Angst for å kjøre bil - hjelp!!!

[Gjest Sykklisten]

Jeg har et utrolig kjedelig problem - nemlig angst for å kjøre bil! år jeg først sitter bak rattet (å gruet meg leeenge i forkant) går det jo veldig bra. Jeg liker faktisk selve kjøringen, men tanken på at jeg må PARKERE en plass, eller kjøre et sted jeg ikke kjenner og må LETE frem i gater - herregud jeg tror jeg besvimer av skrekk! Dette er utrolig hemmende, det stopper meg på så mange områder.... Jeg finner tusen unnskyldninger for å slippe å kjøre ungene et sted hvis jeg ikke vet den eksakte adresse, eller må innom et kjøpesenter eller sentrum og lete etter parkeringsplass. Tenk om jeg må lukeparkere!!

Dååååån!

Min svake side er herved avslørt (

[Gjest Forstår deg godt]

Forstår deg godt,har det på samme måten selv! Skal øve meg når snøen er borte...

[Gjest Shira :o)]

Jeg har det også slik. Nå når det er vinter gruer jeg meg enda mer. Det går greitt i de rutene jeg kan, men blir pinglete med en gang jeg tenker på å dra lengre.

Jeg finner ikke på unnskyldninger da, jeg er ærlig om at jeg er redd på dette området.

Eneste som funker er å kjøre, jobbe med selvtilliten min.

Det at jeg er så mye dårlig (fysisk sykdom) gjør det vanskelig å øve, det er litt dumt, for det forverrer seg etter hvor lengre tid det går.

[Gjest også en mamma]

"Øve, øve, jevnt og trutt og tappert det er tingen...."

Du må trene. Rett og slett. Det er utrolig kjedelig hvis man til slutt ikke tør kjøre nesten noen steder.

En nabo av svigermor er blitt sånn. Vi spøker med at hun har "lokalt førerkort". Hun har sin faste rute som hun kan kjøre. Til butikken, til datteren, og et par andre steder. Hun kan ikke kjøre i rundkjøringer, hun kan ikke rygge for å parkere (avhengig av å kjøre rett inn og rett ut, og slett ikke lukeparkere), i tillegg er hun nå blitt engstelig for å kjøre når det er glatt og når det er mørkt. Og ja, så unngår hun å kjøre hvis det regner...

Det er hemmende. Man blir avhengig av andre. Derfor - øv så du slipper å bli så hemmet!

[Gjest Elextra]

Det eneste som hjelper er å øve.

Eksponeringsterapi, kalles det vel på fint!

Trøsten må være at svært mange føler på samme måte, i større og mindre grad.

[Gjest hos oss]

Jeg hadde det slik, etter at jeg ikke hadde kjørt bil i veldig mange år etter at jeg tok lappen.

Når vi ventet barn kjøpte vi bil, og jeg måtte begynne å kjøre, med en svært dyrebar last, først i magen - senere barnesetet, og det var skummelt.

mannen min hjalp meg masse, han bestemte at jeg skulle kjøre hver gang vi skulle et sted sammen (jeg skulle jo uansett ikke drikke vin den tiden..). Dt var tryggere å kjøre med ham ved siden av, han var rolig og flink til å ikke føle meg dum, og etter et halvt års tid var jeg mye mer komfortabel.

Nå kjører jeg hvor som helst, har alltid med GPS og føler jeg kan kjøre hvorsomhelst og til fremmede steder. Kjører midt i Oslo daglig, uten å være nervøs selv om jeg ikke vet akkurat hvilken vei jeg skal eller hvor det er enveiskjørte gater osv, som tidligere skremte meg.

[Lillemus]

Jeg kjørte opp for en god del år siden og fikk totalt kjøreskrekk etter kort tid.

Så traff jeg han som nå er mannen i mitt liv og han gikk rett og slett hen og kjøpte en gammel bil til meg og sa at:"Nå kan du kjøre din egen bil, ingen kan bli sint på deg om du skulle komme borti noe og bulke den og om det blir uoverkommelig så selger du den bare." Han er verdens roligste person og øvelseskjørte med meg 2-3 uker før han en dag sa:"Sånn, nå tar du deg en tur alene" og gikk ut av bilen. Jeg var dødsnervøs, men det gikk jo kjempefint!

Og siden har jeg knapt vært til å få ut av bilen igjen! ) Det tok lang tid før jeg ikke hadde hjertebank før jeg skulle ut og kjøre. Det tok et år før jeg torte å kjøre slik at jeg måtte skifte felt i 80-sonen - kjørte noen omveier for å havne i riktig felt fra starten av en stund ja! :-D Fremdeles er jeg ei pingle på parkering og rygging, men det går! Jeg parkerer stort sett sånn til at jeg ikke står i fare for å komme borti noen eller at noen kommer borti meg - ergo må jeg tåle å gå noen meter bort til butikkdøra. *Hehe*

Så mitt råd er rett og slett - bare gjør det! Det går bra! )

[Lillemus]

[quote name=Shira )' timestamp='1262866111' post='4281862]

Jeg har det også slik. Nå når det er vinter gruer jeg meg enda mer. Det går greitt i de rutene jeg kan, men blir pinglete med en gang jeg tenker på å dra lengre.

