Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Elextra
Skrevet

''Tror jeg kan ta alle mine klassevenners telefonnummer fra 1982 på rams! He-he. Ikke at jeg trenger dem, de har alle flytta hjemmefra (heldigvis), men tallene der sitter.''

Samme her, men det er jo ikke så rart, da. Den gang måtte vi jo huske nummerne, hvis man ikek ville drasse rundt med en adressebok i lomma. Veske brukte jeg ikke, så eneste muligheten var å lære dem.

Nå har jeg jo med mobilen over alt, og da blir det til at jeg ikke gidder å huske telefonnumre lenger. Dessuten har jo folk nå ørten telefonnumre. Før var det kun ett per familie, nå har man en mobiltelefon hver + ofte også hustelefon....

Jeg kunne langt flere telefonnumre utenat før enn jeg kan nå, og jeg tror ikke det har med alderen å gjøre, men tiden vi lever i :-)

''Nå har jeg jo med mobilen over alt, og da blir det til at jeg ikke gidder å huske telefonnumre lenger. ''

Jeg bruker mest mobil og klarer ikke engang huske mitt eget fasttelefonnummer. Haha!

  • Svar 75
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • morsan

    8

  • Glimtipper

    7

  • Lillemus

    4

  • nick

    4

Mest aktive i denne tråden

Skrevet

''Nå har jeg jo med mobilen over alt, og da blir det til at jeg ikke gidder å huske telefonnumre lenger. ''

Jeg bruker mest mobil og klarer ikke engang huske mitt eget fasttelefonnummer. Haha!

He he... Vi har samme fasttelefonnummer som min mann hadde da jeg traff han i 1989, så jeg har hatt god tid til å lære meg det.

Jeg er generelt sett flinkere til å huske fasttelefoner - trolig fordi det oftere ringes fra hjemmetelefonen, og da har jeg ikke alltid mobiltelefonen innen armlengdes avstand (har ikke tlf-register på fasttelefonene).

Pluss at fasttelefoner er bygd opp over samme lest for folk i samme kommune.

jeg kan iallfall numrene til våre foreldre og søsken, samt til noen venner av sønnen - venner som han har hatt i mange, mange år....;-)

Skrevet

''Nå har jeg jo med mobilen over alt, og da blir det til at jeg ikke gidder å huske telefonnumre lenger. ''

Jeg bruker mest mobil og klarer ikke engang huske mitt eget fasttelefonnummer. Haha!

Jeg skrev at vårt tlf nr er det samme som husbonden hadde i 1989, men det er ikke helt riktig: Kun de siste 6 tallene hadde han i '89, da de to første ble lagt til da man kuttet ut retningsnumrene i ca '93.

:-)

Gjest Åpenhet er viktig
Skrevet

''Tror jeg kan ta alle mine klassevenners telefonnummer fra 1982 på rams! He-he. Ikke at jeg trenger dem, de har alle flytta hjemmefra (heldigvis), men tallene der sitter.''

Samme her, men det er jo ikke så rart, da. Den gang måtte vi jo huske nummerne, hvis man ikek ville drasse rundt med en adressebok i lomma. Veske brukte jeg ikke, så eneste muligheten var å lære dem.

Nå har jeg jo med mobilen over alt, og da blir det til at jeg ikke gidder å huske telefonnumre lenger. Dessuten har jo folk nå ørten telefonnumre. Før var det kun ett per familie, nå har man en mobiltelefon hver + ofte også hustelefon....

Jeg kunne langt flere telefonnumre utenat før enn jeg kan nå, og jeg tror ikke det har med alderen å gjøre, men tiden vi lever i :-)

Det har du nok helt rett i.

Gjest Åpenhet er viktig
Skrevet

''Poenget mitt er at jeg tror ALLE kan falle for noen, få lyst på et eventyr eller en fling i løpet av et langt liv. Ved å ha ting skjult, ved å leve et parallelt liv, tror jeg det er mye lettere å la slike ønsker få utløp.''

Ser ikke helt hva dette har med passord å gjøre.

Vi har hver våre pc'er og hver våre passord og e-postkontoer, og vi kikker ikke i hverandres, men det betyr ikke at vi skjuler ting for hverandre. Vi går ofte fra pc og mobil uten tanke på at den andre da kan lese e-poster og sms, noe som selvfølgelig er mulig.

