FU: Passord

[Gjest Åpenhet er viktig]

Jeg husker mine passord, mannen min husker sine. Det er ikke noe problem, hvis man bare har de rette knaggene å henge dem på.

Wow! Det er jo snakk om massevis av tallkombinasjoner, og ikke minst laaaaange nummer. Imponerende!

(Jeg snakker ikke bare om passord, da, men om kortnummer på kredittkort, personnummer, passnummer, forsikringsnummer, busskortnummer, passord for innlogging på diverse nettsider osv. Husker dere alt dette også?)

Vi husker også egne pinkoder til telefon og visakortet, helt sløve er vi ikke, men vi husker ikke hverandres.

[Mrs. Wallace]

Wow! Det er jo snakk om massevis av tallkombinasjoner, og ikke minst laaaaange nummer. Imponerende!

(Jeg snakker ikke bare om passord, da, men om kortnummer på kredittkort, personnummer, passnummer, forsikringsnummer, busskortnummer, passord for innlogging på diverse nettsider osv. Husker dere alt dette også?)

Vi husker også egne pinkoder til telefon og visakortet, helt sløve er vi ikke, men vi husker ikke hverandres.

Jada, det er veldig mange passord og tallkombinasjoner. Bare på jobben har jeg tre forskjellige innloggingspassord og to pin-koder å huske. I tillegg er det de private: tre mailkontoer, to bankkort, nettbank, forskjellige nettsamfunn og nettbutikker etc. Men det handler som sagt om å bruke husketeknikker, altså finne "knagger".

Tenkt eksempel: Si at en pin-kode feks er 938977. Da kan jeg feks tenke at jeg var russ i -93, på språkreise i -89 og at broren min Per er født i -77. Altså russ, reise, Per. Så lager man et mentalt bilde av det. Eller man kan lage rim og regler, eller sette melodi til kombinasjonene.

På den måten husker jeg til og med lange utenlandstelefonnumre til folk som har flyttet og byttet nummer for mange år siden. Akkurat sånt hadde forsåvidt vært greit å glemme, men jeg har ikke funnet delete-knappen ennå.

[Katt-ja]

Vi har en utskrift i bankboksen, men det er i overkant upraktisk å reise dit ned hver gang man trenger ett av disse tallene.

Hva gjør dere?

Ja, jeg er klar over at det er å regne som uaktsomt, men vi vet ikke om noen annen måte å gjøre det på.

Det finnes en freeware som heter PasswordSafe som jeg har hørt mange skryte av...

[Glimtipper]

Vi har en utskrift i bankboksen, men det er i overkant upraktisk å reise dit ned hver gang man trenger ett av disse tallene.

Hva gjør dere?

Ja, jeg er klar over at det er å regne som uaktsomt, men vi vet ikke om noen annen måte å gjøre det på.

''Hva gjør dere?''

Jeg har alt i hodet. Passer på å ha passord som er like enkelte steder og rulere mellom tre-fire forskjellige. Pinkoder er ikke noe problem.

Kanskje det er alderen min som gjør det mulig for meg å huske alle sammen?

[Glimtipper]

Wow! Det er jo snakk om massevis av tallkombinasjoner, og ikke minst laaaaange nummer. Imponerende!

(Jeg snakker ikke bare om passord, da, men om kortnummer på kredittkort, personnummer, passnummer, forsikringsnummer, busskortnummer, passord for innlogging på diverse nettsider osv. Husker dere alt dette også?)

Vi husker også egne pinkoder til telefon og visakortet, helt sløve er vi ikke, men vi husker ikke hverandres.

Men kjære... Personnummer er jo en selvfølge at man kan - sitt eget, mener jeg. Du har ikke behov for andres til enhver tid. I så fall kan du finne det i passet eller på fødselsattesten eller på skattekortet.

Busskortnummer? Det står da på busskortet. Kredittkortnummer? Det står på kredittkortet.

Hvorfor trenger du alle disse numrene tilgjengelig på datamaskinen i tillegg?

Og dette høres, ærlig talt, grovt uaktsomt ut.

[Gjest Åpenhet er viktig]

''Hva gjør dere?''

Jeg har alt i hodet. Passer på å ha passord som er like enkelte steder og rulere mellom tre-fire forskjellige. Pinkoder er ikke noe problem.

Kanskje det er alderen min som gjør det mulig for meg å huske alle sammen?

Tja, det er kanskje alderen som "mobber" meg, men jeg greier det bare ikke. Har ett "fast" som brukes der det er mulig å velge passord selv og som det ikke er kritisk om noen finner ut, men det er jo mange man bare får tildelt.

Sukk. Skulle vært bare 25 igjen. He-he.

[Gjest Elextra]

''Er det normalt å ha fullt innsyn i alt partneren har tilgang til på nett? Hvordan har dere det?''

Nei, vi har hver vår pc, jeg kjenner ingen av min manns passord og han ikke mine.