Jeg finner ikke på unnskyldninger da, jeg er ærlig om at jeg er redd på dette området.

Eneste som funker er å kjøre, jobbe med selvtilliten min.

Det at jeg er så mye dårlig (fysisk sykdom) gjør det vanskelig å øve, det er litt dumt, for det forverrer seg etter hvor lengre tid det går.

''Nå når det er vinter gruer jeg meg enda mer.''

Samme her, er ikke glad i kjøre på vinterføre nei. ( Men når jeg må så tenker jeg at jeg har bare godt av å trene på det! Og holder man en fornuftig hastighet i forhold til føret og god avstand til bilen foran så går det jo stort sett helt fint. )

[mariaflyfly]

Jeg kjørte opp for en god del år siden og fikk totalt kjøreskrekk etter kort tid.

Så traff jeg han som nå er mannen i mitt liv og han gikk rett og slett hen og kjøpte en gammel bil til meg og sa at:"Nå kan du kjøre din egen bil, ingen kan bli sint på deg om du skulle komme borti noe og bulke den og om det blir uoverkommelig så selger du den bare." Han er verdens roligste person og øvelseskjørte med meg 2-3 uker før han en dag sa:"Sånn, nå tar du deg en tur alene" og gikk ut av bilen. Jeg var dødsnervøs, men det gikk jo kjempefint!

Og siden har jeg knapt vært til å få ut av bilen igjen! ) Det tok lang tid før jeg ikke hadde hjertebank før jeg skulle ut og kjøre. Det tok et år før jeg torte å kjøre slik at jeg måtte skifte felt i 80-sonen - kjørte noen omveier for å havne i riktig felt fra starten av en stund ja! :-D Fremdeles er jeg ei pingle på parkering og rygging, men det går! Jeg parkerer stort sett sånn til at jeg ikke står i fare for å komme borti noen eller at noen kommer borti meg - ergo må jeg tåle å gå noen meter bort til butikkdøra. *Hehe*

Så mitt råd er rett og slett - bare gjør det! Det går bra! )

Jeg husker at du skreiv om da du begynte å kjøre igjen.

Å lukeparkere handler forresten heller ikke om annet enn trening. Jeg unngikk det alltid før, men etter å ha bodd noen år i et strøk der det ikke var flust av plasser, var jeg nødt til å gjøre det oftere, og da blei jeg flinkere. Nå har jeg blitt en rev på lukeparkering, etter å ha kjørt til skolen i over ett år og må få bilen inn i ordentlig trange luker nesten hver eneste dag.

[Gjest en bit om gangen]

Jeg tok lappen da jeg var ganske ung, i utlandet, og lærte aldri å lukeparkere. Gruet meg fælt for dette.

Noen år etter jeg tok lappen, ringte jeg en kjøreskole og bestilte 1 privattime kun for å lære å lukeparkere. Da ble det faktisk veldig lett, bare jeg skjønte hvordan! Etter dette har det vært null problem.

Hvis du deler problemet ditt opp i færre biter, og tar for deg en bit om gangen til å øve på, vil det gå lettere etter hvert.

[Lillemus]

Jeg husker at du skreiv om da du begynte å kjøre igjen.

Å lukeparkere handler forresten heller ikke om annet enn trening. Jeg unngikk det alltid før, men etter å ha bodd noen år i et strøk der det ikke var flust av plasser, var jeg nødt til å gjøre det oftere, og da blei jeg flinkere. Nå har jeg blitt en rev på lukeparkering, etter å ha kjørt til skolen i over ett år og må få bilen inn i ordentlig trange luker nesten hver eneste dag.

Lukeparkering har jeg ikke prøvd meg på ennå, men man skal aldri si aldri. )

[Gjest J31!]

Har du noen som kan være med deg å trene på parkering?

Er sikker på at du klarer det!

[Katt-ja]

Lukeparkering har jeg ikke prøvd meg på ennå, men man skal aldri si aldri. )

Synes det er ufattelig sjelden (jeg bor ikke i Oslo - eller en stor by i det hele tatt, da) at lukeparkering trengs...

[Gjest Sykklisten]

Har du noen som kan være med deg å trene på parkering?

Er sikker på at du klarer det!

Jeg har lukeparkert der jeg ikke har det minste valg, jeg hører min egen puls, jeg ser sikkert ut som et vilt dyr der jeg sitter å hiver på rattet! Når jeg omsider får bilen på plass, er jeg så skjelven at det er vanskelig å låse bilen.

