Gjest Kazi 0 0 Skrevet 30. desember 2009 Del Skrevet 30. desember 2009 Ver gang jeg bli skuffet begynner jeg å grine, og kan til og med være lei meg i flere timer seinere. Jeg gikk til psykolog før, men nå har jeg sluttet fordi jeg trodde jeg var frisk - nå er jeg ganske usikker på det. Et eksempel på hvor alvorlig det er, kan være dette: Jeg kan glede meg til å få foreksempel en sjokolade i flere timer, men når jeg endelig har kommet hjem, så har noen spist sjokoladen. Jeg blir så utrolig skuffet og kan være lei meg lenge etterpå. Den verste tanken som kommer er at personen som spiste sjokoladen min, gjorde det med vilje - og ville at jeg skulle bli lei meg. Er dette en symptom på tvangstanker? alvorlig depresjon? Burde jeg gjøre noe med det, eller går det vekk med tiden? Jeg vil ikke dra tilbake til psykolog, for jeg er redd jeg skal bli mer deprimert pg. de tar fram gamle minner. Samtidig er jeg redd jeg skal skade meg selv igjen, med tanken på at personen som spiste sjokoladen gjorde det med vilje. Noe som fører til at jeg føler meg mindre verdt. Jeg begynner å bli utrolig lei av å reagere på den måten jeg gjør, når jeg blir skuffet. Problemet mitt er at jeg ikke klarer å styre det selv. Jeg trenger ditt svar! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
frosken 39 325 4 046 Skrevet 30. desember 2009 Del Skrevet 30. desember 2009 Hvor lenge har du hatt det slik? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nils Håvard Dahl, psykiater 33 514 1 010 Skrevet 31. desember 2009 Del Skrevet 31. desember 2009 Nei, dette er verken depresjon eller tvangstanker. Dette er det vi kaller personlighetsproblematikk. Når så ubetydelig stress fører til slike reaksjoner, har det noe med personlighet å gjøre. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Har det slik selv 0 0 Skrevet 31. desember 2009 Del Skrevet 31. desember 2009 Jeg kan også ta ting som for andre er bagateller, veldig tungt og jeg tolker ofte ting i verste mening. Dette vet jeg har noe med min barndom og oppvekst å gjøre. Jeg prøver å jobbe med det selv og tror egentlig beste behandling er å utsette seg selv for slike hendelser ofte og jobbe seg igjennom dem. Jeg tror og håper at fortvilelsen vil avta med tida. Vet hvordan du har det så jeg ønsker deg lykke til! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
tjohei 3 048 0 Skrevet 2. januar 2010 Del Skrevet 2. januar 2010 Høres kanskje ut som paranoid personlighetsforstyrrelse, du tolker i verste retning og at andre vil det vondt og at det var bevisst fra deres side. Et råd er å ha realistiske forventninger til andre mennesker, ikke alle har respekt for andres grenser, ikke alle er snille og man må passe på seg selv. Gjem sjokoladen din hvis det er fare for at den kan bli spist av andre. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.