Det var vel som svar på at noen reagerte på _hvorfor_ vi har full åpenhet om hverandres passord.

Skrevet

''Nå har jeg jo med mobilen over alt, og da blir det til at jeg ikke gidder å huske telefonnumre lenger. ''

Jeg bruker mest mobil og klarer ikke engang huske mitt eget fasttelefonnummer. Haha!

''Jeg bruker mest mobil og klarer ikke engang huske mitt eget fasttelefonnummer. Haha!''

Jeg klarer bare ikke å lære meg mobilnummeret til kjæresten og jeg har prøvd og prøvd! Han har latt som han var opprørt over det, men han har ikke noe han skulle sagt - i ettermiddag var han ikke sikker på hvordan jeg staver etternavnet mitt! Vi har vært sammen i 4,5 år da... *Hehe*

Gjest Ulvinnen
Skrevet

Her er det faktisk enveis. Jeg vet ikke hvilke passord min mann bruker, så jeg kan ikke gå inn på hans brukere. Jeg har aldri savnet å ha det heller.

Men min mann vet hvilke tre passord jeg bruker rundt forbi, så om han vil kan han gå inn på alt. Men jeg kan ikke tenke meg at han gjør det, har aldri opplevd noe som tyder på det. Han er heldigvis hverken kontrolerende eller sjalu.

Skrevet

Vi har noen faste passord vi bruker sånn rundt omkring.

Så vi kan få tilgang til hverandres steder på pc/nett, men det har vi aldri gjort, i alle fall ikke jeg. Han vet jeg er her inne på DOL, men bryr seg ikke om det.

Skrevet

Jeg har aldri sjekket hva mannen driver med på nett, kan aldri tenke meg at han har sjekket meg heller. Vi har hver vår pc men låner gjerne hverandres i blant, uten at det noengang har vært et tema hvorvidt den ene da er troende til å snoke i den andres saker.

Har egentlig ikke tenkt over dette med åpenhet kontra lukkede brukerkontoer. Her har vi tilgang til hverandres, men sjekker hverandre ikke.

Hvis din kjære tidligere har kunnet bruke ditt område og nå plutselig er utestengt, skjønner jeg imidlertid at hun får nerver. Du sier grunnen til at du har stengt henne ute er at hun fotfølger deg. Det gjør hun jo tydeligvis fordi hun er usikker. Du tror hun blir tryggere av å bli blokkert??

Jeg tror du nettopp har gjort problemet hundre ganger verre. Det er kjipt å bli fotfulgt, men hun kommer til å gå lei av det også. Når hun har sjekket deg en million ganger og du fortsatt har rent mel i posen roer hun seg av seg selv. Totalt sett kommer dere bedre ut av det på den måten tror jeg.

Skrevet

Jeg har aldri sjekket hva mannen driver med på nett, kan aldri tenke meg at han har sjekket meg heller. Vi har hver vår pc men låner gjerne hverandres i blant, uten at det noengang har vært et tema hvorvidt den ene da er troende til å snoke i den andres saker.

Har egentlig ikke tenkt over dette med åpenhet kontra lukkede brukerkontoer. Her har vi tilgang til hverandres, men sjekker hverandre ikke.

Hvis din kjære tidligere har kunnet bruke ditt område og nå plutselig er utestengt, skjønner jeg imidlertid at hun får nerver. Du sier grunnen til at du har stengt henne ute er at hun fotfølger deg. Det gjør hun jo tydeligvis fordi hun er usikker. Du tror hun blir tryggere av å bli blokkert??

Jeg tror du nettopp har gjort problemet hundre ganger verre. Det er kjipt å bli fotfulgt, men hun kommer til å gå lei av det også. Når hun har sjekket deg en million ganger og du fortsatt har rent mel i posen roer hun seg av seg selv. Totalt sett kommer dere bedre ut av det på den måten tror jeg.

Dette har pågått i ca 7 år, så det er ikke noe som roer seg.

Skrevet

Monsen og jeg møttes på nettet.

Vi kan begge sitte på nettet midt i stua, og ingen av oss ville finne på å mistenke den andre for å gjøre noe uærlig. Vi vet begge at den andre bruker nettet til ting den andre rett og slett ikke er interessert I...for hans del er det mye prat om programmering, og jeg liker å lese eventyr-historier og spille rpg. Det føles det samme om han kikker på skjermen min som om han skulle lese over skuldra mi i ei bok...irriterende, men ikke invaderende.