Men om vi bestandig hadde visst hverandres passord og sett hverandres mailer ville jeg nok lurt dersom min mann plutselig skulle ønske å endre på dette.

[Gjest Åpenhet er viktig]

Men kjære... Personnummer er jo en selvfølge at man kan - sitt eget, mener jeg. Du har ikke behov for andres til enhver tid. I så fall kan du finne det i passet eller på fødselsattesten eller på skattekortet.

Busskortnummer? Det står da på busskortet. Kredittkortnummer? Det står på kredittkortet.

Hvorfor trenger du alle disse numrene tilgjengelig på datamaskinen i tillegg?

Og dette høres, ærlig talt, grovt uaktsomt ut.

Mitt egen personnummer kan jeg jo, selvfølgelig, men ungenes og gubbens kan jeg ikke.

Kredittkortnummer, passnummer og busskortnummer er viktige å ha om man mister dem, så sent som før jul trengte vi busskortnummeret for minstemor som hadde mistet sitt.

Lisensnummer også, forresten, det trenger man stadig vekk.

Har du noen annen metode for å ta vare på slikt så er jeg svært lydhør.

[Gjest Åpenhet er viktig]

Jada, det er veldig mange passord og tallkombinasjoner. Bare på jobben har jeg tre forskjellige innloggingspassord og to pin-koder å huske. I tillegg er det de private: tre mailkontoer, to bankkort, nettbank, forskjellige nettsamfunn og nettbutikker etc. Men det handler som sagt om å bruke husketeknikker, altså finne "knagger".

Tenkt eksempel: Si at en pin-kode feks er 938977. Da kan jeg feks tenke at jeg var russ i -93, på språkreise i -89 og at broren min Per er født i -77. Altså russ, reise, Per. Så lager man et mentalt bilde av det. Eller man kan lage rim og regler, eller sette melodi til kombinasjonene.

På den måten husker jeg til og med lange utenlandstelefonnumre til folk som har flyttet og byttet nummer for mange år siden. Akkurat sånt hadde forsåvidt vært greit å glemme, men jeg har ikke funnet delete-knappen ennå.

Jeg tror vi bare kan konkludere med at du er smartere enn meg... Det der er jeg ikke skrudd sammen for å fikse, selv om jeg også har gamle telefonnummer i hodet. Tror jeg kan ta alle mine klassevenners telefonnummer fra 1982 på rams! He-he. Ikke at jeg trenger dem, de har alle flytta hjemmefra (heldigvis), men tallene der sitter.

Som sagt, jeg greier jo noen, da, men det er disse man ikke bruker absolutt i det daglige jeg ikke fikser.

[Glimtipper]

Mitt egen personnummer kan jeg jo, selvfølgelig, men ungenes og gubbens kan jeg ikke.

Kredittkortnummer, passnummer og busskortnummer er viktige å ha om man mister dem, så sent som før jul trengte vi busskortnummeret for minstemor som hadde mistet sitt.

Lisensnummer også, forresten, det trenger man stadig vekk.

Har du noen annen metode for å ta vare på slikt så er jeg svært lydhør.

Jeg vil da foreslå å ha det skrevet ned fysisk, ikke digitalt. Og ikke alt samlet på ett sted!

[Gjest Elextra]

Det er vi veldig klar over, men ett sted må man ha en oversikt, rett og slett, og vi satser på å verken bli hacket eller utsatt for innbrudd.

Hvordan gjør du/dere det?

''Det er vi veldig klar over, men ett sted må man ha en oversikt, rett og slett, og vi satser på å verken bli hacket eller utsatt for innbrudd.

Hvordan gjør du/dere det?''

Jeg har en egen mappe i webmailen med diverse passord, passnummer, kontonummer med mer. Dette kan sjekkes fra hvor som helst - genialt :-).

[Gjest Åpenhet er viktig]

''Det er vi veldig klar over, men ett sted må man ha en oversikt, rett og slett, og vi satser på å verken bli hacket eller utsatt for innbrudd.

Hvordan gjør du/dere det?''

Jeg har en egen mappe i webmailen med diverse passord, passnummer, kontonummer med mer. Dette kan sjekkes fra hvor som helst - genialt :-).

Hm... Kan du forklare meg forskjellen på webmail og sånn vanlig mail jeg har nå?

[Gjest Åpenhet er viktig]

Jeg vil da foreslå å ha det skrevet ned fysisk, ikke digitalt. Og ikke alt samlet på ett sted!

Mulig jeg er treig, men hvorfor er det bedre å ha det på et ark enn på en PC i et passordstengt dokument?

[Gjest Elextra]

Hm... Kan du forklare meg forskjellen på webmail og sånn vanlig mail jeg har nå?

Med webmail mener jeg kontoer som hotmail, gmail, yahoo m.m. som ligger på internett og ikke er tilknyttet en spesiell PC.

[Gjest Åpenhet er viktig]

Med webmail mener jeg kontoer som hotmail, gmail, yahoo m.m. som ligger på internett og ikke er tilknyttet en spesiell PC.

