Innavl

[Gjest Få barn]

Er det stor sansynlighet for å få unger med misdannelser hvis det er mye innavl i slekten ?

[laban]

Misdannelser er ikke det vanligste. Men dersom det finnes arvelig sykdom i begge familier, øker risikoen for at barnet før den.

Innavl er ikke noe annet enn dobbelt sett med relativt like gener. Er genene helt fine, betyr det lite. Men mennesker har så kompliserte gener at mange av oss har smådefekter vi aldri får vite om. Naturen ordner det slik at de "overkjøres" av friske gener fra partneren når vi får barn. Men det går ikke i lengden dersom genene er for like.

I kulturer der det f.eks. er mange som får barn med egne søskenbarn, kan dette gå bra for de aller fleste familier. Men de slektene som er bærere av en arvelig sykdom, kan bli svært hardt rammet, i den betydning at forekomsten av sykdommen blir mye større der enn hva som er normalt.

Noen ganger skjer jo det samme med to som absolutt ikke er i slekt og som ikke har visst om at de er bærere av en alvorlig sykdom. Tilfeldigvis får de barn med en annen bærer, og dermed kan f.eks. to av tre barn få en veldig sjelden lidelse.

Gammeldagse påstander av typen "han er litt rar, men det er ikke noe rart, så mye innavl det er i den slekta" er det ofte ikke noe sannhet i.

[Gjest Vet]

Hvis to i veldig nær slekt får barn sammen, så kan det blir misdannelser, ja. Eller psykisk utviklingshemming. Jeg vet om et tilfelle der en forelder fikk barn med barnet sitt. Avkommet er sterkt psykisk utviklingshemmet.

[Gjest inngifte]

Det er en del nyere forskning på dette - men søk på "inngifte" for å få gode treff, "innavl" brukes mest om dyr.

[Katt-ja]

Hvis to i veldig nær slekt får barn sammen, så kan det blir misdannelser, ja. Eller psykisk utviklingshemming. Jeg vet om et tilfelle der en forelder fikk barn med barnet sitt. Avkommet er sterkt psykisk utviklingshemmet.

'' Jeg vet om et tilfelle der en forelder fikk barn med barnet sitt. Avkommet er sterkt psykisk utviklingshemmet.''

Et sånt tilfelle kjenner jeg også (ikke sterkt hemmet, men lettere). Jeg tror imidlertid ikke det er verdens beste oppvekstmiljø i en familie hvor slikt forekommer - så det behøver jo ikke være et bevis på genmessig arvefeil...

[laban]

'' Jeg vet om et tilfelle der en forelder fikk barn med barnet sitt. Avkommet er sterkt psykisk utviklingshemmet.''

Et sånt tilfelle kjenner jeg også (ikke sterkt hemmet, men lettere). Jeg tror imidlertid ikke det er verdens beste oppvekstmiljø i en familie hvor slikt forekommer - så det behøver jo ikke være et bevis på genmessig arvefeil...

Dessuten er det et ganske ekstremt eksempel på "innavl" når man får barn med egne barn. Da er det liksom ikke normaltilfeller av inngifte lenger.

[løvinne71]

Sjansen er ihvertfall betydelig større, såvidt jeg vet.

Regner med at det også spiller en vesentlig rolle HVOR nært beslektet foreldrene er. Og om innavl har forekommet i slekten tidligere.

I kulturer der man kan velge partnere selv, så er vel dette neppe noe stort problem?

Jeg tror de fleste "normale" mennesker er litt "immune" mot å tiltrekkes seksuellt av nær familie og slektninger. Vi er jo også oppdratt til å tenke at dette er "feil"

Søskenbarn er vel de nærmeste slektninger som kan gifte seg i følge norsk lov.

[Gjest av gode grunner]

Misdannelser er ikke det vanligste. Men dersom det finnes arvelig sykdom i begge familier, øker risikoen for at barnet før den.

Innavl er ikke noe annet enn dobbelt sett med relativt like gener. Er genene helt fine, betyr det lite. Men mennesker har så kompliserte gener at mange av oss har smådefekter vi aldri får vite om. Naturen ordner det slik at de "overkjøres" av friske gener fra partneren når vi får barn. Men det går ikke i lengden dersom genene er for like.

I kulturer der det f.eks. er mange som får barn med egne søskenbarn, kan dette gå bra for de aller fleste familier. Men de slektene som er bærere av en arvelig sykdom, kan bli svært hardt rammet, i den betydning at forekomsten av sykdommen blir mye større der enn hva som er normalt.

Noen ganger skjer jo det samme med to som absolutt ikke er i slekt og som ikke har visst om at de er bærere av en alvorlig sykdom. Tilfeldigvis får de barn med en annen bærer, og dermed kan f.eks. to av tre barn få en veldig sjelden lidelse.

Gammeldagse påstander av typen "han er litt rar, men det er ikke noe rart, så mye innavl det er i den slekta" er det ofte ikke noe sannhet i.

>

Det stemmer faktisk ikke. Det er økt sjanse for forstyrrelser når to som er i slekt med hverandre får barn. Dette ser man også mye av i kulturer (også i Norge) der det er vanligere at feks søskenbarn får barn sammen.

[laban]

>

Det stemmer faktisk ikke. Det er økt sjanse for forstyrrelser når to som er i slekt med hverandre får barn. Dette ser man også mye av i kulturer (også i Norge) der det er vanligere at feks søskenbarn får barn sammen.