Er sheila kanskje ikke vant til å bruke nettet selv? Høres det skremmende og ukjent ut for henne?

Neida, hun bruker nettet selv, men vi er på forskjellige kloder nettmessig. Det er vi i RL også.

Hun har det med å lese over skulderen på meg, og det føler jeg som om hun skulle lese et privat brev jeg holdt på å skrive. Sånn er det uansett om det bare er DOLsurr jeg holder på med.

Skrevet

Jeg kommer ikke engang inn på pc'n til min kjære for han har fingeravtrykk-gjenkjenning for å kunne bruke den! *Hehe* Men jeg får låne den om jeg spør da, da åpner han den for meg.

Mailen hans har jeg ikke peiling på, hva skal jeg der inne å gjøre? Men om jeg tidligere hadde hatt fullt innsyn og han brått hadde nektet så hadde jeg vel begynt å stusse litt.

Jeg innførte passord og separate brukerkontoer siden vi har èn PC som brukes av oss + eventuelle gjester.

Jer er rett og slett pisselei av at hun sjekker (jeg vet) min mail og hvilke sider jeg besøker. Det er, og har aldri vært noe muffens med det jeg gjør på nett, men jeg har fått nok.

Jeg sidestiller dette med å åpne andres brev. Man gjør det bare ikke. Enkelt og greit.

Skrevet

Jeg innførte passord og separate brukerkontoer siden vi har èn PC som brukes av oss + eventuelle gjester.

Jer er rett og slett pisselei av at hun sjekker (jeg vet) min mail og hvilke sider jeg besøker. Det er, og har aldri vært noe muffens med det jeg gjør på nett, men jeg har fått nok.

Jeg sidestiller dette med å åpne andres brev. Man gjør det bare ikke. Enkelt og greit.

Jeg er enig med deg altså, man sjekker ikke andres mail enkelt og greit, men det er litt annerledes å legge inn passord og nekte den andre tilgang når det tidligere har vært helt åpent enn om man hadde hatt passord fra starten av.

Min kjære har ikke tilgang til min bruker på maskina mi og i går la jeg inn nytt passord også. *Hehe* Men det var fordi han opprettet en egen bruker for ungene mine og siden de vet mitt gamle passord måtte jeg opprettet et nytt. Og da valgte jeg et passord han ikke vet, må ha et jeg husker og da valgte jeg mitt standardpassord som ingen andre enn jeg selv vet om.

Skrevet

''men hadde min mann krevd at han skulle lese det jeg har skrevet på DOL feks, ville jeg nektet det. LITT privatliv må en jo ha,,''

Så "hele Norge" kan få lese - bare ikke han? ;-)

Jeg tror ikke min mann noensinne har vært her inne og lest, men han vet jeg er her, og han ville nok fort gjenkjent meg sel om han ikke kjenner nicket mitt...:-)

Forhåpentligvis er det ingen i Norge som vet hvem "trollemor;o)" er.

Jeg vil ikke at noen skal vite hvem jeg er. Ikke fordi det jeg skriver er så hemmelig, men fordi jeg bare vil være et nick.

Skrevet

Jeg er enig med deg altså, man sjekker ikke andres mail enkelt og greit, men det er litt annerledes å legge inn passord og nekte den andre tilgang når det tidligere har vært helt åpent enn om man hadde hatt passord fra starten av.

Min kjære har ikke tilgang til min bruker på maskina mi og i går la jeg inn nytt passord også. *Hehe* Men det var fordi han opprettet en egen bruker for ungene mine og siden de vet mitt gamle passord måtte jeg opprettet et nytt. Og da valgte jeg et passord han ikke vet, må ha et jeg husker og da valgte jeg mitt standardpassord som ingen andre enn jeg selv vet om.

''Jeg er enig med deg altså, man sjekker ikke andres mail enkelt og greit, men det er litt annerledes å legge inn passord og nekte den andre tilgang når det tidligere har vært helt åpent enn om man hadde hatt passord fra starten av.''

Men hun har jo brutt tilliten hans gjentatte ganger ved å faktisk benytte seg av adgangen til e-mailen hans. Da har han rett til å beskytte seg selv og sitt privatliv.

Skrevet

Jeg utlerer ikke passord til partneren. Litt privatliv må jeg ha lov til å ha.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...