FU: Passord

[nick]

Jeg har forandret mine passord så Sheila ikke lengre har adgang til min del av PC'n, mine emailer, etc. Disse har vært helt åpne frem til nå, men nå er det slutt. Jeg vil ha et privatliv på nett, ikke for at jeg har noe på gang eller har noe å skjule (som hun tror), men jeg er dritlei av å bli fotfulgt på nettet og sjekket for at hun skal ka kontroll og føle seg trygg.

Hun svarer med at dette tror hun ikke hun kan leve med. Jeg har bestillt automatisk døråpner så hun ikke trenger å slamre med døra.

Spørsmålet er: Er det normalt å ha fullt innsyn i alt partneren har tilgang til på nett? Hvordan har dere det?

[Gjest jul med din glede]

Det håper jeg virkelig ikke er normalt. Jeg er skilt og husker at min eks syntes det var greit å rote i veska mi, lese brev og emailer. Jeg ble gal av det. Jeg hadde ofte følsomme papirer pga. jobb som han ikke hadde noe med å se og i tillegg kunne jeg ha korrespondanse med venner som det var ingen selvfølge at han skulle se.

[Axcia]

''Jeg har bestillt automatisk døråpner så hun ikke trenger å slamre med døra.''

*LOL*

Jeg vet påloggingspassord til mannens bruker, men ikke passord til facebook (tror det logges automatisk på?), osv. Hva i alle dager skal jeg med det? Jeg stoler faktisk på han. *hehe*

[Glimtipper]

Vi har hver vår PC og det er sjeldent jeg bruker hans eller han bruker min. Når det allikevel skjer, så har vi ikke noe å skjule, men vi har heller ikke noe å sjekke. Jeg leser ikke hans e-mail, han leser ikke min. Han kan bruke min mobil uten å spørre og omvendt, men vi går ikke akkurat inn for å lese hverandres meldinger eller lignende.

Så din holdning er normalt i mine øyne, i alle fall.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg vet ikke hvilke steder min mann besøker på nett. Hadde jeg lurt på det, ville jeg sikkert bare spurt han.

Jeg har ikke passord til hverken hans PC eller mobil, og har ingen interesse i å ha det heller.

Vet ikke om han vet hvilke nettsteder jeg besøker.

selv om vi er gift med hverandre, så må hver av oss få ha en "privatsone". Dette er for oss en selvfølge. Så selvfølgelig at vi faktisk aldri har snakket om det! Det bare _er_ sånn.

[jubalong70]

Jeg vet min manns passord og han vet mine. Men det betyr ikke at vi snoker på hverandres pc'er eller mobiler.

Så vidt jeg vet har ingen av oss noe å skjule for den andre, og da gjør det meg heller ingen ting om han kan komme inn og se det jeg holder på med.

Det er, for oss, praktisk å ha tilgang på den andres ting, da ungene innimellom okkuperer f.eks. min pc. Jeg synes det er praktisk å da kunne bruke hans om det er nødvendig.

Men enhver må kjenne hvor ens grenser går.

Om du ikke føler deg komfortabel med at din Sheila har tilgang på ditt, så har du full rett til å beskytte deg. Vær bare klar over at det kan oppleves skremmende at du plutselig ikke vil at hun skal se hva du driver med...

[Lillemus]

Jeg kommer ikke engang inn på pc'n til min kjære for han har fingeravtrykk-gjenkjenning for å kunne bruke den! *Hehe* Men jeg får låne den om jeg spør da, da åpner han den for meg.

Mailen hans har jeg ikke peiling på, hva skal jeg der inne å gjøre? Men om jeg tidligere hadde hatt fullt innsyn og han brått hadde nektet så hadde jeg vel begynt å stusse litt.

[Gjest Her går det om hverandre]

Jeg vet mye av hans passord, for jeg er den som kan data hos oss så jeg lager passordene

Men jeg gir blanke i hva han får av mailer og sånn. Stoler hundre prosent på ham sånn sett og han kan også såpass lite at han bare surfer litt rundt og mottar noe mail.

Han har ingen bruk for mine passord, men hvis han trenger min pc for noe en dag (min har en tendens til å stå åpen hele dagen) så får han gå inn uten problemer.

Passordene til bankkort og sånn kan vi ikke utenadt (hverandre sin) men vi gir dem til hverandre ved behov.

[Gjest Åpenhet er viktig]

Vi har felles innboks på e-postene, så den er grei. Vi har også et word-dokument (med passord! :-)) hvor alle passord, pinkoder osv. står, så i teorien har vi tilgang på hverandres alt.