Jeg tenkte ikke på "ordentlige" diagnoser, men mer sleivete påstander. Og jeg utelukket ikke at det kan forekomme, jeg mente at sånt ofte bare er synsing.

Men jeg ser at jeg ikke uttrykte meg særlig presist og kunne med fordel ha sløyfet hele bemerkningen.

[Dorthe]

Man ser jo det på pakistanere som får barn med søskenbarnet sitt. Bare i gården her er det tre familier med multifunsjonshemmede barn og to i gården ved siden av.

[Axcia]

Man ser jo det på pakistanere som får barn med søskenbarnet sitt. Bare i gården her er det tre familier med multifunsjonshemmede barn og to i gården ved siden av.

^^ det er flere ting som er bort i hur og heim i den kulturen der.

[fresja]

Sjansen er ihvertfall betydelig større, såvidt jeg vet.

Regner med at det også spiller en vesentlig rolle HVOR nært beslektet foreldrene er. Og om innavl har forekommet i slekten tidligere.

I kulturer der man kan velge partnere selv, så er vel dette neppe noe stort problem?

Jeg tror de fleste "normale" mennesker er litt "immune" mot å tiltrekkes seksuellt av nær familie og slektninger. Vi er jo også oppdratt til å tenke at dette er "feil"

Søskenbarn er vel de nærmeste slektninger som kan gifte seg i følge norsk lov.

Nei, men kan gifte seg med sin tante eller onkel. Har hørt om en som giftet seg med onkelen, og det var en kjødelig onkel, ikke eksmannen til tanta.

[hidi, the scorpion]

Nei, men kan gifte seg med sin tante eller onkel. Har hørt om en som giftet seg med onkelen, og det var en kjødelig onkel, ikke eksmannen til tanta.

''Nei, men kan gifte seg med sin tante eller onkel.''

Så jeg kunne gifte meg med min mors bror eller min fars bror? Det er da incest!

[fresja]

Jeg leser mye bygdebøker, og der er mange eksempler på slektninger som nesten bare har fått syke barn, hvorav mange døde små. Verst var det om det var inngifte i generasjoner.

Var det ikke Meidellslekten i Rosedal som omtrent døde ut, fordi de bare giftet seg innen slekten. Det kunne ikke gifte seg med "vanlige folk!.

[hidi, the scorpion]

Jeg leser mye bygdebøker, og der er mange eksempler på slektninger som nesten bare har fått syke barn, hvorav mange døde små. Verst var det om det var inngifte i generasjoner.

Var det ikke Meidellslekten i Rosedal som omtrent døde ut, fordi de bare giftet seg innen slekten. Det kunne ikke gifte seg med "vanlige folk!.

''Var det ikke Meidellslekten i Rosedal som omtrent døde ut, fordi de bare giftet seg innen slekten. Det kunne ikke gifte seg med "vanlige folk!.''

Hadde ikke forundret meg en plass! Innavl, er ikke naturlig, men du finner det ofte i grupper, som ikke har mye kontakt med andre, og avkommet vil bli svakere og svakere, fordi de ikke tilføres nye og sterkere gener.... Man ser det både hos mennesker og dyr.

[fresja]

''Nei, men kan gifte seg med sin tante eller onkel.''

Så jeg kunne gifte meg med min mors bror eller min fars bror? Det er da incest!

Innavl var drøftet her i gjor en gang, og da fant en fram loven der det står at det kun er ulovlig å gifte seg med noen i opp- eller nedadgående linje. Du kan ikke gifte deg med din far, bestefar, sønn eller barnebarn.

Fram til 1800 måtte f.eks. tremenninger søke fylket om lov til å gifte seg. Man kunne heller ikke gifte seg med nære slektninger av sin avdøde mann.

[hidi, the scorpion]

Innavl var drøftet her i gjor en gang, og da fant en fram loven der det står at det kun er ulovlig å gifte seg med noen i opp- eller nedadgående linje. Du kan ikke gifte deg med din far, bestefar, sønn eller barnebarn.

Fram til 1800 måtte f.eks. tremenninger søke fylket om lov til å gifte seg. Man kunne heller ikke gifte seg med nære slektninger av sin avdøde mann.

Men kunne man gifte seg med sin mors bror?

[fresja]

Men kunne man gifte seg med sin mors bror?

Ja, man kan gifte seg med sin mors bror, eller sin fars bror.

Hun som gjorde det er i dag minst 80 år, om hun lever. Tror ikke det er mange eksempler.

Lovendring har vært drøftet, ikke minst pga innvandrere.

[hidi, the scorpion]

Ja, man kan gifte seg med sin mors bror, eller sin fars bror.

Hun som gjorde det er i dag minst 80 år, om hun lever. Tror ikke det er mange eksempler.

Lovendring har vært drøftet, ikke minst pga innvandrere.

''Lovendring har vært drøftet, ikke minst pga innvandrere.''

Innvandrere eller ikke, den loven bør forandres...!

Æsj!

[Janna]

>

Det stemmer faktisk ikke. Det er økt sjanse for forstyrrelser når to som er i slekt med hverandre får barn. Dette ser man også mye av i kulturer (også i Norge) der det er vanligere at feks søskenbarn får barn sammen.

Jeg er enig. Bestemora til mannen min giftet seg med søskenbarnet sitt. Før i tiden fikk ofte hver familie 6-12 barn, og noen få tette familier kunne danne ei bygd.

De fikk fire barn. To normale og to "lettere" psykisk utviklingshemmede ( de bor for seg selv og klarer seg, men får noe hjelp) Ingen tvil om de ikke er normale