP? Bare sånn for å være igang med noe?

Jeg har iallefall god erfaring, og gikk derfra med større selvtillit.

De hadde en del gode tips.

[Gjest prust]

Vet ikke om du husker hva jeg har fortalt om sønnen her i huset.

Han har hatt et utrolig sinne, lav terskel for å bli irritert og sint. Det gikk alltid bare utover oss her hjemme. I barnehage og skole er og var han veloppdragen og en grei gutt.

Pga lang ventetid på BUP, tok vi ved påsketider i år kontakt med familiesenteret i kommunen, og fikk hjelp av et par utrolig flinke damer :-)

Hvis dere har et familiesenter i kommunen så er det kanskje noe å vurdere mens dere venter på BUP? Bare sånn for å være igang med noe?

Jeg har iallefall god erfaring, og gikk derfra med større selvtillit.

De hadde en del gode tips.

Takk for svar! Ja, vi har et familiesenter her i bydelen vår, og jeg husker jeg var på nippet å kontakte dem da hun var 4-5 år, men lot det være. Syntes liksom det var vanskelig å få inn eksterne personer ang slike ting. Men nå tror jeg at vi er modne for å få hjelp - ikke minst for jenta sin egen skyld.

Jeg skal ta tak i det over nyttår - så det kan jo være at det blir familiesenter. Skal sørge for en time hos fastlegen i første omgang.

[Gjest prust]

De gangene vi har vært i kontakt med Bup, har henvisningen gått via fastlegen.

Bup har helt sikkert mulighet til å gi akutthjelp når det er nødvendig.

Men så er det jo slik at det vel stort sett haster med alle barn som har behov for spesialisthjelp fra den kanten... Selv har jeg hatt et barn som ikke klarte å være på skolen på flere måneder, men vi måtte likevel vente i et par måneder fra henvisningen ble sendt. (Og henvisninger blir jo sjelden sendt samme dagen problemene "oppstår"). Men jeg vet at situasjonen hos Bup har forbedre seg her i distriktet i alle fall og køene ikke er fullt så lange.

Håper virkelig dere slipper å vente lenge. Det er så ille at barn ikke får hjelp med en gang behovet er der...

Men dette er jo ikke akutt - det har vært i 5 år.... og går jo opp og ned i perioder....

Jeg tror jeg ordner en time hos fastlegen der både mannen min og jeg kan komme, og så evt få henvisning til BUP. Er det lang tid, kan vi jo kontakte familiesenteret.