Mobiltelefonene ligger "og slenger" rundt om, så hvis vi vil kan vi sjekke hverandres. Men det gjør vi ikke, har ikke noe der å gjøre. Er heller aldri inne på hverandres Facebookprofil, hvorfor skulle vi det?

Jeg kan lett finne ut hvor på nettet min mann ferdes, men det interesserer meg ikke.

Full åpenhet er viktig for oss, men det betyr ikke at vi nødvendigvis benytter oss av den. Men jeg er helt sikker på at det hjelper til med å holde oss på matta.

[Gjest sjøstjerna]

Vi har felles innboks på e-postene, så den er grei. Vi har også et word-dokument (med passord! :-)) hvor alle passord, pinkoder osv. står, så i teorien har vi tilgang på hverandres alt.

Mobiltelefonene ligger "og slenger" rundt om, så hvis vi vil kan vi sjekke hverandres. Men det gjør vi ikke, har ikke noe der å gjøre. Er heller aldri inne på hverandres Facebookprofil, hvorfor skulle vi det?

Jeg kan lett finne ut hvor på nettet min mann ferdes, men det interesserer meg ikke.

Full åpenhet er viktig for oss, men det betyr ikke at vi nødvendigvis benytter oss av den. Men jeg er helt sikker på at det hjelper til med å holde oss på matta.

''Men jeg er helt sikker på at det hjelper til med å holde oss på matta''

vi holder oss på matta..... uten å automatisk ha tilgang til alt på hverandres PC/mobil.

[Lillemus]

''Men jeg er helt sikker på at det hjelper til med å holde oss på matta''

vi holder oss på matta..... uten å automatisk ha tilgang til alt på hverandres PC/mobil.

''vi holder oss på matta..... uten å automatisk ha tilgang til alt på hverandres PC/mobil.''

Samme her, jeg stusset også litt på den der. Om det eneste som hadde holdt min kjære på matta var at jeg kunne finne det ut (via hans mobil eller pc) hadde det vært svært trist.

[soleil]

Vi har felles innboks på e-postene, så den er grei. Vi har også et word-dokument (med passord! :-)) hvor alle passord, pinkoder osv. står, så i teorien har vi tilgang på hverandres alt.

Mobiltelefonene ligger "og slenger" rundt om, så hvis vi vil kan vi sjekke hverandres. Men det gjør vi ikke, har ikke noe der å gjøre. Er heller aldri inne på hverandres Facebookprofil, hvorfor skulle vi det?

Jeg kan lett finne ut hvor på nettet min mann ferdes, men det interesserer meg ikke.

Full åpenhet er viktig for oss, men det betyr ikke at vi nødvendigvis benytter oss av den. Men jeg er helt sikker på at det hjelper til med å holde oss på matta.

Er ikke så lurt å skrive opp alle koder på et word-dokument. Om pcen blir hacket eller stjålet så ligger alle koder lett tilgjengelig om vedkommende løser koden eller på annen måte klarer å åpne dokumentet.

[siameser]

Vi har felles innboks på e-postene, så den er grei. Vi har også et word-dokument (med passord! :-)) hvor alle passord, pinkoder osv. står, så i teorien har vi tilgang på hverandres alt.

Mobiltelefonene ligger "og slenger" rundt om, så hvis vi vil kan vi sjekke hverandres. Men det gjør vi ikke, har ikke noe der å gjøre. Er heller aldri inne på hverandres Facebookprofil, hvorfor skulle vi det?

Jeg kan lett finne ut hvor på nettet min mann ferdes, men det interesserer meg ikke.

Full åpenhet er viktig for oss, men det betyr ikke at vi nødvendigvis benytter oss av den. Men jeg er helt sikker på at det hjelper til med å holde oss på matta.

Monsen og jeg møttes på nettet.

Vi kan begge sitte på nettet midt i stua, og ingen av oss ville finne på å mistenke den andre for å gjøre noe uærlig. Vi vet begge at den andre bruker nettet til ting den andre rett og slett ikke er interessert I...for hans del er det mye prat om programmering, og jeg liker å lese eventyr-historier og spille rpg. Det føles det samme om han kikker på skjermen min som om han skulle lese over skuldra mi i ei bok...irriterende, men ikke invaderende.

Er sheila kanskje ikke vant til å bruke nettet selv? Høres det skremmende og ukjent ut for henne?

[siameser]

Monsen og jeg møttes på nettet.