Ah, da skjønte jeg det forsåvidt egentlig, har bare aldri brukt det ordet. :-)

Men er det bedre mht hacking, da?

[Gjest Elextra]

''Hva gjør dere?''

Jeg har alt i hodet. Passer på å ha passord som er like enkelte steder og rulere mellom tre-fire forskjellige. Pinkoder er ikke noe problem.

Kanskje det er alderen min som gjør det mulig for meg å huske alle sammen?

'''Jeg har alt i hodet. Passer på å ha passord som er like enkelte steder og rulere mellom tre-fire forskjellige. Pinkoder er ikke noe problem''

Imponert, ja! Det klarer ikke jeg.

Ikke bare skal jeg huske mange private pinkoder og passord, jeg har også en mengde tilknyttet jobben. Enkelte bruker jeg kanskje bare et par ganger i året og slike klarer jeg bare ikke huske på.

Jeg har en folder på en webmail-konto hvor jeg har de aller fleste passord og pinkoder som jeg ikke har i hodet. I tillegg har jeg diverse annen info jeg kan ha bruk for, personnummer og passnummerfor meg selv og barna, samt masse annet.

[Gjest Elextra]

Ah, da skjønte jeg det forsåvidt egentlig, har bare aldri brukt det ordet. :-)

Men er det bedre mht hacking, da?

''Men er det bedre mht hacking, da?''

Det er vel ikke umulig å hacke denne mailkontoen og finne passordene, men det skal mye til. Den er jo ikke engang tiknyttet navnet mitt. Men umulig er det sikkert ikke.

Men i motsetning til en konto tilknyttet en pc vil ikke noen komme inn på denne mailkontoen ved å stjele pc'en min.

[Gjest Elextra]

Ser at den kan misforstås. Poenget mitt er at jeg tror ALLE kan falle for noen, få lyst på et eventyr eller en fling i løpet av et langt liv. Ved å ha ting skjult, ved å leve et parallelt liv, tror jeg det er mye lettere å la slike ønsker få utløp.

Jeg _ønsker_ ikke å falle for noen, jeg _ønsker_ ikke å få varme følelser for noen, og jeg ser at det å heller ikke ha muligheten til det gjør at jeg ikke søker mot det.

''Poenget mitt er at jeg tror ALLE kan falle for noen, få lyst på et eventyr eller en fling i løpet av et langt liv. Ved å ha ting skjult, ved å leve et parallelt liv, tror jeg det er mye lettere å la slike ønsker få utløp.''

Ser ikke helt hva dette har med passord å gjøre.

Vi har hver våre pc'er og hver våre passord og e-postkontoer, og vi kikker ikke i hverandres, men det betyr ikke at vi skjuler ting for hverandre. Vi går ofte fra pc og mobil uten tanke på at den andre da kan lese e-poster og sms, noe som selvfølgelig er mulig.

[morsan]

''Hva gjør dere?''

Jeg har alt i hodet. Passer på å ha passord som er like enkelte steder og rulere mellom tre-fire forskjellige. Pinkoder er ikke noe problem.

Kanskje det er alderen min som gjør det mulig for meg å huske alle sammen?

Jeg har ikke noe problem å huske passord til mailkonto eller nettsteder som jeg benytter relativt ofte, men vi har også brukernavn og passord til en rekke steder som benyttes nesten aldri, slik som f eks Fjellinjen (bomringen rundt Oslo), Statens lånekasse (den gang jeg hadde studielån*S*) og ørten andre nettsteder som benyttes en gang hvert jubelår. For disse stedene må jeg bare ha passordene nedskrevet.

[morsan]

Jeg tror vi bare kan konkludere med at du er smartere enn meg... Det der er jeg ikke skrudd sammen for å fikse, selv om jeg også har gamle telefonnummer i hodet. Tror jeg kan ta alle mine klassevenners telefonnummer fra 1982 på rams! He-he. Ikke at jeg trenger dem, de har alle flytta hjemmefra (heldigvis), men tallene der sitter.

Som sagt, jeg greier jo noen, da, men det er disse man ikke bruker absolutt i det daglige jeg ikke fikser.

''Tror jeg kan ta alle mine klassevenners telefonnummer fra 1982 på rams! He-he. Ikke at jeg trenger dem, de har alle flytta hjemmefra (heldigvis), men tallene der sitter.''

Samme her, men det er jo ikke så rart, da. Den gang måtte vi jo huske nummerne, hvis man ikek ville drasse rundt med en adressebok i lomma. Veske brukte jeg ikke, så eneste muligheten var å lære dem.

Nå har jeg jo med mobilen over alt, og da blir det til at jeg ikke gidder å huske telefonnumre lenger. Dessuten har jo folk nå ørten telefonnumre. Før var det kun ett per familie, nå har man en mobiltelefon hver + ofte også hustelefon....

Jeg kunne langt flere telefonnumre utenat før enn jeg kan nå, og jeg tror ikke det har med alderen å gjøre, men tiden vi lever i :-)