Jeg kan ikke annet enn humre å le av meg selv her jeg sitter, men kan love at jeg ikke har særlig humor neste gang jeg skal ut å parkere! Jepp, løsningen er å trene, min mann skal til livs om han vil eller ei. Når det er så hemmende som dette, vet jeg jo at det eneste jeg kan gjøre er å trene. Dessuten, tror jammen jeg føler meg litt bedre bare ved å lese at så mange er i samme situasjon ;o)

Ute i å kjørte bil i jobbsammenheng i dag, bare en svipptur. Jeg begynte å grue meg i går, vi har så grusom trang parkering utenfor! Jeg satt som en katt på kontoret å fulgte med på at biler kjørte ut i morres, så snart det var ledig rundt den lille firmabilen, skjøt jeg fart og svingte avgårde. Fullfart, slik at det ikke var biler tilbake når jeg skulle parkere igjen.

Er det mulig? Godt voksen som jeg er, snakk om selvtillitt!

[Lillemus]

Synes det er ufattelig sjelden (jeg bor ikke i Oslo - eller en stor by i det hele tatt, da) at lukeparkering trengs...

Jeg har også så lite bruk for å kunne det at jeg ikke har giddet lære meg det og jeg er redd jeg kommer til å glemme det ganske fort. )

[Gjest Sykklisten]

Synes det er ufattelig sjelden (jeg bor ikke i Oslo - eller en stor by i det hele tatt, da) at lukeparkering trengs...

Da er du heldig tror jeg, i de aller fleste tilfellene der jeg skal parkere i byen eller på kjøpesenteret, er det så fullt at jeg MÅ mellom to biler.... Senest på mandag, jeg sto i kø og ventet på å kjøre inn. For å si det slik, jeg såg sikkert veldig rar ut i ansiktet, som min datter pleier å si når jeg skal parkere eller lete frem i gater )

[Lillemus]

Jeg har lukeparkert der jeg ikke har det minste valg, jeg hører min egen puls, jeg ser sikkert ut som et vilt dyr der jeg sitter å hiver på rattet! Når jeg omsider får bilen på plass, er jeg så skjelven at det er vanskelig å låse bilen.

Jeg kan ikke annet enn humre å le av meg selv her jeg sitter, men kan love at jeg ikke har særlig humor neste gang jeg skal ut å parkere! Jepp, løsningen er å trene, min mann skal til livs om han vil eller ei. Når det er så hemmende som dette, vet jeg jo at det eneste jeg kan gjøre er å trene. Dessuten, tror jammen jeg føler meg litt bedre bare ved å lese at så mange er i samme situasjon ;o)

Ute i å kjørte bil i jobbsammenheng i dag, bare en svipptur. Jeg begynte å grue meg i går, vi har så grusom trang parkering utenfor! Jeg satt som en katt på kontoret å fulgte med på at biler kjørte ut i morres, så snart det var ledig rundt den lille firmabilen, skjøt jeg fart og svingte avgårde. Fullfart, slik at det ikke var biler tilbake når jeg skulle parkere igjen.

Er det mulig? Godt voksen som jeg er, snakk om selvtillitt!

Som Mrxx har sagt til meg - få tak i plaskjegler, pappkasser eller noe annet det ikke gjør noe at du kjører på og øv - øv - øv med det som markører! Men jeg har ikke gjort det da...

[Lillemus]

Da er du heldig tror jeg, i de aller fleste tilfellene der jeg skal parkere i byen eller på kjøpesenteret, er det så fullt at jeg MÅ mellom to biler.... Senest på mandag, jeg sto i kø og ventet på å kjøre inn. For å si det slik, jeg såg sikkert veldig rar ut i ansiktet, som min datter pleier å si når jeg skal parkere eller lete frem i gater )

I byen er det vel ofte lukeparkering ja, men ikke ved kjøpesentra? Der står man vel stort sett side ved side?

[Gjest Sykklisten]

I byen er det vel ofte lukeparkering ja, men ikke ved kjøpesentra? Der står man vel stort sett side ved side?

Jeg opplever så ofte at det er fullt mellom rekkene, og at det bare er èn eller annen plass ledig mellom to biler. Det er ofte trangt og jeg må luke meg inn.

Grusomt!

[Katt-ja]

Da er du heldig tror jeg, i de aller fleste tilfellene der jeg skal parkere i byen eller på kjøpesenteret, er det så fullt at jeg MÅ mellom to biler.... Senest på mandag, jeg sto i kø og ventet på å kjøre inn. For å si det slik, jeg såg sikkert veldig rar ut i ansiktet, som min datter pleier å si når jeg skal parkere eller lete frem i gater )

Parkere mellom to biler, altså med de andre bilenes sider på hver side av din bil, heter vel ikke lukeparkering? Denne typen parkering har jeg ikke noe problem med - og sånn parkerer man jo det meste av tiden.

Det jeg forbinder med ordet lukeparkering er langsetter en vei, med en bil bak og en bil foran. Det er kronglete (hvis det er litt trangt) - om man ikke har trengt å lære seg det ;-)