Vi kan begge sitte på nettet midt i stua, og ingen av oss ville finne på å mistenke den andre for å gjøre noe uærlig. Vi vet begge at den andre bruker nettet til ting den andre rett og slett ikke er interessert I...for hans del er det mye prat om programmering, og jeg liker å lese eventyr-historier og spille rpg. Det føles det samme om han kikker på skjermen min som om han skulle lese over skuldra mi i ei bok...irriterende, men ikke invaderende.

Er sheila kanskje ikke vant til å bruke nettet selv? Høres det skremmende og ukjent ut for henne?

Opps, denne skulle til nick.

[Gjest Åpenhet er viktig]

''Men jeg er helt sikker på at det hjelper til med å holde oss på matta''

vi holder oss på matta..... uten å automatisk ha tilgang til alt på hverandres PC/mobil.

Ser at den kan misforstås. Poenget mitt er at jeg tror ALLE kan falle for noen, få lyst på et eventyr eller en fling i løpet av et langt liv. Ved å ha ting skjult, ved å leve et parallelt liv, tror jeg det er mye lettere å la slike ønsker få utløp.

Jeg _ønsker_ ikke å falle for noen, jeg _ønsker_ ikke å få varme følelser for noen, og jeg ser at det å heller ikke ha muligheten til det gjør at jeg ikke søker mot det.

[Gjest Åpenhet er viktig]

''vi holder oss på matta..... uten å automatisk ha tilgang til alt på hverandres PC/mobil.''

Samme her, jeg stusset også litt på den der. Om det eneste som hadde holdt min kjære på matta var at jeg kunne finne det ut (via hans mobil eller pc) hadde det vært svært trist.

Se mitt svar til sjøstjerna.

[Gjest Åpenhet er viktig]

Er ikke så lurt å skrive opp alle koder på et word-dokument. Om pcen blir hacket eller stjålet så ligger alle koder lett tilgjengelig om vedkommende løser koden eller på annen måte klarer å åpne dokumentet.

Det er vi veldig klar over, men ett sted må man ha en oversikt, rett og slett, og vi satser på å verken bli hacket eller utsatt for innbrudd.

Hvordan gjør du/dere det?

[Gjest sjøstjerna]

Ser at den kan misforstås. Poenget mitt er at jeg tror ALLE kan falle for noen, få lyst på et eventyr eller en fling i løpet av et langt liv. Ved å ha ting skjult, ved å leve et parallelt liv, tror jeg det er mye lettere å la slike ønsker få utløp.

Jeg _ønsker_ ikke å falle for noen, jeg _ønsker_ ikke å få varme følelser for noen, og jeg ser at det å heller ikke ha muligheten til det gjør at jeg ikke søker mot det.

Fint at dere har funnet et system som fungerer for dere. Akkurat som vi har funnet et system som er bra for oss. :-)

Jeg har heller ikke hatt ønske om å falle for noen andre. Jeg gjorde det likevel.... Kunne latt det blomstre- eller kunne la ilden kveles ved å ikke gi det næring. Jeg gjorde det siste.

Hvorvidt vi har fri tilgang til hverandres passord eller ikke hadde ingenting å si på det der.

Folk må gjøre det som fungere best for dem. :-)

[morsan]

Vi har ikke passord for hver våre områder på felles pc, så vi kan i prinsippet sjekke hverandres logg. Men hverandres email-passord kjenner vi ikke til.

Men jeg ser at det er mer problematisk å _innføre_ passord etter at det en periode har vært full åpenhet om dette, fremfor at man har startet med ikke å ha fullt innsyn.

[Gjest Åpenhet er viktig]

Fint at dere har funnet et system som fungerer for dere. Akkurat som vi har funnet et system som er bra for oss. :-)

Jeg har heller ikke hatt ønske om å falle for noen andre. Jeg gjorde det likevel.... Kunne latt det blomstre- eller kunne la ilden kveles ved å ikke gi det næring. Jeg gjorde det siste.

Hvorvidt vi har fri tilgang til hverandres passord eller ikke hadde ingenting å si på det der.

Folk må gjøre det som fungere best for dem. :-)

Ja, det funker for oss, men jeg har ikke sagt at man ikke allikevel kan falle for noen andre. Jeg tror bare at man gjør det hele litt mer - hm - vanskelig, da, ved å ikke ha veldig parallelle liv.

Nå er det ikke slik at vi vokter hverandres liv, det er bare åpent, ingen skott mellom mitt og ditt. Vi har også fullstendig felles økonomi, med felles konto, så vi lever nok med mindre skott enn de fleste.

Allikevel føler i alle fall jeg at jeg har privatliv, jeg har det egne rommet jeg trenger.

Som du sier, det viktigste er at man har det på en slik måte at begge er komfortable med det.